Gå til hovedinnhold

Det er store prisforskjeller på fond!

I denne artikkelen oppsummerer jeg hovedfunnene i prisundersøkelsen som Finanstilsynet publiserte 14.02.24. Denne viste betydelige prisforskjeller på ett og samme fond fra ulike tilbydere. Undersøkelsen omfatter 17 fondstilbydere og 67 verdipapirfond. Fondstilbydere er både forvaltningsselskap (eks KLP), banker (eks Sbanken) og verdipapirforetak (eks Nordnet).

Lesetid artikkel: 6 minutt.

Bildet er laget med hjelp av AI i Bing Chat fra Microsoft

Finanstilsynet sier: "Fondstilbydernes prising av tjenestene varierer betydelig, noe som gir store utslag i sluttprisen til forbruker. Det er flere eksempler på at prisen på ett og samme verdipapirfond er dobbelt så høy hos en tilbyder sammenlignet med en annen. Nye prismodeller har redusert interessekonflikter og gitt større konkurranse i distribusjonsleddet. Samtidig har endringene ført til ulik pris for ett og samme verdipapirfond. Finanstilsynet har undersøkt prisene for verdipapirfond som tilbys forbrukere med et innskudd på 200 000 kroner. I undersøkelsen inngår 17 fondstilbydere og 67 verdipapirfond."

Og fortsetter: "Den dyreste tilbyderen har et gjennomsnittlig prisnivå som er nær dobbelt så høyt som hos den billigste. Største observerte prisforskjell for et fond viser en pris som er fire ganger høyere hos dyreste tilbyder enn hos billigste tilbyder. Kunnskap om prisforskjellene er viktig for at kunden skal kunne ta informerte investeringsvalg."

Hvordan er undersøkelsen gjennomført?

Undersøkelsen omfatter 17 fondstilbydere og 67 verdipapirfond. Ved utvalg av fond er det også lagt vekt på å oppnå bred representativitet på tvers av fondstilbydere. 

Oppgitte priser er den prisen kundene må betale for å få tilgang til et fond gjennom salgsplattformen til den konkrete tilbyderen, for en kunde med 200 000 kroner i innskudd. Undersøkelsen måler den årlige totale prisen kunden betaler. 

Totalprisen består noe forenklet av:
  • Summen av forvaltningsgodtgjørelsen, som belastes fondet løpende
  • Eventuelt plattformgebyr. 
Innhentede priser er per 01.02.24, men slik at der fondstilbyderne har opplyst om vedtatte prisendringer, er disse hensyntatt.

Hva er ikke hensyntatt?
  • Eventuelt resultatbasert honorar er ikke inkludert i undersøkelsen. Resultatbasert honorar vil gi samme utslag på tvers av fondstilbyderne.
  • Noen fondstilbydere krever et årlig kontogebyr for Aksjesparekonto (ASK) og/eller VPS-konto. Dette er ikke med i undersøkelsen.
Det betyr at prisforskjellene i praksis kan være enda større enn undersøkelsen viser.

Hva er hovedfunnene i undersøkelsen?

Dette er Finanstilsynets egen oppsummering:
  • Det er store prisforskjeller på ett og samme verdipapirfond. Samme verdipapirfond kan koste mer enn det dobbelte hos dyreste tilbyder enn hos billigste tilbyder. Ved langsiktig sparing kan effekten av forskjellen i pris for ett og samme fond gjøre at kunder som tegner seg hos dyreste fondstilbyder vil kunne forvente å sitte igjen med 233 599 kroner mindre enn om fondet ble kjøpt gjennom den billigste tilbyder.
  • For en tenkt kunde som tegner seg for 200 000 kroner i fond, har Sparebanken Vest de høyeste prisene i undersøkelsen. Deretter følger Sparebanken Sør, Danske Bank, Nordea og Eika-bankene.
  • KLP har laveste priser av samtlige tilbydere, men selger ikke andre fond enn sine egne.
  • Blant tilbydere med bredt fondsutvalg har Skagen, Storebrand og Sbanken i gjennomsnitt de laveste prisene, tett fulgt av Kron og Nordnet.
  • Verdipapirfond forvaltet av Nordea Funds, Danske Invest Asset Management, Holberg Fondsforvaltning, Eika Kapitalforvaltning og Alfred Berg Kapitalforvaltning har høyere priser i egne eller tilknyttede salgskanaler, enn det prisen er hos flere konkurrerende tilbydere av de samme fondene.
  • Nordea og Danske Bank er de eneste fondstilbyderne i undersøkelsen som ikke har erstattet tidligere prismodell med returprovisjon fra forvaltningsselskapet med direktebetaling fra kundene. Prisene for egen-forvaltede fond er noe høyere hos disse tilbyderne, enn hos flere av konkurrentene. Prisene inkluderer her definerte "verdiøkende tjenester", men som kundene ikke kan velge bort (eksempelvis rådgivning, analyser av markedsutsikter og webinarer). Det er viktig at kundene vurderer behovet og prisen for disse tjenestene.
Det er forholdsvis oppsiktsvekkende (om ikke nytt) at fond fra Nordea Funds, Danske Invest Asset Management, Holberg Fondsforvaltning, Eika Kapitalforvaltning og Alfred Berg Kapitalforvaltning, er billigere på andre plattformer enn deres egne. Logisk er det jo ikke!

Hvordan slår dette ut for prisen til deg som kunde?

Tabellen under viser effekten av prisforskjellen i Verdipapirfondet Odin Global, målt i kroner ved et engangs-innskudd på 200 000 kroner hos dyreste og billigste fondstilbyder. Finanstilsynet har lagt til grunn en årlig annualisert avkastning på 6 %. Dette er moderat, da vi vet at gjennomsnittlig avkastning for Verdensindeksen de siste 50 år har vært på ca 10 %. Det ville økt forskjellen mellom dyreste og billigste tilbyder enda mer. 

Illustrasjon av effekten av prisforskjeller for samme fond (i kroner)

"Som illustrasjon på effekten vil en 35-åring med 200 000 kroner investert i et aktivt forvaltet globalt aksjefond fra den dyreste tilbyderen, som 65-åring forvente å sitte igjen med 233 599 kroner mindre enn om tilsvarende fond ble kjøpt gjennom den billigste tilbyderen" (sitat fra undersøkelsen).

Noen eksempler fra undersøkelsen

Hele undersøkelsen kan lastes ned i Excel-format. Det er fra denne datakilden jeg har hentet og bearbeidet eksemplene, der jeg har tatt meg den frihet å plukke ut de fondene jeg vet mange har i sine porteføljer og som folk flest sparer i.

NB! Dette er en bearbeidet utgave av Finanstilsynets regneark, der jeg slettet de fondene som jeg oppfatter har mindre allmenn interesse. Det er for å slippe å ta med hele oversikten.

Kilde: Regneark på Finanstilsynets nettsider

Jeg skal ikke kommentere alle disse fondene, men la meg påpeke følgende:
  • De globale indeksfondene koster ca 0,20 % hos Sbanken, Kron og DNB, noe mer hos Skagen, Storebrand og Nordnet, og over det dobbelte (0,40-0,50) i flere av sparebankene. Vi ser det samme for indeksfond for Norge og Norden. 
  • Eksempel: Alfred Berg Indeks koster 0,19 % hos DNB og 0,79 % hos Sparebanken Vest.
  • DNB Teknologi koster mellom 1,07-1,17 % hos Skagen, Storebrand, Sbanken og DNB, men hele 1,75 % hos Sparebanken Sør.
  • Eika Egenkapitalbevis koster 0,95 % hos Skagen og Storebrand, men i DNB og Eika-bankene må du betale hele 1,50 %. De som forvalter fondet er altså i dette tilfellet langt dyrere enn distributørene!
  • Kombinasjonsfondet KLP Lang Horisont koster 0,22 hos både KLP, Sbanken og DNB, men nesten det dobbelte hos Nordnet.
  • Rentefondet Holberg Likviditet koster 0,19 % i Sbanken og hele 0,70 % i Sparebanken Vest.
Ta deg gjerne tid til å studere alle data i Finanstilsynets undersøkelse. Det kan bli lønnsomt!

Kostnadene du betaler for fond betyr noe!

Det jeg nå refererer er fra en artikkel av Finansnerden om "Dette gjør høye kostnader med avkastningen din i fond". Fondsnerden sier treffende: "Kostnader er penger som ikke tilfaller deg når du investerer i fond. Enda verre, det er penger som ikke vil kunne vokse seg store. I stedet går de til fondsforvaltere, rådgivere, banker og håndspåleggere."


Det er skremmende hvor mye kostnader slår ut i mindre-avkastning for deg som er langsiktig investor i fond. Dette gjelder også i høyeste grad for det vi ofte kaller for de "billige" globale indeksfondene, hvis vi se på funnene i Finanstilsynets undersøkelse!

Oppsummering

  • Det er store prisforskjeller på ett og samme fond mellom ulike tilbydere.
  • Den dyreste tilbyderen har et gjennomsnittlig prisnivå som er nær dobbelt så høyt, som hos den billigste.
  • Kostnader er penger som ikke tilfaller deg, men fondstilbyderen.
  • Du må være deg kostnadene bevisst når du sparer i fond og skal velge fondstilbyder.
Avsluttende kommentar:
Finanstilsynet planlegger en oppdatering av undersøkelsen i løpet av annet halvår 2024. På Finansportalen vil du til enhver tid finne prisene på ulike fond, men disse blir ikke noe annet enn veiledende, da de blant annet ikke inkluderer plattformavgifter hos de ulike tilbyderne.

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det! 

Kommentarer

  1. Hei, takk for et veldig brainnlegg. Jeg lurer på hvorfor dere ikke investerer i ETF-er. Er de ikke rimeligere enn fond? :)

    SvarSlett
  2. Hei og takk for spørsmål! Denne bloggen er det kun jeg som står bak, så vi er ingen "oss" her, så valgene er mine. Jeg har ingenting mot ETF-er, men det er jo både kjøps- og salgsavgift på ETF-er i tillegg til forvaltningsavgift. Så du må ha et veldig bestemt langsiktig perspektiv, om det skal lønne seg. Noe som i seg selv er positivt.

    Tror også at ETF-er for folk flest framfor noe mer komplisert å ta stilling til, selv om produktet har sin styrke med å bla dekke mer smale segment. Som vanlige aksjefond gjerne ikke treffer. I tillegg er det mange plattformer som ikke tilbyr ETF-er.

    Og så handler denne bloggen om vanlige fond. Det er jeg nokså tydelig på. Kan ikke dekke alt og ETF-er har jeg i tillegg lite greie på.

    Og prisundersøkelsen hadde nok knapt vært aktuell om den skulle vært gjort på ETF-er, tenker jeg. Det er ikke der "folk blir lurt".

    Vennlig hilsen Svein

    SvarSlett
  3. Hei Svein, takk for en fantastisk blog!

    Nå er det slik at jeg er klar over at all informasjon rundt aksjer og fond er ferskvare. Men er det slik at prisen på Eika Egenkapitalbevis har blitt endret etter at dette ble publisert ? Eller er det bare jeg som ikke klarer å lete :D ... Hos Skagen så koster den 1,50% så vidt jeg kan se og jeg finner den ikke på listen til Storebrand. Jeg finner den derimot i Kron konseptet dems fortsatt til 1% som ser ut til å være det billigste alternativet.

    Uansett helt utrolig at man må lete rundt på konkurrerende plattformer for å finne de beste prisene.. Det burde jo være en no-brainer at man selger sine egne fond billigst hos seg selv ? Eller kanskje de har så mye kunder/penger at de ikke vil ha mer ? :D

    SvarSlett
  4. Hei og takk for hyggelig tilbakemelding!

    Det er dessverre ingen gode tjenester som kan sammenligne priser på enkeltfond, og det er vel derfor Finanstilsynet og prisverdig nok også Dagens Næringsliv, har satt litt fokus på dette siste året. Dette er nok for å bevisstgjøre kunder på ulike plattformer, til å sjekke prisene på sine fond. Og du har helt rett - det varierer veldig. Hvis Kron tilbyr Eika Egenkapitalbevis til 1 %, så er nok det et av de billigste alternativene, vil jeg tro. Fondet finnes ikke på alle plattformer, og det som er interessant er jo at Storebrand eier både Skagen og Kron. Og lar plattformene operere med helt ulike priser.

    Så jeg ville nå gjort en totalvurdering av plattformen, priser og utvalg, før jeg bestemte meg her. Kron har vist seg konkurransedyktig, men med små nyanser til en del andre plattformer, bla slik undersøkelsen til Finanstilsynet viser. Hos Eika selv koster Eika Egenkapitalbevis 1,50 %. Dette er også prisen hos DNB. Kron sier at fondet koster 1,50 %, men har en utrekning der det ender med 1 % for deg (og det er jo det som teller).

    Når det gjelder å selge sine egne fond billigst hos seg selv, så følger jeg helt og holdent logikken. Det er imidlertid ikke slik. Storebrand sitt Storebrand Global Indeks koster 0,25 % hos Storebrand, og 0,20 % hos Kron (som er eid av Storebrand) og Sbanken/DNB.

    Ikke lett å forstå eller å holde oversikt over!

    Vennlig hilsen Svein

    SvarSlett
  5. Reagerer på formuleringen "KLP har laveste priser av samtlige tilbydere" når Kron er billigst i Norge på sitt eget globale indeks. Jeg ser det er Finanstilsynet som har laget den formuleringen, og jeg synes det er oppsiktsvekkende at en "prisundersøkelse" ikke enkelt kan vise hvem som har lavest pris. Er ellers stor fan av nettsidene deres.

    SvarSlett
  6. Hei og takk for kommentar! Det tror jeg har med å gjøre at Kron sitt indeksfond tross alt kun kan kjøpes på deres plattform. KLP sine indeksfond er tilgjengelig på alle plattformer og derfor billigst for folk flest. Det er slik jeg forstår undersøkelsen.

    Vennlig hilsen Svein

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Fondsavkastning for folk flest 1. kvartal 2026

Første kvartal 2026 har forsterket flere tydelige markedstrekk. Etter mange år med global dominans er avkastningen nå i større grad drevet av geografiske forskjeller, valutabevegelser og økt spredning mellom fond og forvaltere. Norske aksjer har vært den klare vinneren, Europa har levert solid, mens globale indeksfond har hatt et mer krevende kvartal. Samtidig har flere trender gjort seg gjeldende: fremvoksende markeder har løftet seg etter svake år, valutasikring har igjen fått betydning, og aktive fond – særlig i Norge og Europa – har i større grad klart å slå sine referanseindekser. Utviklingen i Norden skiller seg negativt ut og illustrerer hvor viktig regionale forskjeller har blitt. I denne rapporten analyserer vi avkastningen i 130 fond fordelt på ti kategorier, og bruker dataene fra første kvartal til å trekke ut sentrale trender og lærdommer – med mål om å gi et bedre beslutningsgrunnlag for veien videre for deg som fondsinvestor. Lesetid: ca. 10–15 minutter – Avkastningsdata...

Slik bruker du KI gjennom hele spareløpet ditt

De fleste bruker kunstig intelligens litt tilfeldig. De stiller ett og ett spørsmål – og får ett og ett svar. Men den virkelige verdien ligger ikke i enkeltprompts. Den ligger i å bruke KI systematisk, gjennom hele spareløpet – fra du bygger porteføljen første gang, til du rydder, følger opp og justerer den år etter år. Dette er en guide til hvordan du kan gjøre det. Artikkelen viser hvordan KI kan brukes i fire konkrete faser av fondssparingen, med eksempelprompts du kan bruke direkte. Tankegods er hentet fra Morgan Housel og Charles D. Ellis – to tydelige stemmer om langsiktighet, enkelhet og investoratferd. Lesetid: ca. 6 minutter –  Artikkelen er skrevet med støtte fra Claude ,   CoPilot ,  Gemini  og  ChatGPT .  Artikkelbildene er også generert av AI. 🏗️ Fase 1: Bygg porteføljen riktig fra start - Arkitekten De fleste gjør dette altfor komplisert. De samler på fond som om det var frimerker – og ender opp med 10–15 fond som i praksis gjør mye av det ...

Slik bruker småsparere KI i 2026 – og hva du kan lære av det

To av tre investorer bruker nå kunstig intelligens når de tar beslutninger om sparing. Det er ikke lenger bare for teknologi-entusiaster – det er i ferd med å bli den nye normalen for folk flest. Men bruker de det på en klok måte? Dette er absolutt noe å se nærmere på. Artikkelen er inspirert av en ny undersøkelse publisert av finansplattformen Investing.com i april 2026, hvor nesten 1 000 amerikanske privatinvestorer ble spurt om hvordan de bruker KI i sin investeringshverdag. Resultatene er overraskende – og like relevante for oss her i Norge. Selv om undersøkelsen er amerikansk, tar den for seg noe universelt: hvordan folk flest bruker ny teknologi for å bli bedre investorer. Vi er alle i samme båt, enten vi sparer i et globalt indeksfond på en norsk ASK-konto eller kjøper aksjer på Wall Street. Lesetid: ca. 8 minutter – Artikkelen er skrevet med støtte fra Claude ,  CoPilot   og ChatGPT . Artikkelbilder uten kildehenvisning er generert av AI. 📊 Tallene som overrasket!...

Bruk AI til å rydde opp i fondsporteføljen din!

De fleste fondsporteføljer ser godt diversifiserte ut ved første øyekast. Men ser du nærmere etter, er spredningen ofte langt svakere enn den virker. Det ser riktig ut på overflaten: flere fond, ulike navn, kanskje både globale og nordiske investeringer. Men under panseret skjuler det seg ofte en helt annen virkelighet – høy konsentrasjon mot de samme selskapene, de samme sektorene og de samme markedene. Resultatet? Du tar langt høyere risiko enn du tror – uten å få bedre forventet avkastning. I denne artikkelen viser jeg hvordan du kan bruke kunstig intelligens til å rydde opp i fondsporteføljen din på en enkel måte. Målet er å gjøre det lettere å se overlapp, konsentrasjonsrisiko og mulig overvekt i bestemte regioner, sektorer eller selskaper Lesetid: ca. 8 minutt – Artikkelen forklarer hvorfor diversifisering og lave kostnader er nøkkelen til god fondssparing over tid, og presenterer et praktisk AI-prompt du kan bruke til å analysere din egen portefølje. Kilder og tankegods er hen...

Hvor høy avkastning kan man over tid forvente ved sparing i aksjefond?

Børs- og spareåret 2020 har på mange måter vært svært spesielt. I mars falt alle børser kraftig. Panikken økte i styrke ettersom media begynte veldig tydelig å framstille hva konsekvensene av pandemien kunne bli. Veldig mange solgte sine aksjefond i panikk og det ble solgt for 4 milliarder NOK mer enn det ble kjøpt for i denne måneden. Skikkelig krise! Og et børsfall på ca 30 % er ingen spøk. Det hadde man ikke sett siden Finanskrisen i 2008, da børsene falt med hele 40 %. Deretter ble det skikkelig fest i markedene og børsene nådde utover i 2020 stadig nye rekordhøyder! Teknologibørsen i USA, Nasdaq , har siste året steget 40 %  og den nordiske aksjeindeksen med nesten 27 % . Bærekrafts-indeksen , S&P Global Clean Energy Index, steg i 2020 med over 150 % ! Det er egentlig helt vanvittig. Det har vært fest og mange har kanskje blitt en smule beruset og virkelighetsfjern?! 😀 Har dette ført til urealistiske avkastnings-forventninger for aksjefond? Avkastning sier noe om h...