Gå til hovedinnhold

Kan en markedskorreksjon være bra for din portefølje?

De som jevnlig leser min blogg, vil nok ha merket seg at jeg forsøker å spre faktabasert optimisme om det å være en langsiktig investor. Et av mine favoritt-sitater er av Charlie Munger, som sier at de store pengene ligger ikke i kjøp og salg, men i ventingen. I å være tålmodig. I å være investert. I å vite at markedene svinger, men historisk når nye all time highs over tid. Benjamin Graham har sagt at det ikke er markedet som er din verste fiende, men du selv. Din langsiktige plan er til enhver tid truet av din evne til å takle svingninger, og ikke minst fall i markedsverdier. Korreksjoner er imidlertid noe som over tid er helt normalt, og vi skal se litt på akkurat dette i denne artikkelen. Og hvorfor det faktisk kan være bra for din portefølje.

Artikkelen er skrevet med Bing Chat som CoPilot, men kvalitetssikret av artikkelforfatter.

Lesetid artikkel: 7 minutt.

Bildet er laget med hjelp av AI i Bing Chat fra Microsoft

Denne artikkelen er bygget på og inspirert av "What Does a Healthy Correction Look Like?" av Ben Carlson, og "What Are Stock Market Corrections?" i The Motley Fool. Og så er den ispedd med litt illustrasjoner fra et par av mine favoritter på X (Twitter) - Ryan Detrick og Charlie Bilello.

Hva er en markedskorreksjon?

Når man følger litt med i sosiale medier kan man få et inntrykk av at når markedet faller et par dager med 2-3 %, så slår frykten inn og man snakker om markedskorreksjon. Dette stemmer ikke! En markedskorreksjon er langt mer alvorlig, og vanligvis snakker vi da om et fall på 10-20 % for en ledende markedsindeks. Slik som eksempelvis Oslo Børs, S&P 50, Hang Seng eller Verdensindeksen. Snakker vi om et krakk - slik som under Finanskrisen i 2008 - har markedet historisk falt både 30, 40 og mer enn 50 %.

Markedskorreksjoner har gjerne et fast og forutsigbart forløp:

Kilde: The Motley Fool

Markedskorreksjoner kan bli utløst av en overraskelse for markedet ("svart svane") eller rett og slett fordi det har steget mye og er blitt overopphetet. Da er det helt normalt at vi får en så kalt "sell off", da mange både vil sikre gevinst og noen får det vi kaller for "høydeskrekk". Det er først når korreksjonen er over at du vil vite at det har vært en korreksjon. Timing er sjeldent mulig. Og en korreksjon kan gå over i et så kalt bear market, som er en forlenget periode med nedgang i markedsverdier på inntil 20 %.

Markedet påvirkes for øvrig enormt av den til enhver tid rådende stemningen, som vi gjerne kaller for sentimentet eller "investor-temperaturen". Dette illustreres av Frykt- og grådighets-indeksen fra CNN, som akkurat nå (medio mars 2024) er høyt på "Greed". For bare noen dager siden var den på "Ekstrem grådighet".

Kilde: Fear & Greed Index

Det er ikke uvanlig at det kan komme en korreksjon når investorene er blitt "ekstremt grådige" og frykten plutselig slår inn. Markedene er i alle høyeste grad påvirket av psykologi!

Husk også på at en markedskorreksjon ofte er en god kjøpsmulighet. Det er helt normalt at markedet "kommer seg igjen" og etterhvert når nye høyder. Det kan ta dager eller uker, men også måneder og år. For den langsiktige investor er dermed markedskorreksjoner ikke noe du skal frykte eller forsøke å time på noe vis. Her er det igjen fristende å ty til et av Charlie Mungers svært gode poenger: "En god investor sitter i sine investeringer og på ræven i lang tid"! (i bergensk oversettelse)

Legger vi til grunn at en markedskorreksjon er på mellom 10-20 %, så er dette ikke rent historisk så sjelden at det skjer, her illustrert gjennom den ledende amerikanske børsen S&P 500:

Kilde: What Does a Healthy Correction Look Like?

"If you have trouble imagining a 20% loss in the stock market, you shouldn’t be in stocks." (John Bogle)

Svingninger er helt normalt!

Børsnedganger kan føles smertefulle og skape stor usikkerhet, men det er en del av reisen mot den langsiktige avkastningen du får som investor. Som investorer bør du derfor se på kortsiktige svingninger (eller volatilitet, som det heter) som den prisen du må betale for å være i aksjemarkedet, og for at du på lang sikt skal få del i en avkastning på din investering. Ser vi på statistikken for den amerikanske hovedbørsen S&P 500 siden 1970, så har den i snitt steget med 27 prosent de påfølgende 12 månedene etter en nedgang på mellom 10 og 20 prosent. Svingninger er derfor å se på som helt normalt, og aksjemarkedet pleier å hente seg inn igjen og deretter nå nye all time highs.

En måte å "oppdage" dette på, er å se på hvordan avkastningen har vært de siste 90 år for den amerikanske børsen S&P 500. Det er overveldende "grønt" eller på plussiden, men jevnlige svingninger også med år i minus. Dette er helt normalt, som du ser, og S&P 500 leverer historisk positiv avkastning i snitt 2 av 3 år.

S&P 500 Historical Annual Returns

Og vi ser det samme for europeiske aksjer: Hele 32 av 43 år ga positiv avkastning fra 1980 til 2022, i følge indeksen MSCI Europe, her hentet fra artikkelen hos J.P. Morgan.

Det blir mye tall og oversikter nå, men fakta skal vanligvis overvinne følelser. Tabellen under viser at svingninger eller fall på mellom 1-3 % er helt normalt. Dette vil du oppleve rimelig jevnlig gjennom alle år du er i markedet. Forstår du ikke dette, vil du ikke lykkes som investor. Denne oversikten viser alle dager fra 1928, der det har vært fall på 1-3 % for S&P 500.


"Avkastningen i aksjemarkedet kommer til en pris, og den er svingninger. Det er derfor vi kan si at børsfall er like naturlig som kvikk-lunsj på skitur" (Odin-bloggen).

Hvordan ser en sunn korreksjon ut?

Det er ofte vanlig å bruke den store og betydningsfulle amerikanske børsen S&P 500 som illustrasjon for det meste innenfor markedslærdom, noe som faller helt naturlig da den blant annet har daglig påvirkning på utviklingen for globale indeksfond. Et globalt indeksfond har ca 70 % av sine investeringer i USA. Høsten 2023 (fra august til oktober) var det en korreksjon på i overkant av -10 %. Fra bunnen i oktober 2023 og fram til mars 2024 har S&P 500 steget i overkant av ca + 25 %, noe som har vært helt fantastisk for oss som investorer.


På bakgrunn av det vi nå har sett på vet vi at det vil komme korreksjoner. Vi vet nå også at de ikke kommer hyppig. Og vi vet at mønsteret er at markedet deretter når nye all time highs. Det er slik det har vært fram til i dag. Vi har ingen garantier for framtiden, men dette har vært mønsteret. Svingninger er prisen vi betaler for det å være investor! Og frekvensene finner du framstilt i illustrasjonen under.

Kilde: Ryan Detrick på X

Det er sannsynlig at markedet ikke kan fortsette oppover, slik det nå har gjort i et halvt år, i det uendelige. Et bull-marked (oppgangsmarked) blir ofte erstattet med et bear-marked (nedgangsmarked). Ingen kan forutsi når en slik korreksjon kommer, men den kan også være sunn. Den oppleves aldri som sunn, da investorer har en tendens til å ta ukloke og forhastede beslutninger når de inntreffer. Og de kan være pinefulle å komme gjennom, da både næringslivsaviser og sosiale medier er brutalt og ensidig negative. Og mange mister hodet. Og selger på et tidspunkt, som for nye investorer, faktisk kan være en anledning til å begynne å bygge avkastning. Hvorfor?

De siste 97 år har det vært 33 sunne korreksjoner for S&P 500. Gjennomsnittlig var fallet på 13,8 % og de varte i 116 dager. Mange opplever det som krasj og avisenes overskrifter vil lyse mot deg med krigstyper: 

Kilde: Dagens Næringsliv 11. februar 2014

Det kom selvsagt ikke noe slikt markedskrasj! Vi ser det igjen og igjen at disse som en gang traff innertier med sin spådom, sjelden treffer på nytt. Media lærer imidlertid aldri og lar de forbli genierklært!

Siste delen av 90-tallet kan være en god illustrasjon. Dette var en periode med svært høy avkastning i det amerikanske aksjemarkedet:
  • 1995: +37%
  • 1996: +23%
  • 1997: +33%
  • 1998: +28%
  • 1999: +21%
På tross av denne enestående avkastningen over tid, hadde de samme årene 3 ulike markedskorreksjoner på over 10 %. Det er viktig å forstå dette, om du skal lykkes som langsiktig investor i aksjer og fond. Siden 1970 har vi opplevd kun fire fall på 30 prosent eller mer, hvorav tre var seige og lange nedturer på rundt 50 prosent. De siste i denne rekken var Dot.com-boblen i 2000 og Finanskrisen i 2008.


Du må forberede din investor-psyke på at korreksjoner er helt normalt og faktisk bra for aksjemarkedet, både i gode og dårlige tider. En sunn korreksjon de kommende måneder eller år, vil derfor over tid kunne bidra til en fortsatt bra avkastning for dine investeringer!

"The stock market is designed to transfer money from the active to the patient"! (Warren Buffett)

"You get recessions, you have stock market declines. If you don't understand that's going to happen, then you're not ready, you won't do well in the markets." (Peter Lynch)

Bør jeg ikke gjøre noe som helst?

Det kommer an på!

Når børsfall inntreffer, er det i de fleste tilfeller for sent å gjøre noe. Det tar jo 2-7 dager for å gjennomføre kjøp eller salg av fond. Da kan fallet både være dypere, eller det kan være over og børsene kan ha steget igjen. Det er derfor ikke smart å gjøre større grep med fondsporteføljen under et pågående børsfall.

Det betyr ikke at du ikke skal lære noe og vurdere planen din i etterkant. Du har jo vært gjennom en stresstesting av både deg selv som investor og din portefølje. Hvis du har erfart at svingningene i porteføljen din blir for høy, du mister nattesøvnen eller er usikker på om du takler dette en gang til, så bør du ta ned risikoen. Det kan du gjøre ved å flytte deler av porteføljen din over i mindre volatile rentefond, som vil ha lavere risiko enn aksjefond. 

Du kan lære mer om rentefond i denne artikkelen: Når er et rentefond aktuelt for porteføljen?

Oppsummering

  • Det er ikke uvanlig med markedskorreksjoner på mellom 10-20 %, for den som er investert i markedet over tid. Dette er en normal del av markedssyklusen.
  • Jevnlige svingninger med 2-3 % fall er helt normalt for den langsiktige investor, og noe som kan være en "avkastnings-maskin" når man sparer jevnlig.
  • En korreksjon kan være sunn både for markedet og for din langsiktige sparing, under forutsetning av at du er i stand til å takle det, gjennom å sitte med dine investeringer og fortsette dine jevnlige innskudd i fond.
  • Du må tåle å se markedsverdien av din portefølje falle i perioder! 
  • Hold hodet kaldt og ikke la følelser styre investeringsbeslutningene dine. Panikk kan føre til dårlige valg. 
  • Stol på din langsiktige strategi.
  • Hvis du vil ta ned risikoen i porteføljen din i møte med framtidige børsfall, kan du vurdere å ta inn rentefond med lavere risiko enn aksjefond.
Forstå mer om temaet:

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det! 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Fondsavkastning for folk flest 3. kvartal 2026

Tredje kvartal 2026 har vist at ledertrøyen i fondsmarkedet stadig skifter eier. Norgefondene har hatt en bred opptur, mens vanlige globale indeksfond har ligget nær null og brede indeksfond for fremvoksende markeder har falt rundt tre prosent. Samtidig har DNB Teknologi steget markant, mens flere andre bransjefond har falt. Selv fond som kan virke beslektede, kan altså utvikle seg svært forskjellig. Ved utgangen av kvartalet ligger både Norge og fremvoksende markeder likevel godt foran vanlig global indeks hittil i år. Det illustrerer en hovedtese i disse kvartalsrapportene: Et svakt kvartal kan være en del av et godt år, og et godt år trenger ikke bety at fondet er det beste valget for de neste ti årene. Resultatlisten avhenger også av hva vi sammenligner. Fond med lignende navn kan ha ulik eksponering, indeksfond kan følge forskjellige indekser, og siste 12 måneder kan fortelle en helt annen historie enn fem eller ti år. For en langsiktig sparer er det derfor mer interessant å ...

Rentefond for folk flest

Rentefond er for mange et mysterium: trygt, men ikke helt trygt. Stabilt, men likevel fullt av nyanser. Denne guiden gir deg en enkel, praktisk og komplett innføring i hvordan rentefond fungerer – slik at du kan velge riktig fond for dine mål, tidshorisont og risikotoleranse. Norges Bank kunngjorde 24. september at styringsrenten skulle økes til 4,5 prosent. Det gjør renter aktuelt både for låntakere og sparere. For rentefond virker høyere markedsrenter på to måter: Nye plasseringer kan gi bedre renteinntekter, samtidig som verdien av eksisterende lån med fast rente kan falle.  Høyere rente betyr derfor ikke automatisk høyere fondsavkastning. Tallene fra kvartalsrapporten for tredje kvartal illustrerer forskjellene. DNB Likviditet A har gitt 4,83 prosent siste år. Fondsfinans High Yield A har gitt 8,71 prosent. KLP Obligasjon Global P har falt 1,10 prosent. Alle er rentefond. De har likevel svært ulike egenskape r. I denne artikkelen forklarer jeg hva som ligger bak slike for...

Betaler du for mye for fondene dine?

Langsiktig fondssparing handler om å ha en plan, spare regelmessig og gi pengene tid til å vokse. Det er også utgangspunktet her på Fondsbloggen for folk flest. Men mens vi følger med på avkastningen, er det lett å gi mindre oppmerksomhet til det vi betaler underveis . Derfor er Forbrukerrådets prissammenligning på Finansportalen verdt en titt. Her kan du undersøke hvilke kostnader som er registrert for fondet ditt hos ulike tilbydere.  Når samme fond eller ulike andelsklasser av fondet tilbys gjennom ulike banker og plattformer, kan totalprisen variere. Forskjellen kan skyldes plattformavgifter, ulike andelsklasser eller andre deler av prismodellen. To tilbud med ulik pris er derfor ikke nødvendigvis helt identiske produkter. Denne tjenesten er både utgangspunktet og datagrunnlaget for analysene i denne artikkelen. Denne gangen skal jeg derfor se nærmere på hva slike prisforskjeller kan bety gjennom 30 års sparing. Dette er ingen vurdering av hvilke fond du bør velge. Formålet e...

Fondsflokken for folk flest: Dette kjøpte og solgte norske fondskunder i 2026

Denne artikkelen handler ikke egentlig om fond. Den handler om oss — om hvordan tusenvis av norske spareavtaler, i sum, oppfører seg som én stor organisme når verden blir urolig. Gjennom 2026 har vi fått servert det ene dramaet etter det andre: frykt for en KI-boble i januar og februar, uro rundt Donald Trumps tollutspill, geopolitisk spenning i Midtøsten, rekordhøye gullpriser, en europeisk opprustning uten sidestykke — og eksperter som med jevne mellomrom har fortalt oss hva vi burde gjøre med sparepengene våre. Jeg har fulgt fondsmarkedet i mange år, og har lenge hatt en mistanke om at norske fondskunder — akkurat som investorer flest — har en snev av saueflokk-mentalitet : vi kjøper gjerne det som nettopp har steget, og selger gjerne det som nettopp har falt (eller sluttet å stige like fort). I denne artikkelen har jeg forsøkt å teste akkurat den hypotesen, måned for måned gjennom 2026. 📖 Lesetid: ca. 16 minutter. Artikkelen er skrevet med støtte fra AI-verktøyet Claude , ba...

Bygg en smartere global indeksportefølje!

De fleste som sparer i fond har hørt rådet: kjøp et bredt globalt indeksfond, spar jevnlig, og la tiden gjøre jobben. Det er et godt råd – og for mange er det mer enn godt nok. Men hva betyr egentlig "bredt og globalt" i praksis? Og er et globalt indeksfond like diversifisert som navnet antyder? Svaret er litt mer nyansert enn mange tror. Et typisk globalt indeksfond har i dag rundt 70 % eksponering mot USA , og en stor del av avkastningen de siste årene har kommet fra et relativt lite antall gigantselskaper innen teknologi – Apple, Microsoft, Nvidia og noen få til. Det betyr ikke at fondet er dårlig. Tvert imot har nettopp denne konsentrasjonen gitt god avkastning. Men det betyr at du som fondssparer bør vite hva du faktisk eier – og vurdere om du ønsker å spre risikoen litt bredere. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan du kan bygge en smartere global indeksportefølje ved å kombinere tre ulike indeksfond: 🏛️ DNB Global Indeks – din grunnmur mot de største og mest...