Gå til hovedinnhold

Avkastning i fond for folk flest

Goldman Sachs, den store amerikanske investeringsbanken, har nylig uttrykt en ganske dyster prognose for de som investerer i globale indeksfond: "Goldman Sachs forventer bare en årlig avkastning på 3 % for S&P 500 de neste 10 årene, noe som er en nedgang fra 13 % det foregående tiåret." Banken mener også at det er en 70 % sannsynlighet for at obligasjoner vil overgå aksjer i avkastning i løpet av den samme perioden.

Jeg kan ikke si om Goldman Sachs' forutsigelse vil holde stikk, og for å være helt ærlig, tviler jeg på at selv Goldman Sachs er sikre. De har riktignok tilgang til mye data og ekspertise, men deres kunnskap om fremtiden er like begrenset som vår. Warren Buffett sier om slike analyser og spådommer: 

"Forecasts may tell you a great deal about the forecaster; they tell you nothing about the future."

og John Galbraith sier meget treffende og humoristisk:

"The function of economic forecasting is to make astrology look respectable".

Lesetid artikkel: 7 min - CoPilot i Edge er brukt for å gjøre QA på teksten.


Denne artikkelen er bygget på artiklene "20 Rules for Markets and Investing" av Charlie Bilello, og "3% Stock Market Returns For the Next Decade?" av Ben Carlson. 

La oss enkelt se på hva Goldman Sachs hevder sammenlignet med det historiske mønsteret vi har observert i aksje- og obligasjonsmarkedet de siste hundre årene. Det blir mest om aksjer og så vidt litt om obligasjoner.

Hvorfor er S&P 500 så viktig? 

På Wikipedia får du en grei forklaring av hva S&P 500 er, der det sies at dette er en aksjeindeks med de 500 største amerikanske virksomhetene. Aksjene utvelges av en komité som representerer et bredt utsnitt av alle amerikanske industrier, og dermed i praksis ikke bare de 500 største virksomhetene. Hvis du sparer i et globalt indeksfond, vil du se at svingninger opp og ned på denne børsen, har stor betydning for avkastningen i fondet ditt. USA utgjør pr i dag over 70 % av et globalt indeksfond. Blant de største selskapene på S&P 500 er Apple, Microsoft, Amazon og Exxon Mobil.

S&P 500 - Historisk årlig avkastning

Hvilken avkastning har S&P 500 historisk gitt?

Når vi ser på avkastningen til S&P 500 siden 1928, indikerer Goldman Sachs at forventet avkastning for de neste ti årene vil falle innenfor den "grå søylen" (se bilde under), hvor historisk sett 15 andre år har plassert seg. Vi ser også på samme tid at i de siste 100 år har nesten 70 av disse årene hatt positiv avkastning. Gjennomsnittlig avkastning har lagt på 10-11 % årlig.

La oss se på noen andre interessante data som illustrerer denne avkastningen:
  • Fra 2014 til 2024 har gjennomsnittlig årlig avkastning vært på 14 %
  • Gjennomsnittlig årlig avkastning de siste 100 år har lagt på 10 %, som er det samme som at 100 kr investert i 1928 er blitt til 941 234 kr i 2024
  • Det betyr videre at 100 000 kroner investert kan bli:
    • 161 051 kr etter 5 år
    • 259 374 kr etter 10 år
    • 417 725 kr etter 15 år
    • 672 750 kr etter 20 år
    • 1 744 940 kr etter 30 år
    • 4 525 926 kr etter 40 år
    • .....hvis du har den investor-atferd som Jesse Livermore råder til:
      "It never was the thinking that made the big money for me. It always was my sitting."
  • Siden 1928 har 65 av 95 år gitt positiv avkastning
  • Siden 1928 har 23 av 95 år gitt mellom 10 og 20 % avkastning
  • Er du investert i 5 år er det 89 % sjanse for å få positiv avkastning
  • Er du investert i 10 år er det 94 % sjanse for å få positiv avkastning
  • Er du investert i 15 år er det 98 % sjanse for å få positiv avkastning
  • Er du investert i 20 år er det 100 % sjanse for å få positiv avkastning

Den framtidige avkastningen for S&P 500 er vanskelig å spå!

Å forutsi fremtidig avkastning er utfordrende, og Goldman Sachs har ikke mer innsikt i fremtiden enn noen andre. I løpet av de siste ti årene har det vært forventninger om under gjennomsnittlig avkastning, men markedet har likevel levert enestående resultater. Personlig velger jeg å være optimistisk og investere i et globalt indeksfond, samtidig som jeg sikrer diversifisering gjennom indekser for Norden. fremvoksende markeder og rentefond.

Mange ganger tidligere har aksjemarkedets nært forestående død vært spådd. På ulike måter. Det er svært mye støy fra finansmedia, som du stort sett bør stenge ute. Eller så vil det påvirke din investor atferd negativt. 


Her får du forøvrig en klassiker fra fra august 1979, der forfatter i BusinessWeek sier: "Den gamle holdningen om å kjøpe solide aksjer som en hjørnestein for ens sparing og pensjon har ganske enkelt forsvunnet."


Michael Burry, som er kjent for å ha forutsett boblen i eiendomsmarkedet i USA i 2008, uttrykker ofte dystre forutsigelser. Han har blitt svært rik på grunn av solid avkastning i aksjemarkedet, men hans dystre spådommer er stadig tilbakevendende. Det kan spekuleres om dette påvirker markedet nok til at han skaper en kjøpsmulighet for seg selv? Dette er et spørsmål som melder seg, ettersom slike muligheter synes å oppstå omtrent en gang i året. Uansett er det ingen tvil om at Michael Burry er en svært dyktig investor.


Hvordan gikk det med aksjemarkedet i 2023? Det var jo episk! Et globalt indeksfond hadde en avkastning på 28 %. Tenk om du da solgte deg ut i juli 2023? Og hvordan gikk det med S&P 500%? Over 26 % oppgang var fasiten når året var over! 

Blir fristet til å sitere Howard Marks meget treffende kommentar: "The investment business is full of people who got famous for being right once in a row"!

2023: The Year in Charts

Det kommer naturligvis svake perioder i aksjemarkedet. Det ser vi tydelig i de røde årene i tabellen over. Det oppstår nedgangstider som kan være av kort eller lang varighet. Markedskrasj skjer også. Dette er naturen til aksjemarkedet. Samtidig har det over tid vist seg å kunne gi god avkastning til de som for eksempel sparer i globale indeksfond. Det er klokt å være investert og delta i markedet, som John Bogle sier det:

"The winning formula for success in investing is owning the entire stock market through an index fund, and then doing nothing. Just stay the course."

Hvor ofte har S&P 500 hatt 3 % avkastning?

Selv som en optimistisk og "bullish" investor, er jeg også en realist. Det er klart at det finnes utfordringer innimellom. For eksempel, i 2022 da S&P 500 sank med 18 % og et globalt indeksfond falt med 12 %. Eller i 2008 da markedet stupte med nesten 40 %. Aksjemarkedet har likevel vist en bemerkelsesverdig evne til å komme seg igjen.

Hvis vi ser på data tilbake til 1935, har den annualiserte avkastningen bare vært 3 % eller mindre i 9 % av perioden. Dette omfatter tiden før og under andre verdenskrig, depresjonsårene, noen år på midten av 1970-tallet med stagflasjon, og årene rundt finanskrisen i 2008. Disse periodene falt sammen med virkelig dårlige økonomiske tider, som ikke ligner på dagens amerikanske økonomi. Det ville derfor være svært uvanlig om Goldman Sachs' spådom slår til.

La meg også nevne at det er ikke konsensus mellom de store investeringsbankene på hvilken avkastning markedet vil gi de neste 10-15 år. Investeringsbanken JPMorgan er uenig med Goldman Sachs og ser for seg en sterk periode for aksjer fremover: "Hos JPMorgans divisjon for kapitalforvaltning har analytikerne et mer optimistisk syn for aksjer. De forventer at selskapene med størst markedsverdi kommer til å fortsette å dra indeksen til nye høyder. Banken ligger inne med en forventning på 6,7 prosent i årlig avkastning over de nest 10 til 15 årene." I artikkelen jeg henviser til er det oppsummert på denne måten:


Det er viktig å merke seg for de som har investert i fond over lengre tid og opplevd god avkastning, at begge bankene nå reduserer forventningene til fremtidig avkastning sammenlignet med det vi har sett fra aksjer og globale indeksfond over mange år. JPMorgans prognoser for S&P 500 er også lavere enn det langsiktige gjennomsnittet på 10-11 prosent. Bare husk at dette også kun er spådommer!

Hva så med rentefond?

Når vi ser på data fra 1920-tallet til nå, viser det seg at aksjer i USA har gitt høyere avkastning enn obligasjoner i 83 % av alle rullerende tiårsperioder. Dette innebærer at obligasjoner har overgått aksjer 17 % av tiden. Sannsynligheten for at aksjer overgår obligasjoner øker med lengre tidsperioder. For eksempel, i løpet av 20-års perioder har obligasjoner bare overgått aksjer 1,4 % av tiden. 

Ben Carlson fremhever dette som et direkte svar på Goldman Sachs' påstander, illustrert gjennom de følgende grafene.

Betyr dette at jeg er imot å inkludere rentefond i porteføljen? Absolutt ikke. Rentefond tilbyr utmerket diversifisering og bør naturlig inngå i en investeringsportefølje, med en andel som varierer avhengig av risikoviljen din og hvor du befinner deg i spareløpet ditt.

La meg være helt praktisk! Vi snakker i hovedsak om 3 typer rentefond:
  1. Likviditetsfond (typisk høy stabilitet og lav risiko)
  2. Obligasjonsfond (typisk noe mindre stabilitet og middels risiko)
  3. High Yield (typisk mer svingninger og høyere risiko)
I løpet av de siste to årene har nesten alle typer rentefond opplevd svært god avkastning. Finansnyhetene har til og med rapportert at rentefondene har levert "aksjeavkastning", noe som er et treffende uttrykk. Flere High Yield rentefond har oppnådd en avkastning på mellom 12 og 17 prosent i denne perioden.

Et eksempel på dette er Alfred Berg Nordic High Yield, som jeg har i min egen investeringsportefølje. Avkastningen har vært fantastisk de siste fire årene, men var betydelig svakere før 2020, noe som resulterer i at den annualiserte avkastningen over ti år fortsatt er under 5 %.

Mine enkle råd om investeringer til slutt

Aksjemarkedet, spesielt den amerikanske børsen S&P 500, har gitt enestående avkastning over det siste århundret. For de som har investert i globale indeksfond, har dette resultert i mer enn 15 % årlig avkastning de siste ti årene. Etter pandemien i 2020 har avkastningen vært eksepsjonelt høy, med hele 17 % årlig de siste fem årene, inkludert så langt i 2024. Normalavkastningen ligger på rundt 10 %, og selv om en avkastning på 3 % kan virke svært pessimistisk, er det ikke utenkelig at det kan skje. Samtidig utgjør rentefond en god diversifisering i en investeringsportefølje, men man bør ikke la seg forlede av dagens avkastning som en "ny normal". Dette gjelder både for aksje- og rentefond.

Så var det rådene til slutt, som jeg ofte gjentar i artiklene mine:

  1. Følg planen!
    "The best way to measure your investing success is not by whether you're beating the market but by whether you've put in place a financial plan and a behavioural discipline that are likely to get you where you want to go." (Benjamin Graham)
  2. Spar systematisk og jevnlig!
    "Do not save what is left after spending, but spend what is left after saving." (Warren Buffett)
  3. Spre investeringene!
    "I view diversification not only as a survival strategy but as an agressive strategy, because the next windfall might come from a surprising place." (Peter Bernstein)
  4. Sitt gjennom opp- og nedturer i markedene!
    "You get recessions, you have stock market declines. If you don't understand that's going to happen, then you're not ready, you won't do well in the markets." (Peter Lynch)
  5. Ha kontroll på risikoen i porteføljen!
    "Risk is how much can you lose and what are the chances of losing it." (Seth Klarman)
Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): I denne bloggen tilbyr jeg ikke råd, men deler kunnskap og erfaringer. Det er opp til deg å ta egne beslutninger når du investerer. Hvis du handler basert på meninger eller kommentarer funnet her, er det ditt eget ansvar. Feil kan forekomme i artiklene, ettersom detaljene er mange og noe kan bli oversett. Jeg setter pris på tilbakemeldinger om slike feil!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Fondsavkastning for folk flest i 2025

2025 ble nok et år som minnet oss på hvorfor langsiktig fondssparing lønner seg – men også hvorfor tålmodighet er helt avgjørende. I denne artikkelen har jeg sett nærmere på hvordan fondene folk flest faktisk investerer i, har utviklet seg gjennom året, og hva vi kan ta med oss videre. Målet med artikkelen er enkelt: å gi et realistisk bilde av avkastning, risiko og valgmuligheter, slik at det blir lettere å ta gode beslutninger for egen sparing – enten man er ny i fond eller har spart lenge. Presentasjonen bygger på statistikk fra fondsforvaltere og tall fra Morningstar. I tillegg er det satt sammen seks ulike fondsporteføljer som vi følger hvert kvartal i disse rapportene. Til slutt oppsummerer denne årsrapporten de viktigste funnene fra fondsoversiktene og legger fram en enkel investeringsplan. Her får du noen praktiske tips for langsiktig sparing i fond. Lesetid artikkel: 5-10 minutt (eller mye mer, hvis du vil fordype deg i dataene)  -  CoPilot  har gjort avkastnings...

Faktorfond - Skjulte fondsjuveler for folk flest?

For mange langsiktige sparere har et bredt globalt indeksfond blitt selve grunnmuren i porteføljen . Det gir lav kostnad, god risikospredning og en enkel måte å ta del i den globale verdiskapingen på. Samtidig er et slikt fond nøytralt – det eier markedet slik det er, med stor vekt på de største selskapene og de mest populære aksjene til enhver tid. Et faktorfond kan sees som et bevisst avvik fra denne markedsvektingen , men uten å gå helt over i tradisjonell aktiv forvaltning. I stedet for å forsøke å «slå markedet» gjennom subjektive vurderinger, tar faktorfond systematiske valg basert på veldokumenterte mønstre i aksjemarkedet – såkalte faktorer – som historisk har vært forbundet med høyere avkastning eller lavere risiko over tid. I en diversifisert fondsportefølje kan derfor faktorfond spille rollen som et tillegg til indeksfonde t - ikke en erstatning. Målet er ikke nødvendigvis høyest mulig avkastning hvert enkelt år, men en bedre balanse mellom risiko og avkastning over tid. Ved...

Hvor høy avkastning kan man over tid forvente ved sparing i aksjefond?

Børs- og spareåret 2020 har på mange måter vært svært spesielt. I mars falt alle børser kraftig. Panikken økte i styrke ettersom media begynte veldig tydelig å framstille hva konsekvensene av pandemien kunne bli. Veldig mange solgte sine aksjefond i panikk og det ble solgt for 4 milliarder NOK mer enn det ble kjøpt for i denne måneden. Skikkelig krise! Og et børsfall på ca 30 % er ingen spøk. Det hadde man ikke sett siden Finanskrisen i 2008, da børsene falt med hele 40 %. Deretter ble det skikkelig fest i markedene og børsene nådde utover i 2020 stadig nye rekordhøyder! Teknologibørsen i USA, Nasdaq , har siste året steget 40 %  og den nordiske aksjeindeksen med nesten 27 % . Bærekrafts-indeksen , S&P Global Clean Energy Index, steg i 2020 med over 150 % ! Det er egentlig helt vanvittig. Det har vært fest og mange har kanskje blitt en smule beruset og virkelighetsfjern?! 😀 Har dette ført til urealistiske avkastnings-forventninger for aksjefond? Avkastning sier noe om h...

Bør fremvoksende markeder ha en plass i fondsporteføljen til folk flest?

Ja, vil jeg svare på det spørsmålet umiddelbart. Resten av artikkelen vil jeg bruke til å begrunne dette svaret, samt å få fram nyanser rundt mitt positive svar. Det er ikke entydig! Det er en vanlig oppfatning at de fleste bør investere primært i globale indeksfond. Jeg er enig i dette, men betegnelsen "globalt indeksfond" kan være noe misvisende siden det ekskluderer flere markeder. Disse utelatte markedene er kjent som fremvoksende markeder eller Emerging Markets. De fleste globale indeksfond tar utgangspunkt i MSCI World Index som referanseindeks, som omfatter det vi definerer som utviklede markeder. Dette fører til at 24 markeder, som inngår i MSCI Emerging Markets Index, ikke er inkludert. Ved å investere kun i et standard globalt indeksfond, vil man derfor ikke ha investeringer i land som Kina, India, Taiwan, Sør-Korea, Argentina og Brasil. Dette skal vi se litt nærmere på! Lesetid artikkel: 12 minutt -  CoPilot har som vanlig vært medforfatter av artikkelen. Bildet e...

Hva med å ta inn et utbyttefond i porteføljen?

Min fondsportefølje består kun av aksjefond, da min sparing er langsiktig og det er få alternativ utenom aksjer. Det er smart å være mest mulig diversifisert i en portefølje med aksjefond. For min del ligger fundamentet i ulike  indeksfond  (70 %) og det øvrige (30 %) i ulike typer  aktive aksjefond , som igjen dekker flere regioner og bransjer. Indeksfondene er hovedsakelig globale, men dekker også spesifikt fremvoksende markeder og Norden. Jeg har også lagt vekt på å ikke bare dekke inn store globale selskaper, men også de små og mellomstore. Alt dette kan du diversifisere på med ulike indeksfond. Blant de aktive aksjefondene har jeg blant annet 1  bransjefond  innen teknologi, 2 innen finans og 1 innen råvarer. I tillegg forsøker jeg å diversifisere på ulike fondskonstruksjoner, og har derfor et  utbyttefond  (med selskaper på  Oslo Børs) og et  faktorfond . Det er utbyttefondet vi skal se litt på i denne artikkelen. Oppdatert 23.12.23 (fo...