Gå til hovedinnhold

Hvordan bør den som sparer i fond reagere på børsfall?

De som jevnlig leser min blogg, vil nok ha merket seg at jeg forsøker å spre faktabasert optimisme om det å være en langsiktig fondsinvestor. Et av mine favoritt-sitater er av Charlie Munger, som sier at de store pengene ligger ikke i kjøp og salg, men i ventingen. I å være tålmodig. I å være investert. I å vite at markedene svinger, men historisk når nye all time highs over tid. Benjamin Graham har sagt at det ikke er markedet som er din verste fiende, men du selv. Din langsiktige plan er til enhver tid truet av din evne til å takle svingninger, og ikke minst fall i markedsverdier. Korreksjoner er imidlertid noe som over tid er helt normalt, og vi skal se litt på akkurat dette i denne artikkelen. Og hvorfor det faktisk også kan være bra for din portefølje.

Artikkelen er skrevet med Bing Chat som CoPilot, men kvalitetssikret av artikkelforfatter.

Lesetid artikkel: 10 minutt.

Bildet er laget med hjelp av AI i Bing Chat fra Microsoft

Denne artikkelen er bygget på og inspirert av "What Does a Healthy Correction Look Like?" av Ben Carlson, og "What Are Stock Market Corrections?" i The Motley Fool. Og så er den ispedd med litt illustrasjoner fra et par av mine favoritter på X (Twitter) - Ryan Detrick og Charlie Bilello.

Hva er en markedskorreksjon?

Når man følger litt med i sosiale medier kan man få et inntrykk av at når markedet faller et par dager med 2-3 %, så slår frykten inn og man snakker om markedskorreksjon. Dette stemmer ikke! En markedskorreksjon er langt mer alvorlig, og vanligvis snakker vi da om et fall på 10-20 % for en ledende markedsindeks. Slik som eksempelvis Oslo Børs, S&P 50, Hang Seng eller Verdensindeksen. Snakker vi om et krakk - slik som under Finanskrisen i 2008 - har markedet historisk falt både 30, 40 og mer enn 50 %.

Markedskorreksjoner har gjerne et fast og forutsigbart forløp:

Kilde: The Motley Fool

Markedskorreksjoner kan bli utløst av en overraskelse for markedet ("svart svane") eller rett og slett fordi det har steget mye og er blitt overopphetet. Da er det helt normalt at vi får en så kalt "sell off", da mange både vil sikre gevinst og noen får det vi kaller for "høydeskrekk". Det er først når korreksjonen er over at du vil vite at det har vært en korreksjon. Timing er sjeldent mulig. Og en korreksjon kan gå over i et så kalt bear market, som er en forlenget periode med nedgang i markedsverdier på inntil 20 %.

Markedet påvirkes for øvrig enormt av den til enhver tid rådende stemningen, som vi gjerne kaller for sentimentet eller "investor-temperaturen". Dette illustreres av Frykt- og grådighets-indeksen fra CNN, som akkurat nå (medio august 2024) er på "Extreme Fear". For en måned siden var det "skyfritt" og den stod på "Neutral". Det svinger raskt, når først investorenes holdning endres.
Fear & Greed Index (CNN)

Det er vanlig at det kan komme en korreksjon når"ekstrem fear" slår inn i markedet. Og markedene er i alle høyeste grad påvirket av psykologi!

Husk også på at en markedskorreksjon ofte er en god kjøpsmulighet. Det er helt normalt at markedet "kommer seg igjen" og etterhvert når nye høyder. Det kan ta dager eller uker, men også måneder og år. For den langsiktige investor er dermed markedskorreksjoner ikke noe du skal frykte eller forsøke å time på noe vis. Her er det igjen fristende å ty til et av Charlie Mungers svært gode poenger: "En god investor sitter i sine investeringer og på ræven i lang tid"! (i bergensk oversettelse)

Legger vi til grunn at en markedskorreksjon er på mellom 10-20 %, så er dette ikke rent historisk så sjelden at det skjer, her illustrert gjennom den ledende amerikanske børsen S&P 500:

Kilde: What Does a Healthy Correction Look Like?

"If you have trouble imagining a 20% loss in the stock market, you shouldn’t be in stocks." (John Bogle)

Svingninger og børsfall er helt normalt!

Børsnedganger kan føles smertefulle og skape stor usikkerhet, men det er en del av reisen mot den langsiktige avkastningen du får som investor. Som investorer bør du derfor se på kortsiktige svingninger (eller volatilitet, som det heter) som den prisen du må betale for å være i aksjemarkedet, og for at du på lang sikt skal få del i en avkastning på din investering. Ser vi på statistikken for den amerikanske hovedbørsen S&P 500 siden 1970, så har den i snitt steget med 27 prosent de påfølgende 12 månedene etter en nedgang på mellom 10 og 20 prosent. Svingninger er derfor å se på som helt normalt, og aksjemarkedet pleier å hente seg inn igjen og deretter nå nye all time highs.

En måte å "oppdage" dette på, er å se på hvordan avkastningen har vært de siste 90 år for den amerikanske børsen S&P 500. Det er overveldende "grønt" eller på plussiden, men jevnlige svingninger også med år i minus. Dette er helt normalt, som du ser, og S&P 500 leverer historisk positiv avkastning i snitt 2 av 3 år.

S&P 500 Historical Annual Returns

Og vi ser det samme for europeiske aksjer: Hele 32 av 43 år ga positiv avkastning fra 1980 til 2022, i følge indeksen MSCI Europe, her hentet fra artikkelen hos J.P. Morgan.

Det blir mye tall og oversikter nå, men fakta skal vanligvis overvinne følelser. 

Tabellen under viser at svingninger eller fall på mellom 1-3 % er helt normalt. Dette vil du oppleve rimelig jevnlig gjennom alle år du er i markedet. Forstår du ikke dette, vil du ikke lykkes som investor. Denne oversikten viser alle dager fra 1928, der det har vært fall på 1-3 % for den amerikanske børsen S&P 500.


En annen måte å se dette på, er denne grafikken fra Carson Group, som viser at siden 1950 har det stort sette vært mange 2 % fall også i de årene som ender med positiv avkastning.

Ryan Detrick - Carson Group

Markedene vil altså korrigere i ny og ne. De kan ikke bare stige i det uendelige:
  • Et 5 % fall skjer hvert år!
  • Et fall på mer enn 10 % har inntruffet 2/3 av alle år siden 1928!
  • Gjennomsnittlig årlig fall fra 1928-2023 er på 16,4 %!
"Avkastningen i aksjemarkedet kommer til en pris, og den er svingninger. Det er derfor vi kan si at børsfall er like naturlig som kvikk-lunsj på skitur" (Odin-bloggen).

Hvordan ser en sunn korreksjon ut?

Det er ofte vanlig å bruke den store og betydningsfulle amerikanske børsen S&P 500 som illustrasjon for det meste innenfor markedslærdom, noe som faller helt naturlig da den blant annet har daglig påvirkning på utviklingen for globale indeksfond. Et globalt indeksfond har ca 70 % av sine investeringer i USA. Høsten 2023 (fra august til oktober) var det en korreksjon på i overkant av -10 %. Fra bunnen i oktober 2023 og fram til mars 2024 har S&P 500 steget i overkant av ca + 25 %, noe som har vært helt fantastisk for oss som investorer.


På bakgrunn av det vi nå har sett på vet vi at det vil komme korreksjoner. Vi vet nå også at de ikke kommer hyppig. Og vi vet at mønsteret er at markedet deretter når nye all time highs. Det er slik det har vært fram til i dag. Vi har ingen garantier for framtiden, men dette har vært mønsteret. Svingninger er prisen vi betaler for det å være investor! Og frekvensene finner du framstilt i illustrasjonen under.

Kilde: Ryan Detrick på X

Det er sannsynlig at markedet ikke kan fortsette oppover, slik det nå har gjort i et halvt år, i det uendelige. Et bull-marked (oppgangsmarked) blir ofte erstattet med et bear-marked (nedgangsmarked). Ingen kan forutsi når en slik korreksjon kommer, men den kan også være sunn. Den oppleves aldri som sunn, da investorer har en tendens til å ta ukloke og forhastede beslutninger når de inntreffer. Og de kan være pinefulle å komme gjennom, da både næringslivsaviser og sosiale medier er brutalt og ensidig negative. Og mange mister hodet. Og selger på et tidspunkt, som for nye investorer, faktisk kan være en anledning til å begynne å bygge avkastning. Hvorfor?

De siste 97 år har det vært 33 sunne korreksjoner for S&P 500. Gjennomsnittlig var fallet på 13,8 % og de varte i 116 dager. Mange opplever det som krasj og avisenes overskrifter vil lyse mot deg med krigstyper: 

Kilde: Dagens Næringsliv 11. februar 2014

Det kom selvsagt ikke noe slikt markedskrasj! Vi ser det igjen og igjen at disse som en gang traff innertier med sin spådom, sjelden treffer på nytt. Media lærer imidlertid aldri og lar de forbli genierklært!

Siste delen av 90-tallet kan være en god illustrasjon. Dette var en periode med svært høy avkastning i det amerikanske aksjemarkedet:
  • 1995: +37%
  • 1996: +23%
  • 1997: +33%
  • 1998: +28%
  • 1999: +21%
På tross av denne enestående avkastningen over tid, hadde de samme årene 3 ulike markedskorreksjoner på over 10 %. Det er viktig å forstå dette, om du skal lykkes som langsiktig investor i aksjer og fond. Siden 1970 har vi opplevd kun fire fall på 30 prosent eller mer, hvorav tre var seige og lange nedturer på rundt 50 prosent. De siste i denne rekken var Dot.com-boblen i 2000 og Finanskrisen i 2008.

Kilde: Odin-bloggen

Du må forberede din investor-psyke på at korreksjoner er helt normalt og faktisk bra for aksjemarkedet, både i gode og dårlige tider. En sunn korreksjon de kommende måneder eller år, vil derfor over tid kunne bidra til en fortsatt bra avkastning for dine investeringer!

"The stock market is designed to transfer money from the active to the patient"! (Warren Buffett)

"You get recessions, you have stock market declines. If you don't understand that's going to happen, then you're not ready, you won't do well in the markets." (Peter Lynch)

Hva hvis du greide å time børsfall da?

Det interessante er at det ikke nødvendigvis ville gitt deg så mye bedre resultater, under forutsetning av at vi snakker om jevnlige innskudd i eksempelvis aksjefond. Dette eksemplet er hentet fra en blogg, der artikkelforfatter har regnet på dette. Mulig resultatet vil sjokkere deg litt, men hemmeligheten ligger i jevnlige investeringer over lang tid. Det er suksessoppskriften! Uavhengig av hvordan markedet svinger.

Caset i denne artikkelen er en antagelse om 3 separate investorer, som hver av dem startet i januar 1980. Hver investor har 100 amerikanske dollar å investere hver måned. De fortsetter å investere 100 dollar per måned fra januar 1980 til september 2020.

Den første investoren er flink til å time markedet og kjøper alltid på bunnen av måneden. Dette betyr at denne investoren er i stand til å forutsi bunnpunktene for måneden riktig i løpet av 40 år.

Den andre investoren er uheldig med timingen og ender alltid opp med å kjøpe til den høyeste prisen i løpet av måneden. Denne investoren er så uheldig at han alltid kjøper på det verste tidspunktet i løpet av måneden.

Den tredje investoren legger rett og slett 100 dollar i arbeid mot slutten av hver måned, som et urverk eller en spareavtale, som vi ville kalt det.

Så hvordan går det med dem til slutt?
  • Den første investoren ender opp med ca 6,8 millioner norske kroner.
  • Den uheldige investoren ender opp med 6,4 millioner norske kroner.
  • Investoren som bare kjøper jevnlig hver måned, ender opp med ca 6,6 millioner norske kroner.

Kilde: Time in the market beats timing the market

Dette er faktisk rimelig oppsiktsvekkende tall, da man skulle trodd perfekt timing av markedet ga langt større gevinst!

"Time in the market beats timing the market" (Kenneth Fisher)

Bør jeg ikke gjøre noe som helst?

Det kommer an på!

Når børsfall inntreffer, er det i de fleste tilfeller for sent å gjøre noe. Det tar jo 2-7 dager for å gjennomføre kjøp eller salg av fond. Da kan fallet både være dypere, eller det kan være over og børsene kan ha steget igjen. Det er derfor ikke smart å gjøre større grep med fondsporteføljen under et pågående børsfall.

Det betyr ikke at du ikke skal lære noe og vurdere planen din i etterkant. Du har jo vært gjennom en stresstesting av både deg selv som investor og din portefølje. Hvis du har erfart at svingningene i porteføljen din blir for høy, du mister nattesøvnen eller er usikker på om du takler dette en gang til, så bør du ta ned risikoen. Det kan du gjøre ved å flytte deler av porteføljen din over i mindre volatile rentefond, som vil ha lavere risiko enn aksjefond. 

Du kan lære mer om rentefond i denne artikkelen: Når er et rentefond aktuelt for porteføljen?


"Risk comes from not knowing what you're doing" (Warren Buffett)

Oppsummering

  • Børsfall og svingninger er helt normalt.
  • En korreksjon kan være sunt både for markedet og for din langsiktige sparing, under forutsetning av at du er i stand til å takle det, gjennom å sitte med dine investeringer og fortsette dine jevnlige innskudd i fond.
  • Du må tåle å se markedsverdien av din portefølje falle i perioder! 
  • Det er ytterst vanskelig å time eller utnytte børsfall som investor i fond. Da vil det i så fall være gjennom å kjøpe flere fondsandeler. 
  • Hold hodet kaldt og ikke la følelser styre investeringsbeslutningene dine. Panikk kan føre til dårlige valg. 
  • Stol på din langsiktige strategi og følg din plan!
  • Hvis du vil ta ned risikoen i porteføljen din i møte med framtidige børsfall, kan du vurdere å ta inn rentefond, som har lavere risiko enn aksjefond.
Få mer innsikt i temaet:
Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det! 

Kommentarer

  1. Mest verdifulle bloggen på internett.

    SvarSlett
  2. Takk for hyggelig tilbakemelding!

    Vennlig hilsen Svein

    SvarSlett
  3. Kjempe fin artikkel! Den ga meg ro i sjelen

    SvarSlett
  4. Hei og takk for hyggelig tilbakemelding!

    Lykke til med sparingen.

    Vennlig hilsen Svein

    SvarSlett
  5. Fin gjennomgang om hvordan forholde seg til bevegelser i markedet og gode råd til hvordan disse kan betraktes. For nye "småsparere" er det overraskende å se hvor mye psykologi som spiller inn om en lykkes over tid eller ikke. Takk for bloggen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for hyggelig respons! Og, ja, psykologi har svært mye å si. Både for markedet og investorer. Det å holde hodet kaldt og ikke la følelser styre investeringene, har gang på gang vist seg å være smart.

      Lykke til!

      Vennlig hilsen Svein

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvilke norske aksjefond for folk flest har slått indeksen?

Skal du velge aktive eller passive aksjefond til porteføljen din? Ja, takk begge deler, vil jeg si med en gang, og jeg skal begrunne dette i denne artikkelen. På samme tid holder jeg fast på, slik jeg har skrevet om i mange år, at fundamentet for din sparing bør være i et billig globalt indeksfond. Lesetid artikkel: 6 minutt - CoPilot og Gemini har vært medforfatter av artikkelen og generert artikkelbildet. I følge Morningstar registrerte indeksfond innstrømninger på 747 milliarder dollar globalt i 2022, mens deres aktivt forvaltede motparter tapte 1.276 milliarder dollar. Med det klarte indeksfondene å øke sin andel av det globale markedet med 2,3% til 38%. Dette har ikke vært en kortsiktig trend, da indeksfondenes markedsandel vokste med omtrent 1% per år mellom 2008 og 2013, for så å ta fart og øke med 2% per år fra 2015 til 2020. I 2021 og 2022 økte indeksfondenes markedsandel av totale forvaltede aktiva med henholdsvis 2,45% og 2,31%. Flere og flere velger indeksfond! Forskning vi...

Hvilke fond er det folk flest sparer i?

Verdipapirfondenes forening har en månedlig og årlig markedsstatistikk , som gir oss en samlet oversikt over tegning, innløsning, forvaltningskapital med mer for norske personkunder i fondsmarkedet. Du kan også finne oversikt over hvilke fond pensjonsmidler går inn i og hvor institusjons kundene skyter inn kapitalen. Det jeg skal dele med deg i denne artikkelen er hvor folk flest har sin sparing, basert på de fond som har størst innskudd og flest kunder. Dette vil gi oss oversikt over mellom 60 og 70 fond , der norske fondssparere eller folk flest, har plassert det meste av sine penger. Lesetid artikkel: 3  minutt -  CoPilot  og  Gemini  har vært medforfatter av artikkelen og generert artikkelbildet. CoPilot har også vært benyttet for å gjøre analyse av data i regneark fra  VFF . Jeg kommer hvert kvartal i 2025 til å oppsummere status for denne fondsoversikten med utviklingen for inneværende år, noe som vil erstatte min ordinære kvartalsrapport. Du v...

Kan amerikanske aksjer bli for dominerende i folk flest sine porteføljer?

De syv teknologigigantene Alphabet, Amazon, Apple, Meta, Microsoft, Nvidia og Tesla, ofte referert til som "The Magnificent 7" , har hatt en enorm innflytelse på utviklingen til S&P 500-indeksen de siste årene. Deres markedsverdi har vokst betydelig, noe som har ført til at de utgjør en stadig større andel også av den globale indeksen. Denne konsentrasjonen reiser spørsmål om risiko og diversifisering for investorer . Er det fornuftig å ha en såpass stor eksponering mot disse syv selskapene, og hvordan kan man eventuelt redusere denne eksponeringen i en fondsportefølje? Lesetid artikkel:  9 minutt -  CoPilot  og Gemini har vært medforfatter av artikkelen, bidratt i oversettelser og generert artikkelbildet. Dette er en svært aktuell problemstilling for mange fondsinvestorer, som typisk har bygget sin portefølje med et globalt indeksfond som fundament. Dette er de 10 største selskapene i det populære globale indeksfondet KLP AksjeGlobal Indeks  , der de 7 største h...

Når er et rentefond aktuelt for porteføljen?

Rentefond har vært litt i vinden de siste månedene. Det har vært noen medieoppslag, der analytikere har uttalt eksempelvis følgende: "Nå satser flere på alternativ til aksjer", "Bedre utsikter for renteplasseringer?" og "Rentene øker og børsene faller". Flere podcaster har også satt fokus på rentefond og hva man kan forvente av utvikling i disse, med stadig stigende renter. Noen vil også hevde at det er smart å ta ned risikoen i porteføljen og å sikre deler av kapitalen i rentefond. Det gjør de store pensjonsleverandørene. Med høy inflasjon vil i alle tilfelle penger på bankkonto tape seg i verdi. Er bankrenten på 1 % og inflasjonen på 5 %, så har du en negativ utvikling for kapitalen din på 4 %. Da vil rentefond i noen tilfeller være et godt alternativ til banksparing, for å oppnå noe mer avkastning, fortsatt med rimelig lav risiko. På denne bloggen skriver jeg stort sett om aksjefond, men jeg har fått noen spørsmål om rentefond og forsøker derfor å skriv...

Årsrapport for fondsporteføljen 2024

 Årsrapporten gir status for min fondsportefølje. Her gir jeg kortfattet informasjon om følgende: Oversikt over utviklingen i aksjemarkedene. Endringer som er gjort i porteføljen siste år og eventuelt planlagte justeringer. Den langsiktige planen og strategien for min portefølje, inkludert artikler fra bloggen som går i dybden på årsaken til mine valg.  Enkle guider til de fleste fondstyper og hva det innebærer å være en langsiktig investor. Oversikt over porteføljen med fordelingen på hvert enkelt fond. Avkastning så langt i år for porteføljen. Oversikt over hvordan porteføljen er satt sammen og diversifisert gjennom analyser i  Instant X-Ray  hos  Morningstar : Fordeling mellom aksjer/obligasjoner (aktiva allokering) Verdensregioner Aksjesektorer og  Aksjestil (fordeling mellom vekst- og verdiaksjer) Topp 10 selskaper/aksjebeholdninger i porteføljen Aksjeoverlapp (ingen overlapp pr i dag i porteføljen) Aksjestatistikk  Innsikt investering og fon...