Hva forteller Morningstars store fondsundersøkelse oss om aktiv forvaltning, indeksfond og langsiktig sparing?
På Fondsbloggen for folk flest har jeg flere ganger skrevet om forskjellen mellom aktive fond og indeksfond. Er det verdt å betale ekstra for en forvalter som forsøker å slå markedet, eller er et rimelig indeksfond et bedre utgangspunkt?
Dette er ikke en anbefaling om hvilke fond du skal kjøpe. Målet er å forstå hva forskningen sier om muligheten til å lykkes over tid – og hva det betyr for oss som sparer i fond.
Morningstars ferske analyse viser at bare 11,9 prosent av aktive aksjefond både overlevde og slo passive konkurrenter over ti år. Det er et tankevekkende tall, men det betyr ikke at de øvrige fondene nødvendigvis tapte penger.
📖 Lesetid: ca. 6 minutter. Artikkelen er skrevet med støtte fra AI-verktøyet ChatGPT. Bilder og illustrasjoner er generert av kunstig intelligens.
🔎 Hva har Morningstar undersøkt?
Morningstars European Active/Passive Barometer fra 6. august 2026 omfatter rundt 32 000 aktive og passive fond hjemmehørende i Europa. Dataene går til 30. juni 2026.
Et aktivt fond har forvaltere som velger investeringer i håp om å slå markedet. Et passivt fond følger vanligvis en indeks, ofte med lavere kostnader. Morningstar sammenligner aktive fond med en sammensatt gruppe faktiske passive fond, etter kostnader – ikke med en kostnadsfri, teoretisk indeks.
For å bli regnet som vellykket må et aktivt fond både eksistere ved periodens slutt og ha slått den passive sammenligningsgruppen. Fond som blir lagt ned underveis, regnes ikke som vellykkede. Dette gir et nyttig, men strengt mål på resultatene.
📉 Jo lengre tid, desto vanskeligere å lykkes
Suksessraten faller fra 28,4 prosent over ett år til bare 11,9 prosent over ti år. Grafen nedenfor viser utviklingen for de 39 aksjefondskategoriene Morningstar har undersøkt.
 |
| Graf: Fondsbloggen for folk flest, basert på tall fra Morningstar. Suksessrate er ikke det samme som positiv avkastning. |
🇺🇸 Store selskaper – spesielt vanskelig å slå indeks
I kategorien for store amerikanske selskaper var tiårssuksessen bare 6,3 prosent. For store selskaper i eurosonen var den på ikke mer enn 4,3 prosent.🇺🇸 Store selskaper – spesielt vanskelig å slå indeks
De største børsnoterte selskapene følges tett av investorer og analytikere. Når noen få store teknologiselskaper står for mye av oppgangen, kan indeksfond dra nytte av at de automatisk eier store andeler av vinnerne. Aktive forvaltere som har valgt å eie mindre av disse selskapene, kan bli hengende etter.
Men dette har også en bakside: Et markedsvektet indeksfond kan bli stadig mer konsentrert om de aller største selskapene. Derfor er det verdt å tenke på spredning, ikke bare kostnader.
🌍 Fremvoksende markeder og små selskaper – et annet bilde
I kategorien globale fremvoksende markeder lyktes 64,6 prosent av de aktive fondene siste år. Det er et langt bedre kortsiktig resultat enn for mange store, utviklede aksjemarkeder.
Morningstar peker på at små og mellomstore selskaper kan være svakere representert i indeksene. Det kan gi aktive forvaltere flere muligheter til å finne attraktive investeringer. Men ett godt år er ikke bevis på at aktiv forvaltning vil vinne over ti år.
Et faktorfond er en mellomting mange sparere også vurderer: Det følger regler som legger ekstra vekt på bestemte kjennetegn ved selskaper, for eksempel lav prising (verdi), størrelse eller kvalitet. Faktorfond kan være et supplement, men Morningstars tall beviser ikke at slike fond vil slå brede indeksfond. Du kan lese mer om hva et faktorfond er på bloggen.
💰 Aktive rentefond klarer seg bedre
For aktive rentefond var suksessratene 46,8 prosent etter ett år, 51,1 prosent etter tre år, 47,5 prosent etter fem år og omtrent 33 prosent etter ti år.
Rentefond investerer i lån, som obligasjoner fra stater og selskaper. Her kan en aktiv forvalter forsøke å skape meravkastning ved å vurdere låntakere, løpetid og kredittrisiko – risikoen for at låntakeren ikke betaler tilbake.
Forskjellene innad i rentemarkedet er store: Tiårssuksessen var 45,3 prosent i euro selskapsobligasjoner, men bare 18,5 prosent i euro statsobligasjoner. Aktiv forvaltning kan altså ha en tydeligere rolle i enkelte rentemarkeder, uten at meravkastning er garantert.
💸 Kostnader – en fordel du faktisk kan kontrollere
Morningstar finner at aktive fond med lavere kostnader har større sjanse for å lykkes over tid. Det er ikke så rart: Høyere gebyrer må tjenes inn før spareren får mer igjen enn i et rimeligere alternativ.
Indeksfondspioneren John C. Bogle uttrykte poenget treffende: «In investing, you get what you don’t pay for.»
Vi kan ikke bestemme avkastningen markedet gir oss. Men vi kan påvirke hva vi betaler for å være investert.
🧭 Hva betyr dette for vanlige fondssparere?
Min tolkning er at brede, rimelige indeksfond bør være et naturlig fundament for de fleste. Det betyr ikke at aktive fond alltid er feil. De kan være aktuelle som et begrenset supplement når vi har en klar begrunnelse for valget, forstår risikoen og mener merkostnaden er forsvarlig.
Jeg ville vurdert globale aksjer med indeksfond som utgangspunkt, fremvoksende markeder og små selskaper med indeks- og faktorstrategier som aktuelle valg, og aktiv forvaltning mer selektivt.
Norge og Norden er imidlertid interessante unntak som fortjener en egen vurdering. Selv om Morningstars analyse ikke gir et entydig svar for disse markedene, viser statistikken fra kvartalsrapportene på Fondsbloggen for folk flest at flere aktive fond har slått sammenlignbare indeksfond, også over lengre perioder.
I kvartalsrapporten for 3. kvartal 2026 har 13 av 19 fond i Norgeoversikten slått indeksreferansen over fem år, og 10 av 17 over ti år. Også blant Nordenfondene finner vi aktive fond med meravkastning over fem år, selv om resultatene her er mer blandede.
Dette viser at aktiv forvaltning kan ha en interessant rolle i disse markedene. Tallene gjelder imidlertid fondene i bloggens utvalg og er ingen garanti for at aktive fond generelt vil slå indeks i fremtiden.
Bransjefond kan også være et supplement. Fond som investerer spesielt i teknologi, helse, infrastruktur eller finans, kan ha en plass i en ellers bredt diversifisert fondsportefølje. Flere slike fondstyper har gitt god avkastning over tid, men de kan også svinge betydelig mer enn brede fond. Et bransjefond er dessuten noe annet enn et regionfond: Det bør først og fremst vurderes opp mot en relevant bransjeindeks, ikke en bred indeks for et geografisk marked. Derfor ser jeg slike fond som mulige satellitter rundt et bredt indeksbasert fundament – ikke som en erstatning for god spredning.
Det er neppe overraskende for leseren av denne bloggen at indeksfond er mitt naturlige førstevalg. Aktive fond må begrunne sin plass i porteføljen.
🏁 Oppsummering – indeksfond vinner på sannsynlighet
Tre lærdommer skiller seg ut:
- Indeksfond bør være utgangspunktet.
- Aktiv forvaltning bør være et bevisst valg.
- Tidshorisonten avslører mye.
Morningstars analyse er ingen dom over alle aktive fond. Dyktige forvaltere finnes selvsagt, og enkelte vil levere svært god avkastning. Utfordringen er å identifisere dem på forhånd.
Når bare rundt 12 prosent av aktive aksjefond lykkes over ti år, bør vi tenke nøye gjennom hvorfor vi betaler ekstra for aktiv forvaltning.
For folk flest handler god fondssparing mindre om å finne neste vinnerfond og mer om å bygge en robust portefølje, holde kostnadene nede og følge planen over tid.
Indeksfond gir deg markedsavkastningen til en lav kostnad. Aktive fond gir deg muligheten til å slå markedet, men Morningstar viser hvor vanskelig det er å lykkes over tid. Jo lengre du sparer, desto viktigere blir lave kostnader, god spredning og en strategi du klarer å holde fast ved.
Det høres kanskje kjedelig ut. Men som jeg har skrevet før: Kjedelig, men det virker!
📚 Kilder og anbefalt lesing
Hovedkilde Morningstar: Eugene Gorbatikov og Jose Garcia-Zarate, Morningstar (6. august 2026), European Active/Passive Barometer Report: Mid-Year 2026. Data per 30. juni 2026. Alle prosenter for fondenes suksessrater i denne artikkelen er hentet fra denne analysen.
Rapporten er på 85 sider. Du kan laste ned hele rapporten gratis i pdf-format.
Supplerende kilde for Norge og Norden: Fondsavkastning for folk flest – 3. kvartal 2026, fondsoversiktene for Norge og Norden. Avkastningstall hentet fra Morningstar per 30. september 2026. Dette er et utvalg fond og ikke en fullstendig studie av alle aktive fond i regionen.
Annen kilde: John C. Bogle, The Little Book of Common Sense Investing – om lave kostnader og indeksinvestering og delt opp i 3 artikler på bloggen. Bogle-sitatet illustrerer et prinsipp og er ikke kilde til Morningstars tall.
Les også: Tidligere artikler på Fondsbloggen for folk flest om faktorfond, fondskostnader og langsiktig sparing.
📌 Mine enkle råd for langsiktig fondssparing
- 🧭 Følg planen din.
- 💰 Spar regelmessig og automatiser sparingen.
- 🌍 Spre investeringene.
- ⏳ Gi investeringene tid.
- 🛡️ Bestem på forhånd hvor mye risiko du skal ta.
- 🧘 Ikke la kortsiktig markedsstøy styre langsiktige beslutninger.
Lykke til! 😊
Med vennlig sparehilsen fra Svein – Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)
Ansvarsfraskrivelse: På denne bloggen deler jeg kun kunnskap og erfaringer, uten å gi råd. Du må selv ta ansvar for dine valg når det gjelder investeringer. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Det kan forekomme feil i artiklene – jeg setter stor pris på tilbakemeldinger dersom du oppdager noe!
Kommentarer
Legg inn en kommentar