Gå til hovedinnhold

Månedsrapport for fondsporteføljen februar 2023

Månedsrapporten gir status for min fondsportefølje. Her gir jeg kortfattet informasjon om følgende:

  • Oversikt over utviklingen i aksjemarkedene.
  • Endringer jeg har gjort i min portefølje.
  • Den langsiktige planen og strategien for min portefølje.
  • Porteføljeoversikt med fordelingen på hvert enkelt aksjefond.
  • Avkastning så langt i år for ulike deler av porteføljen sammenlignet med et globalt indeksfond.
  • Oversikt over hvordan porteføljen er satt sammen gjennom analyser i Instant X-Ray hos Morningstar:
    • Fordeling mellom aksjer/obligasjoner (aktiva allokering)
    • Regioner
    • Sektorer
    • Aksjestil (fordeling på vekst/verdi)
    • Topp 10 selskaper/aksjebeholdninger i porteføljen
    • Aksjestatistikk (verdsettelse med blant annet P/E for porteføljen)
  • Oversikt over de 10 siste artiklene på bloggen.
  • Noen generelle lese-, se- og lyttetips for deg som er interessert i aksjer og aksjefond.
  • Deler disse tipsene jevnlig på Twitter. Følg meg på @sveinfr.
  • Det ene bildet og det ene sitatet!
  • Nyttige predefinerte fondsoversikter hos Sbanken og Nordnet.
Lesetid artikkel: 7 minutt.

Utviklingen i aksjemarkedene

Utviklingen i aksjemarkedene styrer avkastning i de ulike aksjefondene jeg er investert i. For å forklare bevegelser i fondene mine, viser jeg utviklingen for de mest sentrale indeksene, slik som S&P 500 (USA), Nasdaq (Teknologibørsen i USA), Hang Seng (Hong Kong - Asia), FTSE 100 (London - Europa) og Hovedindeksen (Oslo Børs). Indeksene er hentet fra E24 Børs, der de viser utviklingen det siste året. 

Tar også med en oversikt over de store globale indeksene, inkludert Verdensindeksen (MSCI World Index ), da denne representerer en akkumulering av avkastningen for mange lands børser. Dette er indeksen et globalt indeksfond typisk følger, men du må være klar over at den er oppgitt i US Dollar, så valutaeffekten kan være betydelig sett i forhold til eksempelvis et norsk globalt indeksfond. Norske kroner er en liten og volatil valuta, som medfører tidvis at valutaeffekten (på godt og vondt) kan være mange prosentpoeng i favør eller disfavør din investering. Ved valutasikring vil du ta bort denne effekten og få avkastning lik den som eksempelvis du ser for Verdensindeksen. Over tid mener jeg dette er en nullsum-spill, og ingen av mine aksjefond er derfor valutasikret.

Alle data er oppgitt YTD (Year To Date) og er hentet ut etter at børsene er stengt siste dag i aktuell måned.

Endringer, plan og strategi for porteføljen

Endringer gjort inneværende måned

  • Følgende fond ble tatt inn i porteføljen i februar:
    • Landkreditt Høyrente (rente-/obligasjonsfond)
      Rentefondet har lavere risiko enn Holberg Kreditt, som var det første rentefondet jeg tok inn i porteføljen, og investerer minimum 65 % av sin portefølje i bank- og finansobligasjoner og maksimalt 35 % i norske foretaksobligasjoner. Det betyr at jeg nå er gått til det skritt å ta inn 2 rentefond i porteføljen. Med tanke på å beholde disse i årene framover. Det er altså ingen kortsiktig spekulasjon i høyt rentenivå, men mer en langsiktig forventning om at rentenivået vil forbli på et høyere nivå enn det har vært, i årene som kommer.

Plan og strategi for porteføljen

Porteføljen presentert slik den ser ut med link til fondsdetaljer hos Morningstar, risikoklasse i parentes og henvisning til artikler på bloggen, der jeg går mer i dybden om de ulike fondstypene:
  • Min enkle investeringsstrategi oppsummert på kortest mulig vis er:
    1. Følg planen!
    2. Spar systematisk og jevnlig!
    3. Spre investeringene!
    4. Sitt gjennom opp- og nedturer i markedene!
    5. Ha kontroll på risikoen i porteføljen!
      Dette utdyper jeg langt grundigere her:  
      👉 Lær av de beste og lag en enkel investeringsstrategi! (bloggen, 26.06.22)
  • Gjennom aksjefondene, og da ikke minst gjennom indeksfondene i min portefølje, eier jeg aksjer og obligasjoner i ca 4000 små, mellomstore og store selskaper i hele verden. Detaljene kan du se et regneark delt via Google Drive. Her finner du aksje- og rentefondenes ti største plasseringer, samt en oversikt over antall aksjer og obligasjoner i alle fond jeg er investert i. 

    Jeg er også opptatt av en god fordeling mellom såkalte vekst- og verdiaksjer, samt store og små selskaper, noe som vises mer i detaljert lenger nede i rapporten (aksjestil), basert på analyseverktøy fra Morningstar. En liten del av porteføljen er også investert i obligasjoner.
    👉 Hvordan bygge en diversifisert portefølje av aksjefond? (bloggen, 20.03.22)
     
  • Endringer kan bli gjort - i hovedsak i den aktive delen av porteføljen - i løpet av året, men planen er å ha aksjefondene "for alltid". Jeg pleier å bruke god tid og gjøre grundige vurderinger, før jeg tar nye fond inn i porteføljen. Det er heller ikke uvanlig at aktivt forvaltede fond i perioder kan levere både ekstra sterkt og svakt, men det er troen på fondets mandat, de aksjer fondet eier og forvalterens kompetanse, som bør styre hvor lenge du eier fondet. Dette betyr at jeg hovedsakelig gjør endringer i forbindelse med overgang til et nytt år, og da primært i den aktive delen av porteføljen. 

Porteføljeoversikt


Avkastning for aksjefondene i porteføljen

Her følger en oversikt fra Portfolio Manager hos Morningstar (gratis å opprette og bruke) over avkastning for fondene akkumulert, og deretter detaljert, sortert på høyest avkastning så langt i år. Du kan også se hvordan fondet har gjort det siste måned, samt annualisert for de 3,5 og 10 siste årene. Det er funksjonen X-Ray i Portfolio Manager som gjør denne analysen. Avkastningen for hvert enkelt fond ser du under detaljer rett under de dataene som presenteres her. YTD = Year To Date

NB! Tabell og grafikk for siste måned viser til enhver tid akkumulert avkastning så langt i år (YTD)



* Avkastningen jeg har oppgitt er generert basert på fordeling av fondene i mitt porteføljeoppsett hos Morningstar, og dermed ikke justert for endringer (kjøp/salg) gjort i løpet av året. Det er nåværende portefølje med avkastningsdata pr siste dag i måned eller YTD (Year To Date - Akkumulert avkastning så lang i år). Den er heller ikke justert for månedlige innskudd eller ekstrainnskudd, som jevnlig blir tilført fondsporteføljen. Dette vil derfor ikke være 100 % riktig, men veiledende.

** Jeg har valgt å sammenligne avkastningen i min portefølje med det globale indeksfondet Storebrand Indeks - Alle Markeder A. Dette er et globalt indeksfond som også dekker fremvoksende markeder, og som det derfor passer å sammenligne min portefølje med.

Detaljer for hvert aksjefond fra Morningstar (sortert på avkastning YTD)

Porteføljedata: Regioner, Sektorer, Aksjestil og Aksjestatistikk

Data er basert på at porteføljen inkludert fordelingen av fondene vedlikeholdes i Portfolio Manager hos Morningstar og analysene gjøres ved hjelp av verktøyet X-Ray. Jeg oppdaterer hver måned følgende analyseresultat fra dette verktøyet for hele min portefølje:

  • Aktivaallokering med fordeling mellom aksjer og obligasjoner.
  • Verdensregioner - hvilke regioner, land og markeder porteføljen dekker.
  • Aksjesektor - hvordan selskapene i fondene er fordelt på ulike sektorer.
  • Aksjestil - fordeling mellom små, mellomstore og store selskaper i porteføljen, samt fordeling mellom verdi- og vekstselskaper.
  • Topp 10 underliggende aksjebeholdninger.
  • Aksjestatistikk - oversikt over gjennomsnittlig pris/fortjeneste (P/E), pris/kontantstrøm (P/CF) og pris/bokverdi (P/B), for selskapene i de ulike fondene.
Du kan også få ut data om hva porteføljen totalt har i forvaltningskost, men siden dette er litt plattformavhengig, bør du få denne oversikten på den plattformen du benytter for dine investeringer. Det er også en flott aksjeoverlapp-funksjon (for analyse), der du kan se om det er mange sammenfallende aksjer/selskaper i de aksjefondene du har i porteføljen.

Vil du lære mer om hvordan du selv kan bruke et slikt porteføljeverktøy?


Mine 10 siste artikler

Nyttige podcaster, webinar og artikler om markedene

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir jeg ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det!    

Kommentarer

  1. Inkluderer porteføljen din det du har investert i pensjonskonto?

    SvarSlett
  2. Nei, dette er min egen frie fondsportefølje, men den er langsiktig og har egenskaper som godt kan passe en pensjonsportefølje. Bla det at jeg har begynt forsiktig å introdusere litt rentefond.

    Min pensjonsportefølje er i dag hos en leverandør valgt av arbeidsgiver, men jeg forvalter en liten del av denne selv. Det har med avtalemessige forhold på jobben å gjøre, men det innebærer at jeg har egen ASK-konto og en fondskonto, opprettet for dette formålet. Den er ikke slått sammen med min hovedportefølje, som hver måned oppdateres på bloggen, men den følger samme tankesett og noenlunde samme oppsett.

    Vennlig hilsen Svein

    SvarSlett
  3. Takk for svar Svein. Tanken bare slo meg da jeg gikk over porteføljen min og laget kakediagram over fordelingen og eksponeringen mot de forskjellige aktivaklassene. Når jeg da la til det som står på pensjonskontoen så ble det seende ganske ulikt ut. Fordelingen ble skjev og ikke slik jeg ønsker den. Jeg mener det kan være viktig å se helheten i alle investeringene hvis man er langsiktig.

    SvarSlett
  4. Hei igjen! Min eksponering mot obligasjoner er jo forholdsvis beskjeden pr i dag. Og jeg har ikke hatt rentefond tidligere. Har primært en filosofi rundt 100 % aksjer - egentlig "for ever" - men etter en del studier og utviklingstrekk i markedene, så jeg at det ikke var et dumt tidspunkt å differensiere litt mot rentefond/obligasjoner i midten av 2022. Så ble det offisielt en del av porteføljen fra januar 2023. Har stort sett brukt "friske midler" for kjøp av rentefond. Så jeg har ikke reallokert kapitalen i noe særlig grad, slik pensjonsleverandørene gjerne gjør.

    Det som er vanlig er jo at pensjonsleverandørene setter lavere aksjeandel for tidlig. Begynner ofte å trappe ned fra du er 45/50 år og da står du gjerne raskt med 50-60 % renter/obligasjoner når du er i midten av 50-årene. Kan være at det er smart i en langsiktig pensjonsportefølje - som kun har pensjon som formål - men jeg er altså ikke der. Pr i dag er planen ca 10 % i obligasjoner.

    Jeg er langsiktig. Har ikke planer om uttak i nær framtid pr i dag. Og håndterer fondsporteføljen litt som et tankskip. Gjør jeg endringer, så kommer det sakte over tid og jeg har gjerne skrevet litt og tenkt litt høyt om det på bloggen først. For meg er endringer en modningsprosess for fond. Jeg er ingen spekulant, men en langsiktig investor. :-)

    Vennlig hilsen Svein

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Kjedelig, men det virker – fondssparing for folk flest!

  "We have a passion for keeping things simple. If something is too hard, we move on to something else." — Charlie Munger Fondsbloggen for folk flest har nå eksistert i nesten 7 år, med over 160 artikler om fondssparing, indeksfond, porteføljebygging og investorpsykologi. I denne artikkelen oppsummerer jeg det viktigste budskapet fra de siste 2 årene. To år med artikler gir et naturlig tidspunkt for å stoppe opp og spørre: Hva er det jeg egentlig har prøvd å formidle, gang på gang, uansett om jeg har skrevet om kvartalsrapporter, faktorfond, urolige markeder eller kunstig intelligens? Svaret er at det i bunn og grunn dreier seg om noen få, tidløse prinsipper – presentert på mange forskjellige måter. I denne artikkelen binder jeg sammen trådene og oppsummerer essensen. Dette er ingen ny analyse av fond eller markeder. Det er en tilbakeblikk-artikkel, ment som et slags "veikart" for deg som er ny leser, eller som ønsker en påminnelse om hvorfor jeg mener det je...

Bygg en smartere global indeksportefølje!

De fleste som sparer i fond har hørt rådet: kjøp et bredt globalt indeksfond, spar jevnlig, og la tiden gjøre jobben. Det er et godt råd – og for mange er det mer enn godt nok. Men hva betyr egentlig "bredt og globalt" i praksis? Og er et globalt indeksfond like diversifisert som navnet antyder? Svaret er litt mer nyansert enn mange tror. Et typisk globalt indeksfond har i dag rundt 70 % eksponering mot USA , og en stor del av avkastningen de siste årene har kommet fra et relativt lite antall gigantselskaper innen teknologi – Apple, Microsoft, Nvidia og noen få til. Det betyr ikke at fondet er dårlig. Tvert imot har nettopp denne konsentrasjonen gitt god avkastning. Men det betyr at du som fondssparer bør vite hva du faktisk eier – og vurdere om du ønsker å spre risikoen litt bredere. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan du kan bygge en smartere global indeksportefølje ved å kombinere tre ulike indeksfond: 🏛️ DNB Global Indeks – din grunnmur mot de største og mest...

Fondsguiden for folk flest

Å spare langsiktig i fond er smart av en rekke ulike grunner. Det gir potensial for høyere avkastning over tid sammenlignet med mer konservative spareformer, som for eksempel å plassere pengene på en sparekonto. Fondssparing muliggjør også diversifisering, noe som reduserer risikoen ved at investeringene blir spredd over ulike verdipapirer, sektorer og selskaper. I tillegg kan du utnytte erfarne og profesjonelle forvaltere sin kunnskap og innsikt, gjennom at de velger de aksjene fondene du investerer i skal kjøpte. Det gir deg muligheten til å dra nytte av en ekspertise, som det kan være krevende for for småsparere å bygge selv. Det gir deg også en enkel og automatisert sparing, som kan være en praktisk måte å spare på, ikke minst fordi det gjør det lettere å opprettholde regelmessig sparing over tid. På samme tid skal du være klar over at å investere i fond innebærer risiko, og at den avkastning du får, er uløselig koblet til den risiko du er villig til å ta. Her til sier all erfaring...

Legg en plan – og la den jobbe for deg!

«If you fail to plan, you are planning to fail.» (Benjamin Franklin) På Fondsbloggen for folk flest har jeg skrevet mye om fond, spareavtaler, diversifisering og hvordan kunstig intelligens kan brukes gjennom spareløpet. En viktig forskjell mellom gode og dårlige sparevaner er ofte evnen til å legge en plan – og ha disiplinen til å følge den . I denne artikkelen skal jeg ikke skrive om hvilke fond du bør vurdere å eie eller hvordan du bør vekte dem. Det er noe hver enkelt må finne ut av selv, gjerne med hjelp fra en rådgiver eller – som jeg selv har skrevet mye om – med støtte fra KI-verktøy. I stedet handler denne artikkelen om noe mer grunnleggende: hvorfor selve det å ha en dokumentert plan, og disiplinen til å følge den, er kanskje det viktigste verktøyet du har som langsiktig sparer. Det er lurt å stille seg følgende spørsmål og ha en plan som svarer på dem: Hvorfor sparer jeg? Hvor lenge skal jeg spare? Hvor mye skal jeg spare? Hvor stor risiko skal jeg ta? Hva skal jeg ...

Hvordan velge riktig indeksfond?

I denne gjennomgangen får du grunnleggende innsikt i hva et indeksfond er, noen viktige fakta om ulike indeksfond og indekser, og vi svinger en en tur innom risiko og valutasikring. Alt dette vil du for øvrig finne egne fordypende artikler artikler om på bloggen. Det jeg belyser i denne artikkelen er forhold du bør ta stilling til, før du gjør dine investerings- og porteføljevalg. Og i dette tilfellet er teamet å spare kun i indeksfond, noe jeg mener er en svært god ide! Målet med innføringen er at du skal forstå hvordan du kan sette sammen en bred og sammensatt portefølje av ulike indeksfond, og gjennom dette sikre at du er investert i de fleste markeder. Jeg kommer med helt konkrete eksempler på porteføljer, ikke minst for å gjøre dette enkelt og praktisk for deg som skal investere. Så må du huske på at jeg skriver basert på mine erfaringer og min innsikt, og at det alltid finnes andre valg og andre vurderinger, som du også bør lytte til. Oppdatert: 17.02.23 I følge tall fra analyses...