Gå til hovedinnhold

Hvorfor er det så vanskelig å time markedet?

Dette innlegget er inspirert av en nylig publisert oversikt fra Visual Capitalist, som helt enkelt viser at det å være investert hele tiden, trumfer det å forsøke å gå inn og ut av markedet på de "riktige" tidspunktene. Begrepet "tid i markedet trumfer timing" refererer til ideen om at det å investere over en lengre tidsperiode, vanligvis gir bedre resultater enn å prøve å time markedet ved å kjøpe og selge aksjer basert på kortsiktige svingninger. Jeg pleier å sitere Nick Murray, som har skrevet boken "Simple Wealth, Inevitable Wealth", når dette spørsmålet kommer opp. Han sier meget treffende, basert på mange års erfaring som investor:

"Timing the market is a fools game, whereas time in the market is your greatest natural advantage"

Hvorfor dette er så vanskelig, skal vi komme tilbake til utover i artikkelen.

Lesetid artikkel: 8 minutter

Artikkel er skrevet med ChatGPT som CoPilot, men kvalitetssikret av artikkelforfatter.
La oss forsøke å gjøre dette praktisk og enkelt gjennom å se på 2 ulike investorer og deres atferd. Investor A prøver å time markedet. Han forsøker å kjøpe aksjer når prisene er lave og selge når de er høye. Investor B, derimot, investerer jevnlig et fast beløp hver måned over en lengre tidsperiode, uavhengig av markedets svingninger.

I løpet av årene vil investor A måtte gjøre flere kjøp og salg, og det er ingen garanti for at han vil klare å treffe de beste tidspunktene. Han kan selvsagt være spesielt dyktig eller ha flaks, men dette er svært vanskelig. Investor B derimot, utnytter prinsippet om å "kjøpe lavt, selge høyt" automatisk over tid, uavhengig av kortsiktige svingninger i markedet. Selv om markedet kan ha volatilitet og nedganger i perioder, vil investor B dra nytte av gjennomsnittlig lavere kjøpspriser over tid. Dette understøttes også av tallmaterialet i denne artikkelen, noe vi skal se nærmere på data for nå.

Hva kan konsekvensen av å forsøke å time markedet bli?

Vi skal ta for oss det som var inspirasjonen for denne artikkelen - en undersøkelse fra Visual Capitalist - der vi skal ta med konklusjonen og den visuelle framstillingen først. Dette handler om hva som er konsekvensen for porteføljen din, når du ikke får med deg de "beste" dagene i markedet. 

Det å time markedet høres besynderlig enkelt ut: Kjøp når prisene er lave og selg når de er høye. De fakta som vises under peker imidlertid på at dette er svært vanskelig. Det er ofte det motsatte som skjer. Man kjøper til høye priser og selger tidvis i panikk når de er som lavest. Dette er enkel psykologi drevet av frykt og grådighet. Noe som ligger snublende nær for de fleste av oss.
Kilde: https://www.visualcapitalist.com/chart-timing-the-market/

Framstillingen er basert på 20 år med data fra investeringsbanken JP Morgan, og gir oss en oversikt over utviklingen for 10 000 USD investert (105 000 NOK) i S&P 500 i en 20 års periode fra 2003-2022. Jeg har regnet om verdiene til norske kroner og laget en tabell tilpasset denne artikkelen, som er basert på valutakurser pr 16.08.23


Og hva viser dette? Å være ute av markedene bare noen få dager, kan få signifikante konsekvenser for avkastningen på porteføljen din. Porteføljen ble seksdoblet hvis investor forble investert alle dagene i disse 20 årene. Hvis man misset på de 10 beste dagene, som faktisk i denne perioden kom i bear markets (nedgangsmarkeder), ville avkastningen blitt redusert med hele 50 %. 

Og ser vi på når S&P 500 har hatt de beste dagene med høyest avkastning, så var det typisk under Finanskrisen i 2008 og under Pandemien i 2020. Merk deg det! Da var frykten hos investorene høy.

Visual Capitalist oppsummerer: 
  • Historiske data viser at de beste dagene er under markedsturbulens og perioder med økt markedsvolatilitet. 
  • Ved å gå glipp av de beste dagene i markedet, løper en investor risikoen for å gå glipp av betydelig avkastnings-økning på lang sikt.
  • Hvis det fantes vanntette signaler for å time markedet, ville alle benyttet seg av dem.
Jeg tar også med et annet forskningsresultat, som viser akkurat de samme tendensene for en 30-års-periode.

Kilde: https://lplresearch.com/2020/03/24/time-in-the-market-versus-timing-the-market/

"Selv om markeds-timing er svært fristende for investorer, spesielt når svingningene er store, er realiteten at feil timing kan påføre deg betydelige tap," forklarte Ryan Detrick, en kjent amerikansk markedsstrateg og Twitter-profil. "Faktisk, hvis du startet i 1990 og gikk glipp av den beste dagen i året for S&P 500 hvert år, ville årlig avkastning bli nesten halvert."

Som diagrammet viser, var den årlige avkastningen for S&P 500 fra 1990 til 2019 på 7.7%. Hvis du kun gikk glipp av den beste dagen i året, falt denne avkastningen til bare 3.9%. Gikk du glipp av de to beste dagene hvert år, ville avkastningen være på under 1% per år. Hvis du går mot det ekstreme og går glipp av de 20 beste dagene hvert år, ville du tape 27% per år.

Ingen kan konsekvent plukke ut de beste eller verste dagene i året. Det er derfor risikabelt for investorer å gå glipp av tid i markedet ved å forsøke å time markedet. - Hvis du bare går glipp av en eller to store dager, kan dette over tid ha stor innvirkning på porteføljen din, påpeker Detrick.

Svingninger i en portefølje er helt normalt!

John Bogle, indeksfondets far, sa en gang at kloke investorer ikke vil prøve å time markedet. De vil diversifisere porteføljen og investere langsiktig. Han gjør det klart at et langsiktig tankesett for porteføljen, vil ta deg langt når det kommer til investeringer.

"Ideen om at en bjelle ringer for å signalisere når investorer bør komme inn eller ut av markedet er rett og slett ikke troverdig. Etter nesten 50 år i denne bransjen, vet jeg ikke om noen som har gjort det vellykket og konsekvent." (John Bogle)

Her ser du dette poenget svært overordnet illustrert for 1980 til 2020.

Kilde: Time in the market VS Timing the Market

Du må rett og slett forstå at markedet svinger og at det er helt naturlig. Hvis du stiller deg tvilende til dette, så er det data som gjelder. Det er viktig å forstå at selv i gode år med høy avkastning, kommer det markedsfall underveis.

"Siden 1928 har S&P 500 avsluttet året opp 10 % eller mer 55 ganger. I 23 av disse 55 årene har det vært en korreksjon fra topp til bunn samme år på 10 % eller mer." (Ben Carlson)

Kilde: Even When the Stock Market Goes Up it Still Goes Down

Hva hvis du greide å time markedet, da?

Det interessante er at det ikke nødvendigvis ville gitt deg så mye bedre resultater, under forutsetning av at vi snakker om jevnlige innskudd i eksempelvis aksjefond. Dette eksemplet er hentet fra en blogg, der artikkelforfatter har regnet på dette. Mulig resultatet vil sjokkere deg litt, men hemmeligheten ligger i jevnlige investeringer over lang tid. Det er suksessoppskriften! Uavhengig av hvordan markedet svinger.

Caset i denne artikkelen er en antagelse om 3 separate investorer, som hver av dem startet i januar 1980. Hver investor har 100 amerikanske dollar å investere hver måned. De fortsetter å investere 100 dollar per måned fra januar 1980 til september 2020.

Den første investoren er flink til å time markedet og kjøper alltid på bunnen av måneden. Dette betyr at denne investoren er i stand til å forutsi bunnpunktene for måneden riktig i løpet av 40 år.

Den andre investoren er uheldig med timingen og ender alltid opp med å kjøpe til den høyeste prisen i løpet av måneden. Denne investoren er så uheldig at han alltid kjøper på det verste tidspunktet i løpet av måneden.

Den tredje investoren legger rett og slett 100 dollar i arbeid mot slutten av hver måned, som et urverk eller en spareavtale, som vi ville kalt det.

Så hvordan går det med dem til slutt?
  • Den første investoren ender opp med ca 6,8 millioner norske kroner.
  • Den uheldige investoren ender opp med 6,4 millioner norske kroner.
  • Investoren som bare kjøper jevnlig hver måned, ender opp med ca 6,6 millioner norske kroner.

Kilde: Time in the market beats timing the market

Dette er faktisk rimelig oppsiktsvekkende tall, da man skulle trodd perfekt timing av markedet ga langt større gevinst!

Tiden er din venn!

Som langsiktig investor er det ikke "timing av markedet" som gjelder, men "tid i markedet". La oss nå bruke verdens beste investor, Warren Buffett, som eksempel. Det meste av Warren Buffett sin formue ble skapt etter at han fylte 50 år. Ja, du leste riktig! Da hadde han allerede holdt på siden tidlig barndom og kjøpt sine første aksjer under 2. verdenskrig. 107 av milliardene, eller mer enn 90 prosent av hans personlige formue, kom faktisk etter at han nådde vanlig pensjonsalder (Kilde: Odin Bloggen).

Kilde: Odin-bloggen

Si du investerer 2 000 kroner hver måned i et indeksfond og oppnår 5,75 prosent årlig gjennomsnittlig avkastning.. Etter fem år har du investert til sammen 120 000 kroner og pengene har vokst til rundt 139 000 kroner. 19 000 kroner i gevinst er kanskje ikke mye å skryte av, tenker du kanskje? Men etter ti-tolv år skjer det noe. Da begynner avkastningen å bidra ordentlig.

Strekk perioden til 20 år og du har 891 000 kroner etter å ha investert 480 000 kroner. Etter 30 år har du 1,9 millioner kroner etter å ha investert 720 000 kroner. Etter 40 år har du 3,65 millioner etter å ha investert 960 000 kroner. Hold på like lenge som Warren Buffett, i rundt 70 år, og du ville hatt 21,66 millioner kroner etter å ha investert 1,68 millioner, og etter 75 år ville du hatt 28,85 millioner etter å ha investert 1,8 millioner. Da utgjør beløpet du investerte knapt seks prosent av sluttsummen. (Kilde: Odin-bloggen)

Flytt fokuset over på det du kan kontrollere!

Du kan ikke kontrollere avkastningen. Den svinger med markedet, som ikke er mulig å forutse.
Du kan kontrollere risikoen, kostnadene, spareraten, atferden og tiden som investor. Fokuser på det!
Kilde: Fokuser på det du kan kontrollere – ikke avkastningen

Oppsummering

  1. Ingen investorer har en krystallkule!
    Warren Buffett har sagt: "Forecasts may tell you a great deal about the forecaster; they tell you nothing about the future."

  2. Å forsøke å time markedet er krevende for investorpsyken!
    Benjamin Graham har sagt: "The investor's chief problem—and even his worst enemy—is likely to be himself."

  3. Å forsøke å time markedet kan slå meget negativt ut for avkastningen!
    Walter Schloss har sagt: "Most people who have been really successful in the securities markets say the same thing -- that they're not smart enough to get into the market and out of it. So they tend to remain more or less in the market at all times."

  4. Tiden er din venn!
    Morgan Hausel har sagt: "If you want to do better as an investor, the single most powerful thing you can do is to increase your time horizon."
Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir jeg ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det!  

Kommentarer

  1. Veldig bra, fortsett arbeidet ditt!

    SvarSlett
  2. Takk for hyggelig tilbakemelding!

    Vennlig hilsen Svein

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Fondsavkastning for folk flest 3. kvartal 2026

Tredje kvartal 2026 har vist at ledertrøyen i fondsmarkedet stadig skifter eier. Norgefondene har hatt en bred opptur, mens vanlige globale indeksfond har ligget nær null og brede indeksfond for fremvoksende markeder har falt rundt tre prosent. Samtidig har DNB Teknologi steget markant, mens flere andre bransjefond har falt. Selv fond som kan virke beslektede, kan altså utvikle seg svært forskjellig. Ved utgangen av kvartalet ligger både Norge og fremvoksende markeder likevel godt foran vanlig global indeks hittil i år. Det illustrerer en hovedtese i disse kvartalsrapportene: Et svakt kvartal kan være en del av et godt år, og et godt år trenger ikke bety at fondet er det beste valget for de neste ti årene. Resultatlisten avhenger også av hva vi sammenligner. Fond med lignende navn kan ha ulik eksponering, indeksfond kan følge forskjellige indekser, og siste 12 måneder kan fortelle en helt annen historie enn fem eller ti år. For en langsiktig sparer er det derfor mer interessant å ...

Rentefond for folk flest

Rentefond er for mange et mysterium: trygt, men ikke helt trygt. Stabilt, men likevel fullt av nyanser. Denne guiden gir deg en enkel, praktisk og komplett innføring i hvordan rentefond fungerer – slik at du kan velge riktig fond for dine mål, tidshorisont og risikotoleranse. Norges Bank kunngjorde 24. september at styringsrenten skulle økes til 4,5 prosent. Det gjør renter aktuelt både for låntakere og sparere. For rentefond virker høyere markedsrenter på to måter: Nye plasseringer kan gi bedre renteinntekter, samtidig som verdien av eksisterende lån med fast rente kan falle.  Høyere rente betyr derfor ikke automatisk høyere fondsavkastning. Tallene fra kvartalsrapporten for tredje kvartal illustrerer forskjellene. DNB Likviditet A har gitt 4,83 prosent siste år. Fondsfinans High Yield A har gitt 8,71 prosent. KLP Obligasjon Global P har falt 1,10 prosent. Alle er rentefond. De har likevel svært ulike egenskape r. I denne artikkelen forklarer jeg hva som ligger bak slike for...

Betaler du for mye for fondene dine?

Langsiktig fondssparing handler om å ha en plan, spare regelmessig og gi pengene tid til å vokse. Det er også utgangspunktet her på Fondsbloggen for folk flest. Men mens vi følger med på avkastningen, er det lett å gi mindre oppmerksomhet til det vi betaler underveis . Derfor er Forbrukerrådets prissammenligning på Finansportalen verdt en titt. Her kan du undersøke hvilke kostnader som er registrert for fondet ditt hos ulike tilbydere.  Når samme fond eller ulike andelsklasser av fondet tilbys gjennom ulike banker og plattformer, kan totalprisen variere. Forskjellen kan skyldes plattformavgifter, ulike andelsklasser eller andre deler av prismodellen. To tilbud med ulik pris er derfor ikke nødvendigvis helt identiske produkter. Denne tjenesten er både utgangspunktet og datagrunnlaget for analysene i denne artikkelen. Denne gangen skal jeg derfor se nærmere på hva slike prisforskjeller kan bety gjennom 30 års sparing. Dette er ingen vurdering av hvilke fond du bør velge. Formålet e...

Fondsflokken for folk flest: Dette kjøpte og solgte norske fondskunder i 2026

Denne artikkelen handler ikke egentlig om fond. Den handler om oss — om hvordan tusenvis av norske spareavtaler, i sum, oppfører seg som én stor organisme når verden blir urolig. Gjennom 2026 har vi fått servert det ene dramaet etter det andre: frykt for en KI-boble i januar og februar, uro rundt Donald Trumps tollutspill, geopolitisk spenning i Midtøsten, rekordhøye gullpriser, en europeisk opprustning uten sidestykke — og eksperter som med jevne mellomrom har fortalt oss hva vi burde gjøre med sparepengene våre. Jeg har fulgt fondsmarkedet i mange år, og har lenge hatt en mistanke om at norske fondskunder — akkurat som investorer flest — har en snev av saueflokk-mentalitet : vi kjøper gjerne det som nettopp har steget, og selger gjerne det som nettopp har falt (eller sluttet å stige like fort). I denne artikkelen har jeg forsøkt å teste akkurat den hypotesen, måned for måned gjennom 2026. 📖 Lesetid: ca. 16 minutter. Artikkelen er skrevet med støtte fra AI-verktøyet Claude , ba...

Bygg en smartere global indeksportefølje!

De fleste som sparer i fond har hørt rådet: kjøp et bredt globalt indeksfond, spar jevnlig, og la tiden gjøre jobben. Det er et godt råd – og for mange er det mer enn godt nok. Men hva betyr egentlig "bredt og globalt" i praksis? Og er et globalt indeksfond like diversifisert som navnet antyder? Svaret er litt mer nyansert enn mange tror. Et typisk globalt indeksfond har i dag rundt 70 % eksponering mot USA , og en stor del av avkastningen de siste årene har kommet fra et relativt lite antall gigantselskaper innen teknologi – Apple, Microsoft, Nvidia og noen få til. Det betyr ikke at fondet er dårlig. Tvert imot har nettopp denne konsentrasjonen gitt god avkastning. Men det betyr at du som fondssparer bør vite hva du faktisk eier – og vurdere om du ønsker å spre risikoen litt bredere. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan du kan bygge en smartere global indeksportefølje ved å kombinere tre ulike indeksfond: 🏛️ DNB Global Indeks – din grunnmur mot de største og mest...