Gå til hovedinnhold

Månedsrapport for fondsporteføljen juni 2021

Dette er en månedsrapport om hva som har skjedd den siste måneden i min fondsportefølje. Jeg gir en kortfattet informasjon om utviklingen i aksjemarkedene, forteller om eventuelle endringer i porteføljen, gir en oversikt over portefølje og avkastning siste måned, hvilke aksjefond jeg følger med på og til slutt noen oppsummerende tanker om det jeg ser rører seg av trender og utviklingstrekk i markedene.

Utviklingen i de aktuelle aksjemarkedene i juni 2021

Utviklingen i aksjemarkedene styrer avkastning i de aksjefond både jeg og andre sparer i. For å dekke porteføljen indikativt, viser jeg utviklingen på S&P 500 (USA), Nasdaq (teknologibørsen), Hang Seng (Hong Kong - Asia), FTSE 100 (London - Europa) og OMXN40 (Norden) og Hovedindeksen (Oslo Børs). Jeg har ingen aksjefond som kun plukker aksjer på Oslo Børs.

Alle indekser er klippet fra E24 Børs.
Farge: Rød (negativ totalutvikling for måned) Farge: Grønn (positiv totalutvikling for måned)

Kort oppsummering indekser:

  • De amerikanske børsene er grønne i juni, der teknologibørsen Nasdaq har kommet sterkt tilbake og ender på 5,50 % for måneden! Stadig nye rekorder er satt i juni på de toneangivende amerikanske børsene.
  • Nedgang på 1 % i Asia.
  • Svak oppgang i Europa, men sterkere oppgang for Norden på ca 2 %.
  • Oslo Børs har en stått nesten stille i juni og beveget seg mest sidelengs.

Endringer i porteføljen

Jeg har ikke gjort noen endringer i fondsporteføljen denne måneden, men:
  • I slutten av 1. kvartal og inn i 2. kvartal har jeg vektet opp i  indeksfond.  I hovedsak har jeg gjort dette for å stabilisere fondsporteføljen og fordi jeg så at jeg hadde for mange aktivt forvaltede fond som svingte mye i verdi. Jeg har også lagt om min fondsstrategi.

  • Det er normalt noe mer stabilt i indeksfond enn i en del aktivt forvaltede bransjefond. Jeg har nå i praksis 5 indeksfond i porteføljen, som dekker de fleste regioner og børser i verden. Hovedvekten i min sparing framover kommer til å ligge her.

  • For å gi porteføljen et nytt ben å stå på i tillegg til indeksfond, og utvalgte aktivt forvaltede fond som dekker ulike sektorer, har tok jeg i mai inn et utbyttefond. Det er ikke så mange slike fond å velge i og selv om Fondsfinans Utbytte, som er tatt inn, er et forholdsvis nytt fond, har jeg stor sans for fondets plasseringer. Fondet investerer i selskap som jeg typisk ville kjøpt aksjer i selv på Oslo Børs.

  • Gjennom aksjefondene, og da ikke minst gjennom indeksfondene i min portefølje, eier jeg aksjer i over 7000 små, mellomstore og store selskaper i hele verden. Det anser jeg som en god spredning av mine beskjedne sparepenger. Jeg er også tilfreds med fordelingen på vekst- og verdiaksjer, noe som vises mer i detaljer lenger nede i rapporten, basert på analyseverktøy fra Morningstar.

  • Jeg vil framheve at de fleste bør ha et globalt indeksfond som fundament i sin portefølje!
  • Strategien for fondsporteføljen er forholdsvis enkel:
    • Indeksfond: ca 65-75 %  av porteføljen, der det vil det blir gjort lite endringer.
      Se lenger nede for oversikt og detaljer!
    • Aktivt forvaltede fond: ca 25-35 % av porteføljen, der det vil tidvis bli bytte av fond.
      Se lenger nede for oversikt og detaljer!

Porteføljeoversikt

Avkastning siste måned/år for aksjefondene

Her følger en oversikt fra min Portfolio Manager hos Morningstar (gratis å opprette og bruke) over avkastning for fondene, sortert på høyest avkastning så langt i år. Du kan også se hvordan fondet har gjort det siste måned, samt akkumulert for de 3,5 og 10 siste årene.

Porteføljedata: Avkastning, vekst og verdi, selskapsstørrelser, sektorer, regioner og aksjeoverlapp

Data er basert på at porteføljen inkludert fordelingen av fondene vedlikeholdes i Portfolio Manager hos Morningstar (gratis å opprette og bruke) og analysene gjøres ved hjelp av verktøyet X-Ray. Det betyr at hvis et fond er lagt til eller tatt ut i løpet av året, så vil denne avkastningen kun være veiledende basert på porteføljedata pr dags dato. Det sier allikevel litt om hvordan porteføljen trender og historisk sett har "levert". Den korrekte avkastning vil du naturlig finne på din fondsplattform, men Morningstar gir deg som fondssparer veldig gode analyseverktøy for å utvikle og vedlikeholde din portefølje. Helt gratis!


Vil du lære mer om hvordan du selv kan bruke et slikt porteføljeverktøy?

Detaljert oversikt over aksjefondene i porteføljen

Alle henvisninger er til Morningstar , der også data/grafer er hentet. Grafene viser fondets prestasjon sett i forhold til aktuell indeks de siste 12 måneder.

Data er oppdatert pr 30.06.21.

Se totaloversikt over mine fonds 10 største investeringer delt med Google-disk (Excel-format).

KLP AksjeVerden Indeks (Globalt indeksfond som inkluderer fremvoksende markeder) - er et fond i fond som investerer i de indeksnære fondene KLP AksjeGlobal Indeks I og KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks I. Fordelingen mellom de underliggende fondene er omtrent 85-90% i KLP AksjeGlobal Indeks I og 10-15 % i KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks I. Investerer i ca 2700 selskaper i alle markeder.
KLP AksjeGlobal Small Cap Indeks II (Globalt indeksfond) - er et indeksfond og tilføringsfond som investerer minimum 85 prosent av sine midler i verdipapirfondet KLP AksjeGlobal Small Cap Indeks I, som har som målsetting å oppnå en avkastning tilnærmet lik fondets referanseindeks (MSCI World Small Cap NR USD). Investerer i over 4000 små og mellomstore selskaper.
KLP AksjeEuropa Indeks III (Europeisk indeksfond) - er et fond som investerer hovedsakelig i aksjemarkedet i Europa. Fondet tar sikte på å oppnå en avkastning tilnærmet lik dette markedet. 
KLP AksjeNorden Indeks (Nordisk indeksfond) - er et indeksnært aksjefond. Fondet investerer i nordiske aksjer og tar sikte på å oppnå en avkastning tilnærmet lik den nordiske referanseindeksen. 
First Veritas (Norden) - investerer i et fåtall børsnoterte nordiske selskaper forvaltningsselskapet har mest tro på. Forvalter vil basere sine investeringsbeslutninger i enkeltpapirer på en kvantitativ fundamental vurdering som stiller svært høye krav til kvalitet med fokus på selskapenes kapitalavkastning, vekst, kontantstrøm, gjeld, marginvarians, og prising. Den analytiske prosessen baseres på en dyptgående gjennomgang av nøkkeltall fra selskapenes års- og kvartalsrapporter tilbake til 2006, kombinert med kontinuerlig monitorering av papirers verdsettelse, relativt til selskaper med tilsvarende høy kvalitet. 
DNB Teknologi (Teknologi) - er et aktivt forvaltet aksjefond som hovedsakelig investerer i aksjer innenfor sektorene teknologi, media og telekommunikasjon, notert på børser og regulerte markeder over hele verden. Investering i DNB Teknologi gir normalt en bred eksponering mot de digitale selskapene i verden.
Øhman Global Growth (Teknologi/Vekst) - er et aktivt forvaltet globalt fond som investerer i selskaper som utvikler eller har høy bruk av informasjonsteknologi og har høy forventet vekst i alle typer bransjer.Fondet investerer normalt i 30 til 50 selskaper i forskjellige land og bransjer. Avstår fra å investerer i selskap som vurderes som uetiske. Bærekrafts-aspekter (ESG) som miljø, sosial bærekraft og eierstyring og selskapsledelse er eksplisitt en del av investeringsprosessen for fondet og dette analyseres kontinuerlig og påvirker alle fondets investeringer.
Fondsfinans Utbytte (Utbyttefond) - er et aktivt forvaltet aksjefond som i hovedsak investerer i norske børsnoterte aksjer. Fondet vil fortrinnsvis investere i kvalitetsselskaper med høy kapitalavkastning, solid balanse og langsiktig potensial til å utbetale utbytte (etter forvalters vurdering). Forvaltningen preges av høy aktiv andel og langsiktighet. Fondsfinans Utbytte vil passe investorer som søker eksponering mot det norske aksjemarkedet, og verdsetter de defensive egenskapene som kvalitet- og utbyttefaktorene representerer. 
DNB Finans (Global Finans) - er et aktivt forvaltet aksjefond som hovedsakelig investerer i aksjer innenfor finanssektoren og annen beslektet virksomhet, notert på børser og regulerte markeder over hele verden. Investering i DNB Finans gir normalt en bred eksponering på tvers av undersektorer og regioner, men har vanligvis stor eksponering mot enkeltselskaper.

Storebrand Global Value (Globale Verdiaksjer) - har som mål å oppnå langsiktig meravkastning ved å investere i globale, velutviklede aksjemarkeder. Fondet er et modellbasert faktorfond, som søker å utnytte risikopremien knyttet til verdifaktoren. Verdiaksjer kjennetegnes gjerne ved å være lavt priset i forhold til inntjening og bokførte verdier. Porteføljen er sektor- og regionsnøytral, og vil normalt bestå av 60-90 store og mellomstore aksjeselskaper. Fondet forvaltes i tråd med Storebrands prinsipper for bærekraftige investeringer. 

Kandidatlisten - Aksjefond på "plukklisten" som kan anbefales

Kravene til et aksjefond som kommer på denne listen, er stort sett at det skal ha minst 3 stjerner hos Morningstar; aller helst 4 eller 5 og IKKE allerede være en del av fondsporteføljen min:

Oppsummert - Juni 2021

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det! 

Kommentarer

  1. Har du noen tanker om valutakursen nok mot usd fremover? Jeg har nå alle midler i klp globalt indeksfond iv (valutasikret), gikk inn da kursen var på 9.20. Vurderer nå å bytte til samme fond som ikke er valutasikret.

    SvarSlett
  2. Takk for spørsmål og tanker har jeg, ja. Jeg gjør ikke valutasikring, da jeg tror det over år et et såkalt "nullsumspill". Har begrunnet det her: https://sveinfr.blogspot.com/2020/04/fordeler-og-ulemper-ved-spare-i.html (kopier og lim link inn i nettleser)

    Med hilsen Svein

    SvarSlett
  3. Hei Svein,

    Denne kommentaren er egentlig litt off-topic i forhold til det siste blogg innlegget ditt, men siden du også har spareavtalen din i Sbanken (og har ekstra dyp innsikt ;-) ) så vil jeg bare høre din betraktning om et tema som opptar meg.
    Sbanken baserer seg, som Nordnet og andre plattformleverandører, på å tilbakebetale provisjonen fra fondsleverandøren til kundene og i stedet ta betalt via en plattformavgift. Dette er jo vel og bra, men Sbanken er notorisk for sene med tilbakebetalingen av denne såkalte returprovisjonen, og det har de vært lenge. Jeg har vært i kontakt med Sbanken flere ganger ang dette tema, og får stadig nye unnskyldninger om hvorfor pengene ikke er utbetalt i tide. I følge Sbankens egne vilkår skal returprovisjonen utbetales hvert kvartal.
    Sist jeg fikk returprovisjonen var 31.3.2021 og da med kursdato mellom 9.4.21 og 14.4.21 på fondene det ble reinvestert i. Når jeg skriver dette så er datoen 26.7.21 og returprovisjonen for 2.kvartal som skulle ha vært utbetalt 30.6.21 har enda ikke in på konto. Jeg mener dette er useriøst, og det betyr at fondsavgiftene Sbanken oppgir ikke er korrekte, fordi i de oppgitte fondsavgiftene så er tilbakebetalingen av returprovisjonen hensyntatt med utbetaling hvert kvartal.
    Har du opplevd det samme, og hva tenker du om at Sbanken ikke klarer å utbetale kundenes rettmessige penger i tide?

    SvarSlett
    Svar
    1. Beklager sent svar! Ferietider. Ja, jeg har tidvis sett det samme og skal ta det opp på nytt. Så er vi flere som gir meldinger på dette. Skal også melde fra om at dette kom offentlig opp på min blogg, som mange leser. Det skal ikke være slik og Sbanken er kjent for å ta kundene på alvor.

      Vennlig hilsen Svein

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

7 leksjoner fra 2024 for investorer flest!

Denne artikkelen er oversatt av og inspirert av Charlie Bilello, som har en flott blogg  med vanvittig mye fin og enkel statistikk om det amerikanske aksjemarkedet. Han publiserer daglig mange av sine undersøkelser, statistikker og resultater på X  gratis og fri for alle. Artikkelen drøfter aksjemarkedet og det gode året som nå snart ligger bak oss. Den tar for seg at det er viktig å ikke basere investeringsbeslutninger på spådommer og prognoser, og at det er viktig å ikke få panikk når markedet går ned. Som investor må du også dempe støyen rundt deg og sørge for å diversifisere porteføljen din. Avslutningsvis påpekes det at tid er viktigere enn penger. Charlie Bilello er sjefstrateg på markedsområdet hos Creative Planning, et nasjonalt anerkjent firma for formuesforvaltning i USA, med over 300 milliarder dollar under forvaltning og rådgivning. I denne rollen produserer han engasjerende innhold med mål om å hjelpe investorer med å oppnå bedre resultater. Charlie er en prisvin...

Hvordan bygge en langsiktig fondsportefølje for folk flest!

Det er ikke sjeldent at jeg får spørsmål om å se over en portefølje med fond, for å komme med noen synspunkter og dele mine erfaringer. Er porteføljen bredt nok sammensatt? Overlapper fondene hverandre? Ser det fornuftig ut? Skal jeg kun satse på indeksfond? For min del gir jeg ingen konkrete råd om valg av fond, men kommer gjerne med synspunkter på hvordan sammensetningen av porteføljen bør være. Det er lett å gå seg vill i fond når man aldri har vært borti dette før. I denne artikkelen vil vi gå gjennom trinnene for å hjelpe nybegynnere med å bygge en portefølje, som balanserer risiko og potensiale for avkastning. Jeg pleier alltid å begynne med å få tydelig fram  at de aller fleste greier seg egentlig med å spare jevnlig i et globalt indeksfond . Gjerne et som inkluderer fremvoksende markeder. Det er mitt standardsvar. Min egen portefølje - som egentlig denne bloggen handler om - er noe mer sammensatt. Ikke fordi det er smartere eller at jeg har "knekt koden", men kanskje ...

Hvor mye sparer folk flest i måneden?

Bergens Tidende stiller spørsmålet: "Hvor mye sparer du i måneden?" til 12 tilfeldige personer på gaten i Bergen, og publiserer resultatet i en artikkel 22. september 2024. Et slikt tilfeldig utvalg av mennesker "på gaten" gir jo ikke et statistisk riktig bilde av befolkningen, men det er interessant å lese svarene! Og alle sparer litt eller imponerende mye hver måned. Fra 200 kroner til 8000 kroner pr måned. Til ulike formål. Og folk fra de fleste aldersgrupper er med. Artikkelen poengterer også noe som jeg synes er svært gledelig: " De siste fem årene har antall spareavtaler i fond økt med hele 90 prosent. Halvparten av alle nordmenn sparer nå i fond ." Og kanskje kan du bruke mine innspill her for å motivere familie, venner og kollegaer til å komme i gang med systematisk sparing i fond! 😀👍 Lesetid artikkel: 8 minutt. I pressemelding fra Klarna i høsten 2023 framkommer det at nordmenn globalt er i toppsjiktet når det gjelder sparing og investeringer. H...

Bør fremvoksende markeder ha en plass i fondsporteføljen til folk flest?

Ja, vil jeg svare på det spørsmålet umiddelbart. Resten av artikkelen vil jeg bruke til å begrunne dette svaret, samt å få fram nyanser rundt mitt positive svar. Det er ikke entydig! Det er en vanlig oppfatning at de fleste bør investere primært i globale indeksfond. Jeg er enig i dette, men betegnelsen "globalt indeksfond" kan være noe misvisende siden det ekskluderer flere markeder. Disse utelatte markedene er kjent som fremvoksende markeder eller Emerging Markets. De fleste globale indeksfond tar utgangspunkt i MSCI World Index som referanseindeks, som omfatter det vi definerer som utviklede markeder. Dette fører til at 24 markeder, som inngår i MSCI Emerging Markets Index, ikke er inkludert. Ved å investere kun i et standard globalt indeksfond, vil man derfor ikke ha investeringer i land som Kina, India, Taiwan, Sør-Korea, Argentina og Brasil. Dette skal vi se litt nærmere på! Lesetid artikkel: 12 minutt -  CoPilot har som vanlig vært medforfatter av artikkelen. Bildet e...

Det er store prisforskjeller på fond!

I denne artikkelen oppsummerer jeg hovedfunnene i prisundersøkelsen som Finanstilsynet publiserte 14.02.24. Denne viste betydelige prisforskjeller på ett og samme fond fra ulike tilbydere.  Undersøkelsen omfatter 17 fondstilbydere og 67 verdipapirfond. Fondstilbydere er både forvaltningsselskap (eks KLP), banker (eks Sbanken) og verdipapirforetak (eks Nordnet). Lesetid artikkel: 6 minutt. Bildet er laget med hjelp av AI i Bing Chat fra Microsoft Finanstilsynet sier: "Fondstilbydernes prising av tjenestene varierer betydelig, noe som gir store utslag i sluttprisen til forbruker. Det er flere eksempler på at prisen på ett og samme verdipapirfond er dobbelt så høy hos en tilbyder sammenlignet med en annen . Nye prismodeller har redusert interessekonflikter og gitt større konkurranse i distribusjonsleddet. Samtidig har endringene ført til ulik pris for ett og samme verdipapirfond. Finanstilsynet har undersøkt prisene for verdipapirfond som tilbys forbrukere med et innskudd på...