Gå til hovedinnhold

Hvorfor er det så vanskelig å time markedet?

Dette innlegget er inspirert av en nylig publisert oversikt fra Visual Capitalist, som helt enkelt viser at det å være investert hele tiden, trumfer det å forsøke å gå inn og ut av markedet på de "riktige" tidspunktene. Begrepet "tid i markedet trumfer timing" refererer til ideen om at det å investere over en lengre tidsperiode, vanligvis gir bedre resultater enn å prøve å time markedet ved å kjøpe og selge aksjer basert på kortsiktige svingninger. Jeg pleier å sitere Nick Murray, som har skrevet boken "Simple Wealth, Inevitable Wealth", når dette spørsmålet kommer opp. Han sier meget treffende, basert på mange års erfaring som investor:

"Timing the market is a fools game, whereas time in the market is your greatest natural advantage"

Hvorfor dette er så vanskelig, skal vi komme tilbake til utover i artikkelen.

Lesetid artikkel: 8 minutter

Artikkel er skrevet med ChatGPT som CoPilot, men kvalitetssikret av artikkelforfatter.
La oss forsøke å gjøre dette praktisk og enkelt gjennom å se på 2 ulike investorer og deres atferd. Investor A prøver å time markedet. Han forsøker å kjøpe aksjer når prisene er lave og selge når de er høye. Investor B, derimot, investerer jevnlig et fast beløp hver måned over en lengre tidsperiode, uavhengig av markedets svingninger.

I løpet av årene vil investor A måtte gjøre flere kjøp og salg, og det er ingen garanti for at han vil klare å treffe de beste tidspunktene. Han kan selvsagt være spesielt dyktig eller ha flaks, men dette er svært vanskelig. Investor B derimot, utnytter prinsippet om å "kjøpe lavt, selge høyt" automatisk over tid, uavhengig av kortsiktige svingninger i markedet. Selv om markedet kan ha volatilitet og nedganger i perioder, vil investor B dra nytte av gjennomsnittlig lavere kjøpspriser over tid. Dette understøttes også av tallmaterialet i denne artikkelen, noe vi skal se nærmere på data for nå.

Hva kan konsekvensen av å forsøke å time markedet bli?

Vi skal ta for oss det som var inspirasjonen for denne artikkelen - en undersøkelse fra Visual Capitalist - der vi skal ta med konklusjonen og den visuelle framstillingen først. Dette handler om hva som er konsekvensen for porteføljen din, når du ikke får med deg de "beste" dagene i markedet. 

Det å time markedet høres besynderlig enkelt ut: Kjøp når prisene er lave og selg når de er høye. De fakta som vises under peker imidlertid på at dette er svært vanskelig. Det er ofte det motsatte som skjer. Man kjøper til høye priser og selger tidvis i panikk når de er som lavest. Dette er enkel psykologi drevet av frykt og grådighet. Noe som ligger snublende nær for de fleste av oss.
Kilde: https://www.visualcapitalist.com/chart-timing-the-market/

Framstillingen er basert på 20 år med data fra investeringsbanken JP Morgan, og gir oss en oversikt over utviklingen for 10 000 USD investert (105 000 NOK) i S&P 500 i en 20 års periode fra 2003-2022. Jeg har regnet om verdiene til norske kroner og laget en tabell tilpasset denne artikkelen, som er basert på valutakurser pr 16.08.23


Og hva viser dette? Å være ute av markedene bare noen få dager, kan få signifikante konsekvenser for avkastningen på porteføljen din. Porteføljen ble seksdoblet hvis investor forble investert alle dagene i disse 20 årene. Hvis man misset på de 10 beste dagene, som faktisk i denne perioden kom i bear markets (nedgangsmarkeder), ville avkastningen blitt redusert med hele 50 %. 

Og ser vi på når S&P 500 har hatt de beste dagene med høyest avkastning, så var det typisk under Finanskrisen i 2008 og under Pandemien i 2020. Merk deg det! Da var frykten hos investorene høy.

Visual Capitalist oppsummerer: 
  • Historiske data viser at de beste dagene er under markedsturbulens og perioder med økt markedsvolatilitet. 
  • Ved å gå glipp av de beste dagene i markedet, løper en investor risikoen for å gå glipp av betydelig avkastnings-økning på lang sikt.
  • Hvis det fantes vanntette signaler for å time markedet, ville alle benyttet seg av dem.
Jeg tar også med et annet forskningsresultat, som viser akkurat de samme tendensene for en 30-års-periode.

Kilde: https://lplresearch.com/2020/03/24/time-in-the-market-versus-timing-the-market/

"Selv om markeds-timing er svært fristende for investorer, spesielt når svingningene er store, er realiteten at feil timing kan påføre deg betydelige tap," forklarte Ryan Detrick, en kjent amerikansk markedsstrateg og Twitter-profil. "Faktisk, hvis du startet i 1990 og gikk glipp av den beste dagen i året for S&P 500 hvert år, ville årlig avkastning bli nesten halvert."

Som diagrammet viser, var den årlige avkastningen for S&P 500 fra 1990 til 2019 på 7.7%. Hvis du kun gikk glipp av den beste dagen i året, falt denne avkastningen til bare 3.9%. Gikk du glipp av de to beste dagene hvert år, ville avkastningen være på under 1% per år. Hvis du går mot det ekstreme og går glipp av de 20 beste dagene hvert år, ville du tape 27% per år.

Ingen kan konsekvent plukke ut de beste eller verste dagene i året. Det er derfor risikabelt for investorer å gå glipp av tid i markedet ved å forsøke å time markedet. - Hvis du bare går glipp av en eller to store dager, kan dette over tid ha stor innvirkning på porteføljen din, påpeker Detrick.

Svingninger i en portefølje er helt normalt!

John Bogle, indeksfondets far, sa en gang at kloke investorer ikke vil prøve å time markedet. De vil diversifisere porteføljen og investere langsiktig. Han gjør det klart at et langsiktig tankesett for porteføljen, vil ta deg langt når det kommer til investeringer.

"Ideen om at en bjelle ringer for å signalisere når investorer bør komme inn eller ut av markedet er rett og slett ikke troverdig. Etter nesten 50 år i denne bransjen, vet jeg ikke om noen som har gjort det vellykket og konsekvent." (John Bogle)

Her ser du dette poenget svært overordnet illustrert for 1980 til 2020.

Kilde: Time in the market VS Timing the Market

Du må rett og slett forstå at markedet svinger og at det er helt naturlig. Hvis du stiller deg tvilende til dette, så er det data som gjelder. Det er viktig å forstå at selv i gode år med høy avkastning, kommer det markedsfall underveis.

"Siden 1928 har S&P 500 avsluttet året opp 10 % eller mer 55 ganger. I 23 av disse 55 årene har det vært en korreksjon fra topp til bunn samme år på 10 % eller mer." (Ben Carlson)

Kilde: Even When the Stock Market Goes Up it Still Goes Down

Hva hvis du greide å time markedet, da?

Det interessante er at det ikke nødvendigvis ville gitt deg så mye bedre resultater, under forutsetning av at vi snakker om jevnlige innskudd i eksempelvis aksjefond. Dette eksemplet er hentet fra en blogg, der artikkelforfatter har regnet på dette. Mulig resultatet vil sjokkere deg litt, men hemmeligheten ligger i jevnlige investeringer over lang tid. Det er suksessoppskriften! Uavhengig av hvordan markedet svinger.

Caset i denne artikkelen er en antagelse om 3 separate investorer, som hver av dem startet i januar 1980. Hver investor har 100 amerikanske dollar å investere hver måned. De fortsetter å investere 100 dollar per måned fra januar 1980 til september 2020.

Den første investoren er flink til å time markedet og kjøper alltid på bunnen av måneden. Dette betyr at denne investoren er i stand til å forutsi bunnpunktene for måneden riktig i løpet av 40 år.

Den andre investoren er uheldig med timingen og ender alltid opp med å kjøpe til den høyeste prisen i løpet av måneden. Denne investoren er så uheldig at han alltid kjøper på det verste tidspunktet i løpet av måneden.

Den tredje investoren legger rett og slett 100 dollar i arbeid mot slutten av hver måned, som et urverk eller en spareavtale, som vi ville kalt det.

Så hvordan går det med dem til slutt?
  • Den første investoren ender opp med ca 6,8 millioner norske kroner.
  • Den uheldige investoren ender opp med 6,4 millioner norske kroner.
  • Investoren som bare kjøper jevnlig hver måned, ender opp med ca 6,6 millioner norske kroner.

Kilde: Time in the market beats timing the market

Dette er faktisk rimelig oppsiktsvekkende tall, da man skulle trodd perfekt timing av markedet ga langt større gevinst!

Tiden er din venn!

Som langsiktig investor er det ikke "timing av markedet" som gjelder, men "tid i markedet". La oss nå bruke verdens beste investor, Warren Buffett, som eksempel. Det meste av Warren Buffett sin formue ble skapt etter at han fylte 50 år. Ja, du leste riktig! Da hadde han allerede holdt på siden tidlig barndom og kjøpt sine første aksjer under 2. verdenskrig. 107 av milliardene, eller mer enn 90 prosent av hans personlige formue, kom faktisk etter at han nådde vanlig pensjonsalder (Kilde: Odin Bloggen).

Kilde: Odin-bloggen

Si du investerer 2 000 kroner hver måned i et indeksfond og oppnår 5,75 prosent årlig gjennomsnittlig avkastning.. Etter fem år har du investert til sammen 120 000 kroner og pengene har vokst til rundt 139 000 kroner. 19 000 kroner i gevinst er kanskje ikke mye å skryte av, tenker du kanskje? Men etter ti-tolv år skjer det noe. Da begynner avkastningen å bidra ordentlig.

Strekk perioden til 20 år og du har 891 000 kroner etter å ha investert 480 000 kroner. Etter 30 år har du 1,9 millioner kroner etter å ha investert 720 000 kroner. Etter 40 år har du 3,65 millioner etter å ha investert 960 000 kroner. Hold på like lenge som Warren Buffett, i rundt 70 år, og du ville hatt 21,66 millioner kroner etter å ha investert 1,68 millioner, og etter 75 år ville du hatt 28,85 millioner etter å ha investert 1,8 millioner. Da utgjør beløpet du investerte knapt seks prosent av sluttsummen. (Kilde: Odin-bloggen)

Flytt fokuset over på det du kan kontrollere!

Du kan ikke kontrollere avkastningen. Den svinger med markedet, som ikke er mulig å forutse.
Du kan kontrollere risikoen, kostnadene, spareraten, atferden og tiden som investor. Fokuser på det!
Kilde: Fokuser på det du kan kontrollere – ikke avkastningen

Oppsummering

  1. Ingen investorer har en krystallkule!
    Warren Buffett har sagt: "Forecasts may tell you a great deal about the forecaster; they tell you nothing about the future."

  2. Å forsøke å time markedet er krevende for investorpsyken!
    Benjamin Graham har sagt: "The investor's chief problem—and even his worst enemy—is likely to be himself."

  3. Å forsøke å time markedet kan slå meget negativt ut for avkastningen!
    Walter Schloss har sagt: "Most people who have been really successful in the securities markets say the same thing -- that they're not smart enough to get into the market and out of it. So they tend to remain more or less in the market at all times."

  4. Tiden er din venn!
    Morgan Hausel har sagt: "If you want to do better as an investor, the single most powerful thing you can do is to increase your time horizon."
Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir jeg ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det!  

Kommentarer

  1. Veldig bra, fortsett arbeidet ditt!

    SvarSlett
  2. Takk for hyggelig tilbakemelding!

    Vennlig hilsen Svein

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

7 leksjoner fra 2024 for investorer flest!

Denne artikkelen er oversatt av og inspirert av Charlie Bilello, som har en flott blogg  med vanvittig mye fin og enkel statistikk om det amerikanske aksjemarkedet. Han publiserer daglig mange av sine undersøkelser, statistikker og resultater på X  gratis og fri for alle. Artikkelen drøfter aksjemarkedet og det gode året som nå snart ligger bak oss. Den tar for seg at det er viktig å ikke basere investeringsbeslutninger på spådommer og prognoser, og at det er viktig å ikke få panikk når markedet går ned. Som investor må du også dempe støyen rundt deg og sørge for å diversifisere porteføljen din. Avslutningsvis påpekes det at tid er viktigere enn penger. Charlie Bilello er sjefstrateg på markedsområdet hos Creative Planning, et nasjonalt anerkjent firma for formuesforvaltning i USA, med over 300 milliarder dollar under forvaltning og rådgivning. I denne rollen produserer han engasjerende innhold med mål om å hjelpe investorer med å oppnå bedre resultater. Charlie er en prisvin...

Hvordan bygge en langsiktig fondsportefølje for folk flest!

Det er ikke sjeldent at jeg får spørsmål om å se over en portefølje med fond, for å komme med noen synspunkter og dele mine erfaringer. Er porteføljen bredt nok sammensatt? Overlapper fondene hverandre? Ser det fornuftig ut? Skal jeg kun satse på indeksfond? For min del gir jeg ingen konkrete råd om valg av fond, men kommer gjerne med synspunkter på hvordan sammensetningen av porteføljen bør være. Det er lett å gå seg vill i fond når man aldri har vært borti dette før. I denne artikkelen vil vi gå gjennom trinnene for å hjelpe nybegynnere med å bygge en portefølje, som balanserer risiko og potensiale for avkastning. Jeg pleier alltid å begynne med å få tydelig fram  at de aller fleste greier seg egentlig med å spare jevnlig i et globalt indeksfond . Gjerne et som inkluderer fremvoksende markeder. Det er mitt standardsvar. Min egen portefølje - som egentlig denne bloggen handler om - er noe mer sammensatt. Ikke fordi det er smartere eller at jeg har "knekt koden", men kanskje ...

Hvor mye sparer folk flest i måneden?

Bergens Tidende stiller spørsmålet: "Hvor mye sparer du i måneden?" til 12 tilfeldige personer på gaten i Bergen, og publiserer resultatet i en artikkel 22. september 2024. Et slikt tilfeldig utvalg av mennesker "på gaten" gir jo ikke et statistisk riktig bilde av befolkningen, men det er interessant å lese svarene! Og alle sparer litt eller imponerende mye hver måned. Fra 200 kroner til 8000 kroner pr måned. Til ulike formål. Og folk fra de fleste aldersgrupper er med. Artikkelen poengterer også noe som jeg synes er svært gledelig: " De siste fem årene har antall spareavtaler i fond økt med hele 90 prosent. Halvparten av alle nordmenn sparer nå i fond ." Og kanskje kan du bruke mine innspill her for å motivere familie, venner og kollegaer til å komme i gang med systematisk sparing i fond! 😀👍 Lesetid artikkel: 8 minutt. I pressemelding fra Klarna i høsten 2023 framkommer det at nordmenn globalt er i toppsjiktet når det gjelder sparing og investeringer. H...

Bør fremvoksende markeder ha en plass i fondsporteføljen til folk flest?

Ja, vil jeg svare på det spørsmålet umiddelbart. Resten av artikkelen vil jeg bruke til å begrunne dette svaret, samt å få fram nyanser rundt mitt positive svar. Det er ikke entydig! Det er en vanlig oppfatning at de fleste bør investere primært i globale indeksfond. Jeg er enig i dette, men betegnelsen "globalt indeksfond" kan være noe misvisende siden det ekskluderer flere markeder. Disse utelatte markedene er kjent som fremvoksende markeder eller Emerging Markets. De fleste globale indeksfond tar utgangspunkt i MSCI World Index som referanseindeks, som omfatter det vi definerer som utviklede markeder. Dette fører til at 24 markeder, som inngår i MSCI Emerging Markets Index, ikke er inkludert. Ved å investere kun i et standard globalt indeksfond, vil man derfor ikke ha investeringer i land som Kina, India, Taiwan, Sør-Korea, Argentina og Brasil. Dette skal vi se litt nærmere på! Lesetid artikkel: 12 minutt -  CoPilot har som vanlig vært medforfatter av artikkelen. Bildet e...

Det er store prisforskjeller på fond!

I denne artikkelen oppsummerer jeg hovedfunnene i prisundersøkelsen som Finanstilsynet publiserte 14.02.24. Denne viste betydelige prisforskjeller på ett og samme fond fra ulike tilbydere.  Undersøkelsen omfatter 17 fondstilbydere og 67 verdipapirfond. Fondstilbydere er både forvaltningsselskap (eks KLP), banker (eks Sbanken) og verdipapirforetak (eks Nordnet). Lesetid artikkel: 6 minutt. Bildet er laget med hjelp av AI i Bing Chat fra Microsoft Finanstilsynet sier: "Fondstilbydernes prising av tjenestene varierer betydelig, noe som gir store utslag i sluttprisen til forbruker. Det er flere eksempler på at prisen på ett og samme verdipapirfond er dobbelt så høy hos en tilbyder sammenlignet med en annen . Nye prismodeller har redusert interessekonflikter og gitt større konkurranse i distribusjonsleddet. Samtidig har endringene ført til ulik pris for ett og samme verdipapirfond. Finanstilsynet har undersøkt prisene for verdipapirfond som tilbys forbrukere med et innskudd på...