Denne artikkelen handler ikke egentlig om fond. Den handler om oss — om hvordan tusenvis av norske spareavtaler, i sum, oppfører seg som én stor organisme når verden blir urolig. Gjennom 2026 har vi fått servert det ene dramaet etter det andre: frykt for en KI-boble i januar og februar, uro rundt Donald Trumps tollutspill, geopolitisk spenning i Midtøsten, rekordhøye gullpriser, en europeisk opprustning uten sidestykke — og eksperter som med jevne mellomrom har fortalt oss hva vi burde gjøre med sparepengene våre.
Jeg har fulgt fondsmarkedet i mange år, og har lenge hatt en mistanke om at norske fondskunder — akkurat som investorer flest — har en snev av saueflokk-mentalitet: vi kjøper gjerne det som nettopp har steget, og selger gjerne det som nettopp har falt (eller sluttet å stige like fort). I denne artikkelen har jeg forsøkt å teste akkurat den hypotesen, måned for måned gjennom 2026.
📖 Lesetid: ca. 16 minutter. Artikkelen er skrevet med støtte fra AI-verktøyet Claude, basert på data ChatGPT og CoPilot har sanket, og som jeg har bedt Claude analysere og strukturere. Artikkelbildet er generert av Gemini.
📊 Overblikk over materialet - og hva det IKKE er
Før vi går videre, en viktig presisering: dette er ikke offisiell, komplett bransjestatistikk. Det finnes ingen sentral database der «Norges mest kjøpte fond måned for måned» ligger fritt tilgjengelig. Det jeg har gjort er å samle inn de månedlige topplistene over mest kjøpte og mest solgte fond som Nordnet, DNB og Kron selv har publisert i sin åpne, eksterne kommunikasjon — nyhetsbrev, artikler og innsikt rettet mot markedet — for perioden januar til august 2026.
Datasettet består av 465 linjer fordelt på:
- Nordnet: nettokjøpt/nettosolgt topp 10, stort sett komplett for januar–juli, delvis for august
- DNB: nettokjøpt/nettosolgt topp 10, men med hull — mars og juli mangler helt i det jeg har klart å finne, og enkelte andre måneder er kun delvis verifisert
- Kron: her er kildene mest omfattende, med separate lister for aktivt forvaltede fond og indeksfond (topp 20 kjøpt) samt én samlet salgsliste (topp 10), stort sett komplett for hele perioden
Totalt dukker 169 unike fond opp i materialet. Det er med andre ord et øyeblikksbilde — ikke en komplett statistikk — men det er godt nok til å lete etter mønstre. Og mønstrene som dukker opp er, synes jeg, både gjenkjennelige og litt overraskende.
🔁 Gjengangerne: Dette kjøper nordmenn måned etter måned
Noen fond er rett og slett faste inventar på kjøpslistene, uke ut og uke inn. Øverst tronet KLP AksjeGlobal Indeks, som dukket opp på en kjøpsliste hos minst én av de tre aktørene i 15 av de registrerte månedsobservasjonene — oftere enn noe annet fond i hele materialet. Rett bak følger Heimdal Høyrente (12), en et høyrentefond som har vært en fast gjenganger hos både Nordnet og Kron.
De andre faste gjengangerne på kjøpssiden er i stor grad fond man forbinder med spareavtaler snarere enn spekulasjon: brede indeksfond (DNB Global Indeks, Nordnet Global Indeks, Kron Indeks Global, KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks) og rentefond/kredittfond (Holberg Kreditt, Storebrand Kort Kreditt). Det er ikke overraskende — dette er nettopp fondene som ligger i de fleste automatiserte spareavtaler, og som derfor statistisk sett nesten er nødt til å havne øverst på kjøpslistene måned etter måned, uansett hva som skjer i verden.
Det er et viktig poeng jeg kommer tilbake til: en del av det som ser ut som «populært» i disse listene, er rett og slett automatisert disiplin — ikke saueflokk. Men ikke alt.
🔄 Fra kjøpsliste til salgsliste — og noen ganger tilbake igjen
Her blir det mer interessant. Hele 39 av de 169 fondene i materialet — nesten hvert fjerde fond som er nevnt i det hele tatt — har i løpet av årets åtte måneder klart kunststykket å stå på både en kjøpsliste og en salgsliste hos minst én aktør. Noen eksempler:
- DNB Teknologi: solgt hos Nordnet og Kron i januar–mars, kjøpt av de samme aktørene i april–juni, solgt igjen i august.
- DNB Nuclear Energy: kjøpt av alle tre aktørene i februar–mars, solgt av alle tre fra mai og ut sommeren.
- AuAg Silver Bullet: kjøpt av både Nordnet og DNB i januar, solgt gjentatte ganger fra mars til juli.
- Heimdal Utbytte: kjøpt av Nordnet fire måneder på rad (januar–april), solgt tre måneder på rad rett etter (mai–juli).
- KLP AksjeGlobal Indeks: solgt av Kron i januar — men kjøpt av Kron hver eneste måned fra mars til august.
Dette er ikke tilfeldig støy. Det er et mønster av kunder som snur relativt raskt, gjerne i takt med hverandre og på tvers av flere plattformer samtidig.
💻 Teknologi: Solgt i uroen, kjøpt i rallyet
Ingen sektor illustrerer flokk-atferden bedre enn teknologi. Tidlig i 2026 var frykten for en «KI-boble» et fast innslag i nyhetsbildet — Mange advarte om risikoen for brå korreksjoner, og en mye omtalt rapport i slutten av februar bidro til uro i det amerikanske aksjemarkedet. Norske fondskunder fulgte tydelig med:
Kundene solgte teknologifond gjennom hele den urolige starten på året — og kjøpte dem tilbake for fullt idet markedet roet seg og AI-rallyet fortsatte utover våren og sommeren. Det er nesten en lærebok-illustrasjon av å selge i bunnen av uroen og kjøpe i den påfølgende oppgangen.
🌍 Globalt, Norge, Europa og fremvoksende markeder — men ikke USA alene
Ser vi på geografisk eksponering, tegner det seg et tydelig, og litt paradoksalt, bilde:
Rendyrkede USA-indeksfond er nesten utelukkende å finne på salgslistene (17 salgsobservasjoner mot bare 3 kjøp), mens Norge/Norden og fremvoksende markeder er tydelig nettokjøpt. Det kan se ut som en bevisst rotasjon vekk fra amerikansk enkelteksponering — kanskje drevet av usikkerhet rundt Trumps handelspolitikk og en svakere dollar.
Her ligger det litt ironi: de «globale» indeksfondene som er desidert mest kjøpt i hele materialet, har typisk 60–70 prosent USA-eksponering i praksis. Så mens kundene tilsynelatende «rømmer» fra rendyrkede USA-fond, øker de samtidig sin indirekte USA-eksponering gjennom de brede, globale fondene de heller putter pengene i. Man skal lete etter USA i utgangen, men finner den likevel i det man kjøper på vei ut.
Norge som «trygg havn». Ser vi nærmere på når på året norske fond ble kjøpt mest, faller mye av det tidlig — i vinterens mest urolige måneder, med krig i Midtøsten og høy oljepris. Det er en forståelig reaksjon: vi kjenner Equinor, vi kjenner norske banker, og en høy oljepris gjør naturlig nok Oslo Børs mer attraktiv der og da. Men det er verdt å minne om at «norsk» ikke automatisk betyr «lav risiko». Oslo Børs er tungt konsentrert om energi, sjømat, shipping og finans — en helt annen og til dels mer konsentrert risiko enn den brede spredningen man får i et globalt indeksfond. Når Norge stiger kraftig mens verden for øvrig faller, er det fristende å tenke at «Norge fungerer». Det kan være vel så treffende å spørre om det egentlig bare er oljeprisen som fungerer akkurat da.
Dette er for øvrig en klassisk feilslutning eksperter E24 har snakket med trekker frem: vi har en tendens til å investere for mye i markeder vi kjenner — den såkalte «home bias»-effekten. Mange tror også at det å eie mange fond automatisk gir bedre spredning. Det stemmer ikke nødvendigvis: ti fond kan fint eie mange av de samme selskapene og være eksponert mot de samme sektorene, mens ett bredt globalt indeksfond ofte gir langt større reell geografisk og sektormessig spredning enn en hel «samling» av smale temafond og hjemlige favoritter.
🥇🛡️⚛️ Gull, forsvar og kjernekraft: Kjøpt på toppen, solgt i etterkant?
Verdt å merke seg først: KI-fortellingen strekker seg langt utover rene teknologifond. Den samme historien om enorme datasentre og skyhøyt strømbehov har vært en gjenganger i argumentasjonen for kjernekraft gjennom 2026 — «KI trenger strøm, strøm trenger kjernekraft» er blitt en vanlig kortslutning i mange investeringsartikler. Det betyr at teknologi- og kjernekraftfond til dels har vært drevet av samme underliggende fortelling, og derfor også kan rammes av samme mekanisme når fortellingen snur: har det gått bra lenge, kommer gevinstsikringen fort.
Sir John Templeton sa det treffende: «Bull markets are born on pessimism, grow on skepticism, mature on optimism, and die on euphoria.» Tre temaer i årets datamateriale følger dette mønsteret nesten slavisk — og de har fellestrekk som er verdt å dvele ved:
- Gull og sølv. Gullprisen satte 53 nye rekorder gjennom 2025 og fortsatte opp mot historiske toppnivåer på over 5 600 dollar per unse i januar 2026, delvis drevet av en svakere dollar og Trumps gjentatte tollutspill. Nettopp i januar kjøpte både Nordnet- og DNB-kunder gull- og sølvfond som AuAg Silver Bullet, Franklin Gold & Precious Metals og BlackRock World Gold Fund. Utover våren, da gullprisen falt tilbake mot 4 600–4 800 dollar i en kraftig korreksjon, ble de samme fondene solgt — gjentatte ganger, hos alle tre aktørene.
- Europeisk forsvar. Europeiske forsvarsaksjer fikk sin beste årsstart noensinne i januar 2026, drevet av eskalerende geopolitisk spenning og løfter om kraftig opprustning. DNB European Defence ble kjøpt av alle tre aktørene i januar — rett i starten av rallyet. Fra april og ut sommeren ble det samme fondet solgt, måned etter måned, hos Nordnet, DNB og Kron. Kron-kundene solgte det hele fem måneder på rad (april–august).
- Kjernekraft. Samme historie: DNB Nuclear Energy/Kjernekraft kjøpt av alle tre aktørene i januar–mars, solgt av alle tre fra mai og utover.
Fellesnevneren er slående: kundene kom inn i alle tre temaene tidlig i et rally, og solgte seg ut etter at det kraftigste av oppgangen allerede var tatt ut — i gull og sølv sitt tilfelle rett før en betydelig korreksjon. Det er vanskelig å si sikkert uten eksakte avkastningstall for hver fondsandel, men mønsteret i tidspunktene peker klart i retning av at mange har kommet sent til festen og gått tidlig hjem fra den påfølgende bakrusen.
💰 Rentefond: Skattereform ga jevn strøm av kjøp
Charlie Munger skal ha sagt at «mimicking the herd invites regression to the mean» — men rentefond i 2026 er faktisk historien om noe annet enn flokkmentalitet: et strukturelt skifte. Fra 1. januar 2026 innførte regjeringen nye skatteregler som gjør at rentefond ikke lenger beskattes løpende år for år, men først når andelene selges — akkurat som aksjefond. Det gjør rentefond langt mer konkurransedyktige mot både bankinnskudd og skattemessig ugunstige ordninger fra tidligere år.
Dette gjenspeiles tydelig i tallene: høyrentefond, obligasjonsfond og likviditetsfond utgjorde nesten en fjerdedel av samtlige kjøpsobservasjoner i materialet (72 av 293), og var kjøpt langt oftere enn solgt i samtlige av de åtte månedene. Interessant nok var Kron-kundenes «aktive» kjøp i stor grad ikke aksjefond i det hele tatt, men nettopp rentefond og kredittfond som Heimdal Høyrente, Holberg Kreditt og Storebrand Kort Kreditt - de tre mest kjøpte «aktive» fondene hos Kron gjennom hele perioden. Her er det ikke frykt eller eufori som styrer, men et regelverk som faktisk endret insentivene.
📈 Momentum-atferd: Kjøper man det som nettopp har steget?
Ser vi de foregående funnene i sammenheng — teknologi solgt i bunnen og kjøpt i rallyet, gull/forsvar/kjernekraft kjøpt tidlig og solgt sent i sine respektive oppganger — tegner det seg et klart bilde av momentum-drevet atferd: kundene beveger seg i samme retning som kursene nylig har beveget seg, ikke mot dem. Det er nettopp den psykologien Peter Lynch advarte mot: «The real key to making money in stocks is not to get scared out of them» — og man kan legge til at nøkkelen også er å ikke bli lokket inn i dem for sent.
Dette er ikke bare min egen tolkning. DNBs spareekspert Behnaz Ganji kommenterte selskapets februar 2026-tall med at «vi tenderer til å kjøpe det som har gått bra» og selger unna det som nylig har utviklet seg svakt — og påpekte at dette ikke er noe nytt, men et mønster hun har advart mot lenge (DNB Nyheter, mars 2026). Samme måned gikk for øvrig omtrent hver tredje krone i fondskjøp hos DNBs kunder til rentefond, ifølge samme kilde - enda en bekreftelse på rentefondenes økende rolle gjennom året.
E24 pekte nylig i en fersk artikkel på nøyaktig denne fellen som en av de fem vanligste fondstabbene: å jage gårsdagens vinnere. Poenget eksperter der løfter frem, er enkelt, men lett å glemme: at et fond eller en sektor har gjort det bra den siste tiden, sier lite om hva som vil gjøre det bra fremover. Å hoppe inn etter en kraftig oppgang er en klassisk FOMO-felle- man risikerer nettopp å komme sent inn og kjøpe dyrt, som gull-, forsvars- og kjernekraftmønsteret over illustrerer med all tydelighet.
📉 «Kjøp høyt – selg lavt»: Den ubehagelige sannheten
Dette er kanskje artikkelens viktigste - og mest ubehagelige -funn. Jeg har ikke hatt tilgang til eksakte månedlige avkastningstall for hvert enkelt fond i materialet, og understreker derfor at dette er en kvalitativ, ikke kvantitativ, kobling. Men når vi legger kjøps- og salgstidspunktene for gull-, forsvars- og kjernekraftfondene opp mot det vi vet om prisutviklingen i disse temaene gjennom 2026 (gullpris nær historisk topp i januar, etterfulgt av en tosifret prosentvis korreksjon utover våren; forsvarsaksjer med rekordrally fra nyttår), er mønsteret vanskelig å overse: kjøpene kom i forkant av eller midt i oppgangen, salgene kom etter at det meste av gevinsten allerede lå bak dem.
Benjamin Graham formulerte selve grunnproblemet: «The intelligent investor is a realist who sells to optimists and buys from pessimists.» Mye av det vi ser i dette materialet, er dessverre det motsatte.
Speilbildet av dette - å selge i ren panikk når markedet faller -er ifølge eksperter E24 har snakket med kanskje den aller dyreste tabben en fondssparer kan gjøre. Et salg i panikk låser inn tapet, samtidig som man risikerer å gå glipp av oppturen når markedet snur. Forskning viser gang på gang hvor vanskelig det er å time markedet presist — noe som gjør en fast, automatisert spareavtale til et av de enkleste og mest effektive motgiftene som finnes: da fortsetter man å kjøpe også når markedet faller, og får dermed billigere andeler, ikke dyrere.
🏦 Forskjeller mellom Nordnet, DNB og Kron
De tre aktørene skiller seg fra hverandre på mer enn bare hvilke fond kundene deres velger:
- Kron har klart mest detaljerte og komplette kilder i dette materialet, med separate topp 20-lister for aktivt forvaltede fond og indeksfond hver måned, pluss en samlet salgsliste. Det gjør Kron til den viktigste enkeltkilden i datasettet, men det betyr også at «kjøpt hos Kron» kan bety to ganske ulike ting: et bevisst aktivt fondsvalg, eller et rentefond kamuflert som «aktiv» forvaltning.
- Nordnet har den mest sammenhengende månedlige dekningen (januar–august komplett), og kundene deres har vært spesielt aktive i svingningene i teknologi- og temafond.
- DNB har det mest ufullstendige kildematerialet — mars og juli mangler helt i det jeg har klart å finne åpent kommunisert — noe som gjør at konklusjoner om DNB-kunder spesifikt bør tas med en klype salt.
🏆 Samlet 2026-ranking: De 10 mest kjøpte og mest solgte fondene
Rangert etter hvor mange månedsobservasjoner (blant de tre aktørene, januar–august) hvert fond har dukket opp på en kjøps- eller salgsliste:
Mest kjøpte fond i 2026 (antall månedsobservasjoner):
(Flere fond deler siste plass på begge lister — det er en naturlig konsekvens av at datamaterialet er hentet fra åpne, ufullstendige kilder, og bør ikke tolkes som presis promillenøyaktighet.)
Legg gjerne merke til at Heimdal Utbytte klarer kunststykket å stå på begge topplistene - en oppsummering av hele artikkelens poeng i ett enkelt fond.
🎯 En overraskende vri: Er «mest kjøpt» egentlig et tegn på saueflokk?
Her kommer et forbehold jeg synes er viktig, og som gjør bildet mer nyansert enn at «nordmenn er sauer»-konklusjon: de aller mest kjøpte fondene i materialet — brede globale indeksfond og rentefond — er nettopp de fondene som ligger i de fleste automatiserte spareavtaler. En kunde med en fast månedlig spareavtale i et globalt indeksfond kjøper akkurat like mye i en panisk børsuke som i en rolig uke. Det er ikke flokkmentalitet — det er disiplin, og faktisk nøyaktig den oppførselen jeg selv har anbefalt i mange år på bloggen min.
Den ekte saueflokk-atferden ligger et annet sted: i hvor fort og samtidig kundene hos alle tre aktørene beveger seg inn og ut av tema- og sektorfond som gull, forsvar, kjernekraft og teknologi — nettopp de fondene der kjøps- og salgsbeslutningen er et bevisst, aktivt valg, ikke en forhåndsbestemt spareavtale. Det er her ekspertuttalelser, Trump-overskrifter og frykt for AI-bobler tydeligst omsettes i handling.
💸 Den stille tabben ingen snakker om: kostnader
Ingen av kjøps- og salgslistene i dette materialet forteller noe om kostnader — men det er kanskje den mest forutsigbare av alle fondstabber, nettopp fordi kostnaden er kjent på forhånd. E24 viste nylig et regneeksempel som er verdt å ta med seg: spar 2 500 kroner i måneden i 30 år, med 8 prosent årlig avkastning før kostnader, i henholdsvis et indeksfond (0,25 prosent i kostnad) og et aktivt fond (1,25 prosent i kostnad). Forskjellen i sluttverdi blir nesten 600 000 kroner — utelukkende på grunn av at rentes rente får jobbe mot deg i stedet for for deg.
Og husk: det er ikke bare forvaltningskostnaden som teller, plattformavgifter kommer gjerne i tillegg.
🧵 Hva kan vi lære av dette?
Ser vi de ti temaene i sammenheng, er konklusjonen ganske entydig: norske fondskunder — på tvers av tre ulike plattformer, uavhengig av hverandre — har i 2026 gjentatte ganger kjøpt tema- og sektorfond etter at oppgangen allerede var i gang, og solgt dem igjen etter at det meste av gevinsten var tatt ut. Samtidig strømmer pengene jevnt og trutt inn i kjedelige, brede indeksfond og rentefond — takket være automatiserte spareavtaler og et gunstigere skatteregime for rentefond.
John Bogle sa det så enkelt: «Time is your friend; impulse is your enemy.» Det er nettopp forskjellen mellom de to gruppene av fond i dette materialet. De kjedelige gjengangerne på kjøpslisten vinner fordi de aldri blir påvirket av overskriftene. Tema- og sektorfondene taper ofte fordi de blir kjøpt og solgt av overskriftene. Kokt ned til det essensielle:
- Flokken har ikke sviktet i år - den har fulgt planen sin til punkt og prikke. Problemet er at flokkens plan er å komme sent og gå tidlig.
- «Populært» er ikke det samme som «lurt». De mest kjøpte fondene i 2026 var mest kjøpt nettopp fordi de nylig hadde steget — ikke fordi noen hadde funnet en smart investering.
- Kjedelig vinner over spennende, hver eneste gang. Indeksfond og rentefond tjener penger i det stille. Gull, forsvar og kjernekraft lager overskrifter — og etterlater seg gjerne en kunde som kjøpte for sent.
- Et fond du kjøper fordi «alle andre gjør det», er allerede for dyrt. Innen et tema når en toppliste, har som regel mesteparten av oppgangen allerede skjedd.
- Eksperter har rett i sak — men det hjelper deg ikke hvis du handler etter dem for sent. Ganjis observasjon om at kundene «tenderer til å kjøpe det som har gått bra» holder stikk måned etter måned, uansett hvor mange ganger den gjentas.
- Automatikk slår instinkt. De eneste fondene som ikke sviktet flokk-testen i 2026, var de ingen aktivt måtte huske å kjøpe.
Dette er selve grunnen til at jeg på denne bloggen gang på gang har landet på den samme, litt kjedelige konklusjonen: legg en plan, spre bredt, spar regelmessig — og la temafond, gullrush og forsvarsrally passere som støy med mindre de allerede er en bevisst, forhåndsbestemt del av planen din. Jeg eier selv ingen av årets mest omtalte tema-fond nettopp av den grunn - ikke fordi jeg tror de er dårlige investeringer i seg selv, men fordi jeg vet at jeg, akkurat som resten av flokken, ville hatt en tendens til å komme inn for sent og ut for tidlig.
Sitt stille i båten. La planen jobbe. Og neste gang en ekspert, en Trump-overskrift eller en KI-rapport skaper panikk eller eufori i markedet - spør deg selv om du beveger deg fordi du har bestemt det, eller fordi flokken rundt deg allerede har begynt å løpe.📚 Kilder og metode (noen er dessverre bak betalingsmur)
- Åpent publisert, ekstern markedskommunikasjon fra Nordnet, DNB og Kron (månedlige fondsstatistikker/topplister, januar–august 2026)
- Finansavisen: Gull og sølv til nye høyder (januar 2026)
- Realtid: Försvarsaktier i rekordrally (januar 2026)
- KLP: Endringer i skattereglene for fond (januar 2026)
- Nettavisen: Advarer mot AI-boble (januar 2026)
- DNB Nyheter: Kjøpte norske aksjefond i februar (mars 2026)
- E24: Fem fondstabber som kan koste deg dyrt (september 2026)
Viktig forbehold: Datamaterialet bak denne artikkelen er samlet inn manuelt fra åpne kilder og er ikke komplett (i en del regneark) - enkelte måneder og aktører mangler eller er kun delvis dekket (se metodeavsnittet over). Tallene bør leses som indikasjoner på mønstre, ikke som presis bransjestatistikk.
📌 Mine enkle råd for langsiktig fondssparing
- 🧭 Lag en plan – og skriv den ned.
- 💰 Spar regelmessig og automatiser sparingen.
- 🌍 Spre investeringene.
- ⏳ Gi investeringene tid.
- 🛡️ Bestem på forhånd hvor mye risiko du skal ta.
- 🧘 Ikke la kortsiktig markedsstøy styre langsiktige beslutninger.
Lykke til! 😊
Med vennlig sparehilsen fra Svein – Consilum Futurum! (planlegg for framtiden) ⏳
Ansvarsfraskrivelse: På denne bloggen deler jeg kun kunnskap og erfaringer, uten å gi råd. Du må selv ta ansvar for dine valg når det gjelder investeringer. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Datamaterialet bak denne artikkelen er ikke komplett og bør kvalitetssikres mot originalkildene før det siteres videre. Det kan forekomme feil i artiklene – jeg setter stor pris på tilbakemeldinger dersom du oppdager noe!
Kommentarer
Legg inn en kommentar