Gå til hovedinnhold

7 leksjoner fra 2024 for investorer flest!

Denne artikkelen er oversatt av og inspirert av Charlie Bilello, som har en flott blogg med vanvittig mye fin og enkel statistikk om det amerikanske aksjemarkedet. Han publiserer daglig mange av sine undersøkelser, statistikker og resultater på X gratis og fri for alle.

Artikkelen drøfter aksjemarkedet og det gode året som nå snart ligger bak oss. Den tar for seg at det er viktig å ikke basere investeringsbeslutninger på spådommer og prognoser, og at det er viktig å ikke få panikk når markedet går ned. Som investor må du også dempe støyen rundt deg og sørge for å diversifisere porteføljen din. Avslutningsvis påpekes det at tid er viktigere enn penger.

Charlie Bilello er sjefstrateg på markedsområdet hos Creative Planning, et nasjonalt anerkjent firma for formuesforvaltning i USA, med over 300 milliarder dollar under forvaltning og rådgivning. I denne rollen produserer han engasjerende innhold med mål om å hjelpe investorer med å oppnå bedre resultater. Charlie er en prisvinnende forfatter med en bakgrunn som spenner over hele det globale investeringslandskapet. Hans forskning og innsikt forsøker å skille signalene fra støyen, og gjøre komplekse ideer enkle å forstå.

Lesetid artikkel: 7 minutt - CoPilot har som vanlig vært medforfatter av artikkelen, bidratt i oversettelsen og generert artikkelbildet.


Denne artikkelen handler om 7 leksjoner vi som sparer i aksjer og fond og er investorer kan lære av 2024. 

Innhold:
  1. Avkastningen svinger over tid!
  2. Prognoser og spådommer er meningsløse!
  3.  Omfavn panikk!
  4. Steng ute støyen!
  5.  Diversifisering er enkelt, men ikke lett!
  6. Det er ingenting som er umulig i markedene!
  7. Tid er viktigere enn penger!
God fornøyelse!

1. Avkastningen svinger over tid!

Aksjemarkedet går opp over tid, men ikke hele tiden. Det er langt fra en rett linje oppover, og de fleste år ser ikke ut som det historiske gjennomsnittet på 10 %. Avkastningen er ujevn, slik vi ser igjen i 2024.


Inkludert utbytte har S&P 500 nå steget med 27 % i år (midten av desember). Det høres unormalt høyt ut, men det er faktisk mer vanlig enn man skulle tro. S&P 500 har avsluttet med en totalavkastning på over 25 % i 26 av 96 år siden 1928. Det tilsvarer 27 % av tiden.

2. Prognoser og spådommer er meningsløse!

Med en verdi på 6 050 er S&P 500 nå 650 poeng over den høyeste prisforventningen for slutten av 2024 fra Wall Street-strateger, og hele 25 % over gjennomsnittet av prognosene og spådommene (4 861).

Den mest pessimistiske prisforventningen kom fra JP Morgan, som er verdens største bank med tilgang til noen av de smarteste hodene og mer data og informasjon enn noen andre. Allikevel feilet de totalt! 

Hva forutså de? 

  • Mangelfull inntjeningsvekst (2-3 %)
  • Økende geopolitiske risikoer
  • Svekkende økonomisk etterspørsel
  • En prisforventning på 4 200 med en “nedsidebias”.

Kilde: https://www.jpmorgan.com/insights/global-research/outlook/market-outlook

Og hva skjedde egentlig? Inntektsvekst på 10 %, sterkere enn forventet økonomisk vekst, og en betydelig økning i investoroptimisme (17 % multippelekspansjon)!


Ved starten av året. Hvem kunne ha forutsett denne kombinasjonen av hendelser? Ingen, og det er nettopp derfor du ikke bør investere basert på spådommer eller prognoser.

"Forecasts may tell you a great deal about the forecaster; they tell you nothing about the future." (Warren Buffet)

3. Omfavn panikk!

Om morgenen den 5. august var panikk i luften. Japans Nikkei 225-indeks hadde nettopp lidd sitt største 2-dagers fall i historien (-17,5 %), som er enda større enn krasjet i oktober 1987.


Frykten for avviklingen av “carry trade” spredte seg til de amerikanske markedene, og Volatilitetsindeksen (VIX) steg til over 65, sitt høyeste nivå siden mars 2020.


Investorer som omfavnet denne panikken, ble snart belønnet, ettersom S&P 500 raskt hentet seg inn fra tapene den dagen. S&P 500 er nå opp over 19 % fra panikk bunnen den 5. august.


Dette er ikke en uvanlig hendelse. De beste historiske avkastningene pleier å følge perioder med størst frykt og volatilitet.


Når vi snakker om volatilitet – når det er store svingninger i markedene (volatilitet) - har de en tendens til å gå tilbake til et mer normalt nivå etter en periode med store opp- eller nedganger. Med andre ord, etter en kraftig økning eller nedgang, vil markedene vanligvis stabilisere seg igjen. Toppene blir uunngåelig etterfulgt av en tilbakevending til normalitet. I dag er VIX-indeksen tilbake under 13, sitt laveste nivå siden juli. 

Betyr det at faren er over og at vi kun har rolig seilas foran oss? Absolutt ikke. En ny panikk er på vei, det er bare et spørsmål om tid. Nå vet du hva du skal gjøre når den kommer.

4. Steng ute støyen!

Hver dag, hver måned, hvert år er det støy! Medienes jobb er å forsterke den støyen for å få flest mulig visninger og klikk. Jo mer støy, jo bedre. Enhver diskusjon om politikk genererer naturlig sterke følelser, og mediene elsker å spille på disse følelsene for å skape ekstra drama.

Da vi gikk inn i 2024, ble vi fortalt at “presidentvalgår er dårlige for aksjer.”


Deretter, gjennom året, ble vi fortalt at man “bør selge aksjer før valget” for å unngå usikkerheten rundt valgresultatet.


Støtter dataene ideen om at investorer bør unngå presidentvalgår? Absolutt ikke. Historisk sett har amerikanske aksjer faktisk prestert bedre i valgår (10 % gevinst mot 9,7 % i ikke-valgår) med en høyere prosentandel av positive avkastninger (83 % mot 69 % i ikke-valgår).


Og hvordan har aksjene klart seg så langt i 2024? S&P 500 har hatt sin beste start på et år siden 1997. Den var opp 23 % før valget og har fortsatt å stige etterpå, med en total avkastning nå på 27 %.


S&P 500 har nådd 57 rekordhøye nivåer i år, det femte høyeste i historien. Absolutt ikke et år du ville ha ønsket å unngå (pr 10.12.24)


Det er medienes jobb å underholde, og skape så mye støy som mulig. Som investor er det din jobb å ignorere denne støyen og holde deg til din langsiktige portefølje og plan.

5. Diversifisering er enkelt, men ikke lett!

Konseptet er enkelt: ikke legg alle eggene dine i én kurv.

Ved å kombinere eiendeler med forskjellige fundamentale drivere kan du oppnå lavere volatilitet, bedre risikojustert avkastning og øke sjansene for å holde deg til en portefølje over tid.


Så hva kan være vanskelig med det? Hvis du har en diversifisert portefølje, vil du alltid eie noe som underpresterer, og du vil aldri være konsentrert i den best presterende aktivaklassen for øyeblikket.

Mens de beste og verste ofte endrer seg, kan trender med overprestasjon vedvare i årevis. I løpet av det siste tiåret har vi sett den lengste perioden med overprestasjon fra amerikanske Large Cap Growth-aksjer i historien. 

Fristelsen? Beholde disse aksjene og kvitt deg med alt annet i porteføljen din!


Er det en god ide? Bare hvis du har en krystallkule som avslører hvem fremtidens vinnere vil være. Det er en syklus for alt, og ingenting overpresterer for alltid. Bare spør enhver investor som var investert gjennom 2000 til 2009…

6. Det er ingenting som er umulig i markedene!

For 10 år siden var Nvidia et selskap verdsatt til 10 milliarder dollar med en nettoinntekt på 585 millioner dollar. I dag har det en markedsverdi på over 3 billioner dollar med en nettoinntekt på 63 milliarder dollar og stigende. Det er nå det nest største selskapet i verden, kun etter Apple.



Hvordan kom det dit? Med en gevinst på over 27 000 % og en inntjeningsvekst på mer enn 50 % per år.


Det er ikke noe som er umulig i markedene!

7. Tid er viktigere enn penger!

Hvordan er det allerede blitt desember? Hvor ble året av?

Den viktigste lærdommen for investorer hvert eneste år har ingenting med investering å gjøre. Det har alt å gjøre med tid og hvordan du bruker den.

Som Naval Ravikant en gang sa: “Penger kjøper ikke lykke – de kjøper frihet.”

Hovedfordelen med å bygge rikdom er at det gir deg friheten til å bruke tiden din på måter som gir mest mening til livet ditt. Mange som har den friheten bruker den ikke, og enda færre bruker den klokt.


Hvorfor? Fordi de tror de har tid…



Artikkelforfatter er Charlie Bilello

---

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det! 








Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvordan bygge en langsiktig fondsportefølje for folk flest!

Det er ikke sjeldent at jeg får spørsmål om å se over en portefølje med fond, for å komme med noen synspunkter og dele mine erfaringer. Er porteføljen bredt nok sammensatt? Overlapper fondene hverandre? Ser det fornuftig ut? Skal jeg kun satse på indeksfond? For min del gir jeg ingen konkrete råd om valg av fond, men kommer gjerne med synspunkter på hvordan sammensetningen av porteføljen bør være. Det er lett å gå seg vill i fond når man aldri har vært borti dette før. I denne artikkelen vil vi gå gjennom trinnene for å hjelpe nybegynnere med å bygge en portefølje, som balanserer risiko og potensiale for avkastning. Jeg pleier alltid å begynne med å få tydelig fram  at de aller fleste greier seg egentlig med å spare jevnlig i et globalt indeksfond . Gjerne et som inkluderer fremvoksende markeder. Det er mitt standardsvar. Min egen portefølje - som egentlig denne bloggen handler om - er noe mer sammensatt. Ikke fordi det er smartere eller at jeg har "knekt koden", men kanskje ...

Hvor mye sparer folk flest i måneden?

Bergens Tidende stiller spørsmålet: "Hvor mye sparer du i måneden?" til 12 tilfeldige personer på gaten i Bergen, og publiserer resultatet i en artikkel 22. september 2024. Et slikt tilfeldig utvalg av mennesker "på gaten" gir jo ikke et statistisk riktig bilde av befolkningen, men det er interessant å lese svarene! Og alle sparer litt eller imponerende mye hver måned. Fra 200 kroner til 8000 kroner pr måned. Til ulike formål. Og folk fra de fleste aldersgrupper er med. Artikkelen poengterer også noe som jeg synes er svært gledelig: " De siste fem årene har antall spareavtaler i fond økt med hele 90 prosent. Halvparten av alle nordmenn sparer nå i fond ." Og kanskje kan du bruke mine innspill her for å motivere familie, venner og kollegaer til å komme i gang med systematisk sparing i fond! 😀👍 Lesetid artikkel: 8 minutt. I pressemelding fra Klarna i høsten 2023 framkommer det at nordmenn globalt er i toppsjiktet når det gjelder sparing og investeringer. H...

Bør fremvoksende markeder ha en plass i fondsporteføljen til folk flest?

Ja, vil jeg svare på det spørsmålet umiddelbart. Resten av artikkelen vil jeg bruke til å begrunne dette svaret, samt å få fram nyanser rundt mitt positive svar. Det er ikke entydig! Det er en vanlig oppfatning at de fleste bør investere primært i globale indeksfond. Jeg er enig i dette, men betegnelsen "globalt indeksfond" kan være noe misvisende siden det ekskluderer flere markeder. Disse utelatte markedene er kjent som fremvoksende markeder eller Emerging Markets. De fleste globale indeksfond tar utgangspunkt i MSCI World Index som referanseindeks, som omfatter det vi definerer som utviklede markeder. Dette fører til at 24 markeder, som inngår i MSCI Emerging Markets Index, ikke er inkludert. Ved å investere kun i et standard globalt indeksfond, vil man derfor ikke ha investeringer i land som Kina, India, Taiwan, Sør-Korea, Argentina og Brasil. Dette skal vi se litt nærmere på! Lesetid artikkel: 12 minutt -  CoPilot har som vanlig vært medforfatter av artikkelen. Bildet e...

Det er store prisforskjeller på fond!

I denne artikkelen oppsummerer jeg hovedfunnene i prisundersøkelsen som Finanstilsynet publiserte 14.02.24. Denne viste betydelige prisforskjeller på ett og samme fond fra ulike tilbydere.  Undersøkelsen omfatter 17 fondstilbydere og 67 verdipapirfond. Fondstilbydere er både forvaltningsselskap (eks KLP), banker (eks Sbanken) og verdipapirforetak (eks Nordnet). Lesetid artikkel: 6 minutt. Bildet er laget med hjelp av AI i Bing Chat fra Microsoft Finanstilsynet sier: "Fondstilbydernes prising av tjenestene varierer betydelig, noe som gir store utslag i sluttprisen til forbruker. Det er flere eksempler på at prisen på ett og samme verdipapirfond er dobbelt så høy hos en tilbyder sammenlignet med en annen . Nye prismodeller har redusert interessekonflikter og gitt større konkurranse i distribusjonsleddet. Samtidig har endringene ført til ulik pris for ett og samme verdipapirfond. Finanstilsynet har undersøkt prisene for verdipapirfond som tilbys forbrukere med et innskudd på...