Gå til hovedinnhold

Kan en markedskorreksjon være bra for din portefølje?

De som jevnlig leser min blogg, vil nok ha merket seg at jeg forsøker å spre faktabasert optimisme om det å være en langsiktig investor. Et av mine favoritt-sitater er av Charlie Munger, som sier at de store pengene ligger ikke i kjøp og salg, men i ventingen. I å være tålmodig. I å være investert. I å vite at markedene svinger, men historisk når nye all time highs over tid. Benjamin Graham har sagt at det ikke er markedet som er din verste fiende, men du selv. Din langsiktige plan er til enhver tid truet av din evne til å takle svingninger, og ikke minst fall i markedsverdier. Korreksjoner er imidlertid noe som over tid er helt normalt, og vi skal se litt på akkurat dette i denne artikkelen. Og hvorfor det faktisk kan være bra for din portefølje.

Artikkelen er skrevet med Bing Chat som CoPilot, men kvalitetssikret av artikkelforfatter.

Lesetid artikkel: 7 minutt.

Bildet er laget med hjelp av AI i Bing Chat fra Microsoft

Denne artikkelen er bygget på og inspirert av "What Does a Healthy Correction Look Like?" av Ben Carlson, og "What Are Stock Market Corrections?" i The Motley Fool. Og så er den ispedd med litt illustrasjoner fra et par av mine favoritter på X (Twitter) - Ryan Detrick og Charlie Bilello.

Hva er en markedskorreksjon?

Når man følger litt med i sosiale medier kan man få et inntrykk av at når markedet faller et par dager med 2-3 %, så slår frykten inn og man snakker om markedskorreksjon. Dette stemmer ikke! En markedskorreksjon er langt mer alvorlig, og vanligvis snakker vi da om et fall på 10-20 % for en ledende markedsindeks. Slik som eksempelvis Oslo Børs, S&P 50, Hang Seng eller Verdensindeksen. Snakker vi om et krakk - slik som under Finanskrisen i 2008 - har markedet historisk falt både 30, 40 og mer enn 50 %.

Markedskorreksjoner har gjerne et fast og forutsigbart forløp:

Kilde: The Motley Fool

Markedskorreksjoner kan bli utløst av en overraskelse for markedet ("svart svane") eller rett og slett fordi det har steget mye og er blitt overopphetet. Da er det helt normalt at vi får en så kalt "sell off", da mange både vil sikre gevinst og noen får det vi kaller for "høydeskrekk". Det er først når korreksjonen er over at du vil vite at det har vært en korreksjon. Timing er sjeldent mulig. Og en korreksjon kan gå over i et så kalt bear market, som er en forlenget periode med nedgang i markedsverdier på inntil 20 %.

Markedet påvirkes for øvrig enormt av den til enhver tid rådende stemningen, som vi gjerne kaller for sentimentet eller "investor-temperaturen". Dette illustreres av Frykt- og grådighets-indeksen fra CNN, som akkurat nå (medio mars 2024) er høyt på "Greed". For bare noen dager siden var den på "Ekstrem grådighet".

Kilde: Fear & Greed Index

Det er ikke uvanlig at det kan komme en korreksjon når investorene er blitt "ekstremt grådige" og frykten plutselig slår inn. Markedene er i alle høyeste grad påvirket av psykologi!

Husk også på at en markedskorreksjon ofte er en god kjøpsmulighet. Det er helt normalt at markedet "kommer seg igjen" og etterhvert når nye høyder. Det kan ta dager eller uker, men også måneder og år. For den langsiktige investor er dermed markedskorreksjoner ikke noe du skal frykte eller forsøke å time på noe vis. Her er det igjen fristende å ty til et av Charlie Mungers svært gode poenger: "En god investor sitter i sine investeringer og på ræven i lang tid"! (i bergensk oversettelse)

Legger vi til grunn at en markedskorreksjon er på mellom 10-20 %, så er dette ikke rent historisk så sjelden at det skjer, her illustrert gjennom den ledende amerikanske børsen S&P 500:

Kilde: What Does a Healthy Correction Look Like?

"If you have trouble imagining a 20% loss in the stock market, you shouldn’t be in stocks." (John Bogle)

Svingninger er helt normalt!

Børsnedganger kan føles smertefulle og skape stor usikkerhet, men det er en del av reisen mot den langsiktige avkastningen du får som investor. Som investorer bør du derfor se på kortsiktige svingninger (eller volatilitet, som det heter) som den prisen du må betale for å være i aksjemarkedet, og for at du på lang sikt skal få del i en avkastning på din investering. Ser vi på statistikken for den amerikanske hovedbørsen S&P 500 siden 1970, så har den i snitt steget med 27 prosent de påfølgende 12 månedene etter en nedgang på mellom 10 og 20 prosent. Svingninger er derfor å se på som helt normalt, og aksjemarkedet pleier å hente seg inn igjen og deretter nå nye all time highs.

En måte å "oppdage" dette på, er å se på hvordan avkastningen har vært de siste 90 år for den amerikanske børsen S&P 500. Det er overveldende "grønt" eller på plussiden, men jevnlige svingninger også med år i minus. Dette er helt normalt, som du ser, og S&P 500 leverer historisk positiv avkastning i snitt 2 av 3 år.

S&P 500 Historical Annual Returns

Og vi ser det samme for europeiske aksjer: Hele 32 av 43 år ga positiv avkastning fra 1980 til 2022, i følge indeksen MSCI Europe, her hentet fra artikkelen hos J.P. Morgan.

Det blir mye tall og oversikter nå, men fakta skal vanligvis overvinne følelser. Tabellen under viser at svingninger eller fall på mellom 1-3 % er helt normalt. Dette vil du oppleve rimelig jevnlig gjennom alle år du er i markedet. Forstår du ikke dette, vil du ikke lykkes som investor. Denne oversikten viser alle dager fra 1928, der det har vært fall på 1-3 % for S&P 500.


"Avkastningen i aksjemarkedet kommer til en pris, og den er svingninger. Det er derfor vi kan si at børsfall er like naturlig som kvikk-lunsj på skitur" (Odin-bloggen).

Hvordan ser en sunn korreksjon ut?

Det er ofte vanlig å bruke den store og betydningsfulle amerikanske børsen S&P 500 som illustrasjon for det meste innenfor markedslærdom, noe som faller helt naturlig da den blant annet har daglig påvirkning på utviklingen for globale indeksfond. Et globalt indeksfond har ca 70 % av sine investeringer i USA. Høsten 2023 (fra august til oktober) var det en korreksjon på i overkant av -10 %. Fra bunnen i oktober 2023 og fram til mars 2024 har S&P 500 steget i overkant av ca + 25 %, noe som har vært helt fantastisk for oss som investorer.


På bakgrunn av det vi nå har sett på vet vi at det vil komme korreksjoner. Vi vet nå også at de ikke kommer hyppig. Og vi vet at mønsteret er at markedet deretter når nye all time highs. Det er slik det har vært fram til i dag. Vi har ingen garantier for framtiden, men dette har vært mønsteret. Svingninger er prisen vi betaler for det å være investor! Og frekvensene finner du framstilt i illustrasjonen under.

Kilde: Ryan Detrick på X

Det er sannsynlig at markedet ikke kan fortsette oppover, slik det nå har gjort i et halvt år, i det uendelige. Et bull-marked (oppgangsmarked) blir ofte erstattet med et bear-marked (nedgangsmarked). Ingen kan forutsi når en slik korreksjon kommer, men den kan også være sunn. Den oppleves aldri som sunn, da investorer har en tendens til å ta ukloke og forhastede beslutninger når de inntreffer. Og de kan være pinefulle å komme gjennom, da både næringslivsaviser og sosiale medier er brutalt og ensidig negative. Og mange mister hodet. Og selger på et tidspunkt, som for nye investorer, faktisk kan være en anledning til å begynne å bygge avkastning. Hvorfor?

De siste 97 år har det vært 33 sunne korreksjoner for S&P 500. Gjennomsnittlig var fallet på 13,8 % og de varte i 116 dager. Mange opplever det som krasj og avisenes overskrifter vil lyse mot deg med krigstyper: 

Kilde: Dagens Næringsliv 11. februar 2014

Det kom selvsagt ikke noe slikt markedskrasj! Vi ser det igjen og igjen at disse som en gang traff innertier med sin spådom, sjelden treffer på nytt. Media lærer imidlertid aldri og lar de forbli genierklært!

Siste delen av 90-tallet kan være en god illustrasjon. Dette var en periode med svært høy avkastning i det amerikanske aksjemarkedet:
  • 1995: +37%
  • 1996: +23%
  • 1997: +33%
  • 1998: +28%
  • 1999: +21%
På tross av denne enestående avkastningen over tid, hadde de samme årene 3 ulike markedskorreksjoner på over 10 %. Det er viktig å forstå dette, om du skal lykkes som langsiktig investor i aksjer og fond. Siden 1970 har vi opplevd kun fire fall på 30 prosent eller mer, hvorav tre var seige og lange nedturer på rundt 50 prosent. De siste i denne rekken var Dot.com-boblen i 2000 og Finanskrisen i 2008.


Du må forberede din investor-psyke på at korreksjoner er helt normalt og faktisk bra for aksjemarkedet, både i gode og dårlige tider. En sunn korreksjon de kommende måneder eller år, vil derfor over tid kunne bidra til en fortsatt bra avkastning for dine investeringer!

"The stock market is designed to transfer money from the active to the patient"! (Warren Buffett)

"You get recessions, you have stock market declines. If you don't understand that's going to happen, then you're not ready, you won't do well in the markets." (Peter Lynch)

Bør jeg ikke gjøre noe som helst?

Det kommer an på!

Når børsfall inntreffer, er det i de fleste tilfeller for sent å gjøre noe. Det tar jo 2-7 dager for å gjennomføre kjøp eller salg av fond. Da kan fallet både være dypere, eller det kan være over og børsene kan ha steget igjen. Det er derfor ikke smart å gjøre større grep med fondsporteføljen under et pågående børsfall.

Det betyr ikke at du ikke skal lære noe og vurdere planen din i etterkant. Du har jo vært gjennom en stresstesting av både deg selv som investor og din portefølje. Hvis du har erfart at svingningene i porteføljen din blir for høy, du mister nattesøvnen eller er usikker på om du takler dette en gang til, så bør du ta ned risikoen. Det kan du gjøre ved å flytte deler av porteføljen din over i mindre volatile rentefond, som vil ha lavere risiko enn aksjefond. 

Du kan lære mer om rentefond i denne artikkelen: Når er et rentefond aktuelt for porteføljen?

Oppsummering

  • Det er ikke uvanlig med markedskorreksjoner på mellom 10-20 %, for den som er investert i markedet over tid. Dette er en normal del av markedssyklusen.
  • Jevnlige svingninger med 2-3 % fall er helt normalt for den langsiktige investor, og noe som kan være en "avkastnings-maskin" når man sparer jevnlig.
  • En korreksjon kan være sunn både for markedet og for din langsiktige sparing, under forutsetning av at du er i stand til å takle det, gjennom å sitte med dine investeringer og fortsette dine jevnlige innskudd i fond.
  • Du må tåle å se markedsverdien av din portefølje falle i perioder! 
  • Hold hodet kaldt og ikke la følelser styre investeringsbeslutningene dine. Panikk kan føre til dårlige valg. 
  • Stol på din langsiktige strategi.
  • Hvis du vil ta ned risikoen i porteføljen din i møte med framtidige børsfall, kan du vurdere å ta inn rentefond med lavere risiko enn aksjefond.
Forstå mer om temaet:

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det! 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Ny forskning viser: Langsiktige fond gir høyere avkastning

Tålmodighet lønner seg! Vi hører ofte at sparing i aksjefond handler om tid – jo lengre du sparer, desto større er sjansen for god avkastning. Men hva med fondene selv, hvor lenge beholder de aksjene de kjøper? Det viser seg at også fondets egen tidshorisont spiller en stor rolle for resultatene. Dette er noe jeg ofte har tatt fram på bloggen - hvor viktig det er å være både tålmodig og langsiktig: “The stock market is a device for transferring money from the impatient to the patient.” (Warren Buffett) En forskningsartikkel, publisert av Cambridge University Press i 2023, skrevet av tre anerkjente økonomer – Chunhua Lan, Fabio Moneta og Russ Wermers – gir et fascinerende innblikk i hvordan tålmodighet faktisk lønner seg , også for fond. Lesetid artikkel: 10 minutt  - Artikkelen er skrevet med støtte fra AI-verktøyet  CoPilot  og artikkel-bildet er generert av AI.  🕰️  Tålmodighet – en sjelden superkraft Den kjente investoren Seth Klarman har sagt at “- d...

Indeksfond – Enkel vei til smart, rimelig og langsiktig bygging av formue

Vil du investere i aksjemarkedet uten å bruke mye tid, ekspertkunnskap eller kostbar aktiv forvaltning? Indeksfond tilbyr en enkel, rimelig og trygg måte å bygge opp formue over tid. I denne artikkelen får du en kortfattet innføring i hva indeksfond er, hvorfor de passer godt for deg som fondsinvestor, samt konkrete råd og eksempler på hvordan du kan sette opp en balansert spareportefølje. Etter å ha lest denne artikkelen vet du hvordan indeksfond fungerer, hvorfor de lønner seg, og hvordan du enkelt kan sette opp en smart spareplan. Lesetid artikkel: 6 minutt  -  CoPilot  er medforfatter av artikkel og artikkel-bildet er generert av AI.  🔍 Hva er et indeksfond? Et indeksfond er et fond som investerer i aksjer slik at det speiler sammensetningen og utviklingen til en bestemt markedsindeks . Målet med et indeksfond er ikke å slå markedet, men å følge det så nært som mulig, noe som kalles passiv forvaltning. Det betyr at fondet kjøper aksjene som inngår i indeksen, i ...

Hvordan velge riktig indeksfond?

I denne gjennomgangen får du grunnleggende innsikt i hva et indeksfond er, noen viktige fakta om ulike indeksfond og indekser, og vi svinger en en tur innom risiko og valutasikring. Alt dette vil du for øvrig finne egne fordypende artikler artikler om på bloggen. Det jeg belyser i denne artikkelen er forhold du bør ta stilling til, før du gjør dine investerings- og porteføljevalg. Og i dette tilfellet er teamet å spare kun i indeksfond, noe jeg mener er en svært god ide! Målet med innføringen er at du skal forstå hvordan du kan sette sammen en bred og sammensatt portefølje av ulike indeksfond, og gjennom dette sikre at du er investert i de fleste markeder. Jeg kommer med helt konkrete eksempler på porteføljer, ikke minst for å gjøre dette enkelt og praktisk for deg som skal investere. Så må du huske på at jeg skriver basert på mine erfaringer og min innsikt, og at det alltid finnes andre valg og andre vurderinger, som du også bør lytte til. Oppdatert: 17.02.23 I følge tall fra analyses...

Å bruke AI til å sjekke hvor diversifisert fondsporteføljen din er

Fra mange eksperter hører vi ofte at «diversifisering er viktig» . Men hva betyr det egentlig, og hvordan kan du som vanlig småspar­er finne ut hvor bred porteføljen din faktisk er — ikke bare i ett fond, men samlet? Takket være kunstig intelligens (AI) kan du nå få hjelp til å analysere porteføljen din og se hvor godt diversifisert den er – både på regioner, sektorer og selskaper . I denne artikkelen får du: 🧩 en enkel forklaring på hvordan du kan bruke et prompt til en AI-modell 🧠 selve promptet, klart til bruk ⚖️ en gjennomgang av muligheter og forbehold Målet er at du, selv uten å være fondsekspert , skal kunne bruke dette som et nyttig verktøy for å få bedre innsikt i hvordan sparepengene dine er fordelt. Dette bør hovedsakelig brukes til aksjefond-delen av porteføljen din. Hvis du for eksempel legger inn rentefond, vil resultatene bli mindre presise og påvirke dataene for regioner, sektorer og selskaper. Når det gjelder rentefond, hvor det vanligvis anbefales å ...

Hvor høy avkastning kan man over tid forvente ved sparing i aksjefond?

Børs- og spareåret 2020 har på mange måter vært svært spesielt. I mars falt alle børser kraftig. Panikken økte i styrke ettersom media begynte veldig tydelig å framstille hva konsekvensene av pandemien kunne bli. Veldig mange solgte sine aksjefond i panikk og det ble solgt for 4 milliarder NOK mer enn det ble kjøpt for i denne måneden. Skikkelig krise! Og et børsfall på ca 30 % er ingen spøk. Det hadde man ikke sett siden Finanskrisen i 2008, da børsene falt med hele 40 %. Deretter ble det skikkelig fest i markedene og børsene nådde utover i 2020 stadig nye rekordhøyder! Teknologibørsen i USA, Nasdaq , har siste året steget 40 %  og den nordiske aksjeindeksen med nesten 27 % . Bærekrafts-indeksen , S&P Global Clean Energy Index, steg i 2020 med over 150 % ! Det er egentlig helt vanvittig. Det har vært fest og mange har kanskje blitt en smule beruset og virkelighetsfjern?! 😀 Har dette ført til urealistiske avkastnings-forventninger for aksjefond? Avkastning sier noe om h...