Gå til hovedinnhold

Hvordan har avkastningen vært for norske aksjefond i første kvartal 2021?

Det blir litt statistikk og tall i denne korte artikkelen, men det er greit å gjøre opp en status når et kvartal ligger bak oss. Slik rapporterer også de fleste børsnoterte selskaper, gjennom å presentere sine kvartalsresultat. Det gir en mulighet til å fange opp retning, gjøre justeringer og regne litt på hvordan året sannsynligvis kommer til å bli. En fornuftig sjel har sagt: "Jeg kan bevise alt ved hjelp av statistikk, bortsett fra sannheten" (George Canning). Det er dermed alltid smart å legge til litt skjønn og andre forhold som du kjenner til, som bransjespesifikke forhold, gjenåpning av samfunnet etter Covid-19, inflasjon, rentenivå og mye mer. Så sannheten kan du i de fleste tilfeller kun se i retrospekt, men en kvartals-status kan allikevel gi nyttig innsikt.

La oss starte litt med markeds-statistikken for 1. kvartal 2021

Statistikken fra Verdipapirfondenes Forening viser at pengene strømmet inn i aksjefond i 1. kvartal: "Hittil i år har det blitt nettotegnet andeler i norske verdipapirfond for 65 milliarder kroner. 14,4 milliarder ble tegnet i mars. Av dette ble 6 milliarder tegnet i aksjefond." Hittil i år har norske personkunder kjøpt aksjefond for 8,9 milliarder kroner. Personkundenes forvaltningskapital i norske verdipapirfond er nå på 308 milliarder kroner, en økning på 7 prosent fra inngangen til året.

De proffe investorene har hovedsakelig kjøpt rentefond i mars 2021, noe som har vært en trend i hele 1. kvartal. Den totale forvaltningskapitalen i norske verdipapirfond er nå på 1.597 milliarder kroner, en økning på 82 milliarder, eller 5,4 prosent siden starten av året.

Nordnet melder også om at kundene fortsatte å netto-kjøpe aksjefond i mars 2021. Det var imidlertid en sektordreining fra såkalte vekstfond til verdifond. I prinsippet er dette en flytt eller bevegelse fra teknologi- og fornybarfond, til verdi- og indeksfond. Denne dynamikken forklarer Nordnet på en presis måte slik: "Stigende lange renter er i utgangspunktet et godt tegn, da det signaliserer utsikter til økt vekst i økonomien. Men en for rask og stor renteoppgang er som regel negativt for aksjer, siden selskapenes finanskostnader øker, flere investorer foretrekker rentepapirer fremfor aksjer og selskapenes fremtidige overskudd blir mindre verdt med høyere diskonteringsrenter. Renteoppgangen påvirker dessuten verdi -og vekstaksjer ulikt. Jo lengre frem i tid et selskaps inntjening ligger, jo mer vil prisingen av selskapet endres når rentenivået endres. Det innebærer at vekstaksjer blir mer negativt påvirket av stigende renter enn verdiaksjer. Dette er hovedforklaringen på at teknologiaksjer og fornybaraksjer, som begge er innenfor vekst-kategorien, har hatt svak eller negativ avkastning i år."

Markedsstatistikken fra Nordnet i mars 2021 ser slik ut og viser hvilke fond som er populære og hvilke som kundene nå selger:


Det er interessant å se at kundene nå kjøper litt mer "trauste" aksjefond igjen, som eksempelvis DNB Teknologi, DNB Finans, Storebrand Global Value og KLP AksjeGlobal Indeks V. Det viser en dreining mot aksjefond som kjøper selskaper som tjener penger i dag eller som allerede leverer bra resultater. Og det investeres i globale indeksfond, der det er en balanse mellom såkalte vekst- og verdiaksjer. Det vises best ved en illustrasjon fra en artikkel hos Morningstar, der de 2 største globale indeksfondene er sammenlignet og analysert - DNB Global Indeks og KLP AksjeGlobal Indeks. Dette viser at ved kjøp av et globalt indeksfond får du en bra balanser mellom vekst- og verdiselskaper i din portefølje.

Og hva solgte kundene hos Nordnet i mars 2021? Dette er ofte rimelig representativt for de "understrømmer" man ser i hele fondsmarkedet, men anyway er det interessant, da mange av de mest bevisste fondskundene blant annet bruker Nordets plattform. Det er noen av de mest populære fondene i 2020 som flest solgte seg ned i eller ut av, slik som Storebrand Fornybar Energi, BlackRock Next Generation Technology, Öhman Global Growth og JP Morgan China Fund

Her må jeg få lov til å gjøre en liten avstikker. Det er altså fondene som gjorde det svakt i 2020 som nå gjør det best så langt i 2021. Og fondene som gjorde det best i 2020, er de som nå leverer svakest. Her er det noe å lære for oss alle. For det første må vi tenke langsiktig. Markedet går opp og ned og det kan dreie litt fram og tilbake over tid i ulike sektorer. For det andre bør vi huske på å ha en sammensatt og diversifisert portefølje som tåler svingninger. Og for det tredje så bør du følge litt med. Gjør en helse- og utviklingssjekk på porteføljen din minst hvert kvartal. Du kan gjøre dette gjennom eksempelvis å bruke verktøy som er gratis tilgjengelig fra Morningstar. Dette skrev jeg nettopp en artikkel om:
På Odin-bloggen har de skrevet en artikkel om "4 grunner for ikke å kjøpe fondene som gikk best i fjor". Her sies det: Mange velger fond på verst tenkelig vis. De ser på avkastningen for i fjor eller hittil i år, og så går de for fondet som har gjort det best. Du kjenner deg kanskje igjen? Hvis du holder på slik er du nærmest garantert dårlig avkastning på pengene dine over tid." Hvorfor advarer Odin mot dette? Dårlig avkastning i fjor eller i løpet av et år, sier ikke noe om fremtiden. Fond med svært høy avkastning har ofte en stor nedside. De har stor risiko. Dette så vi i 2020 til 2021 spesielt for fornybarfond. De hadde en avkastning på over 100 % i 2020, men står i minus i 2021. Dessverre så var det mange som var nye i markedet i 2020 og gikk "all in" i disse populære fondene med høy risiko. Du risikerer også å velge dårlige fond med en slik metodikk. Du bør se på andre forhold som blant annet antall stjerner hos Morningstar, hvilke selskaper fondet investerer i, hvem som er forvalter og mye mer. Du må rett og slett gjøre litt hjemmelekse!

La oss fortsette litt med hvordan indeksene utviklet seg i 1. kvartal 2021

De tre store indeksene er Verdensindeksen, Fremvoksende Markeder og begge disse to første akkumulert (MSCI ACWI).


Verdensindeksen steg med 4,92 % i 1. kvartal. Dette vil da typisk være avkastningen i et globalt indeksfond. Fremvoksende markeder hadde en negativ utvikling i mars, men steg totalt med 2,29 % i kvartalet. Både Wall Street (Nasdaq, S&P 500 og Dow Jones), samt Oslo Børs har nådd nye all time highs de siste månedene og nærmer seg 10 % i økning, samtidig som det nordiske markedet har vært mye svakere, med knappe 3 % avkastning.

La oss også se litt på hvordan det har gått med de mest populære aksjefondene

I følge markedsstatistikk fra Verdipapirfondenes Forening pr februar 2021, er dette (se figur) de mest populære aksjefondene for personkunder i Norge. De er ordnet etter størrelse, der det største fondet har en forvaltningskapital på ca 35 MLD NOK. Ingen av de utenlandske fondene er med på denne listen, fra forvaltere som BlackRock, Fidelity, Goldman Sachs, JP Morgan mfl, som også tilbyr fond i det norske markedet som mange kjøper og har i sine porteføljer.


Avkastningen for disse fondene er satt opp i denne tabellen. Dette er de 17 største fondene sortert på avkastning. 


Vi tar også med noen av de aksjefondene som det ble kjøpt og solgt mest av i mars 2021 hos Nordnet, som nok viser at det i hovedsak er avkastning i 1. kvartal, som forårsaker både kjøp og salg.


Her ser vi tydelig at ikke minst fornybar fondene har fått seg en skikkelig nedtur så langt i 2021.

La oss til slutt se litt på den underliggende utviklingen som påvirker  1. kvartal

Det jeg nå oppsummerer er basert på en artikkel 14.04.21 i Financial Times:
  • Mange av aksjene innenfor sykliske sektorer som energi og finans sees på som billige. Markedet er for øvrig svært høyt priset, men mange av aksjene innenfor sykliske sektorer har ikke kommet opp igjen på det nivået man var på tidlig 2020, før pandemien brøt ut.
  • I flere år har så kalte verdiaksjer lagt ganske stille uten noen særlig utvikling, på samme tid som vekstaksjer har steget enormt på børsene. En verdiaksje er en aksje som handles til lavere pris enn det fundamental analyse tilsier, men som gjerne leverer solide overskudd i dag. Disse selskapene betaler ofte i tillegg rause utbytter. Her er bankaksjer et eksempel.
  • Dette kan eksemplifiseres gjennom de såkalte FAANG-aksjene (Facebook, Apple, Amazon, Netflix og Google), som har falt samlet mer enn 20 % fra sitt toppnivå, som er en reduksjon i verdi på samlet sett nesten 1000 milliarder dollar. Dette er typisk de største vekstaksjene i verden i dag. På samme tid ser vi at tech-aksjer som Intel, IBM og Cisco, som er verdiaksjer, begynner å komme i fokus igjen.
  • Oppsummert sier artikkelen: "The value sector has outperformed the growth sector since last summer, and there is going to be a major rebalancing in these funds from tech and healthcare to financials, energy, materials and industrials."
  • Og: "We’re at one of the most extreme positionings in markets in terms of value versus growth," said Platinum co-founder Andrew Clifford, who believes such stocks could do well over the coming years."
Utviklingen har vært slik fra slutten av 2020 og gjennom 1. kvartal:


Helt til slutt: Hva betyr dette for din portefølje? Helt enkelt sagt betyr dette at du bør diversifisere den med et fundament i globale indeksfond, og et utvalg av aktive aksjefond, som tar opp i seg både vekst- og verdiaksjer. For min del tror jeg ikke at teknologi og fornybar energi er ut. Det skal fortsatt ha en plass i en framtidsrettet portefølje av aksjefond, men man må sørge for en god balanse, slik at sparingen ikke i for stor grad utsettes for svingninger grunnet disse mekanismene vi nå kort har beskrevet.

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Blir India den nye vekstmotoren i fremvoksende markeder?

De siste 2 årene har jeg fulgt litt ekstra godt med i fremvoksende markeder. I starten av 2023 skrev jeg en artikkel, der jeg begrunnet hvorfor fremvoksende markeder bør ha en plass i en fondsportefølje. Selv har jeg hatt et indeksfond fra KLP i porteføljen i mange år, som nettopp dekker disse interessante vekstmarkedene i Asia, Sør-Amerika og Afrika. Avkastningen har vært varierende og til tider mager.  For 1 år siden var optimismen litt tilbake. Etter pandemien skulle det nå komme vekst i Kina. Det gjorde det ikke, og Kina har mistet vekt i indeksen for fremvoksende markeder med nesten 4 % det siste året. Enkeltår har vært solide for indeksen, med et 2023 som endte på i underkant av 10 % mot Verdensindeksens 24,5 %. Denne negative forskjellen går imidlertid inn i et mønster, som nå har holdt seg i 10 år. Fremvoksende økonomier ga bedre avkastning enn det globale aksjemarkedet i periodene fra 1988-1994 og fra 2001-2010. Det begynner å bli en stund siden! Ser vi på annualisert avkastni

Kvartalsrapport for fondsporteføljen 1. kvartal 2024

 Kvartalsrapporten gir status for min fondsportefølje. Her gir jeg kortfattet informasjon om følgende: Oversikt over utviklingen i aksjemarkedene. Endringer som er gjort i porteføljen siste kvartal og eventuelt planlagte justeringer. Den langsiktige planen og strategien for min portefølje, inkludert artikler fra bloggen som går i dybden på årsaken til mine valg.  Enkle guider til de fleste fondstyper og hva det innebærer å være en langsiktig investor. Oversikt over porteføljen med fordelingen på hvert enkelt fond. Avkastning så langt i år for porteføljen. Oversikt over hvordan porteføljen er satt sammen og diversifisert gjennom analyser i  Instant X-Ray  hos  Morningstar : Fordeling mellom aksjer/obligasjoner (aktiva allokering) Regioner Aksje- og rentesektorer Aksjestil (fordeling mellom vekst- og verdiaksjer) Topp 10 selskaper/aksjebeholdninger i porteføljen Aksjeoverlapp (ingen overlapp pr i dag i porteføljen) Aksje- og rentestatistikk  Noen generelle lese- og lyttetips for deg som

Hvordan bygge en langsiktig fondsportefølje?

Det er ikke sjeldent at jeg får spørsmål om å se over en portefølje med fond, for å komme med noen synspunkter og dele mine erfaringer. Er porteføljen bredt nok sammensatt? Overlapper fondene hverandre? Ser det fornuftig ut? Skal jeg kun satse på indeksfond? For min del gir jeg ingen konkrete råd om valg av fond, men kommer gjerne med synspunkter på hvordan sammensetningen av porteføljen bør være. Det er lett å gå seg vill i fond når man aldri har vært borti dette før. I denne artikkelen vil vi gå gjennom trinnene for å hjelpe nybegynnere med å bygge en portefølje, som balanserer risiko og potensiale for avkastning. Jeg pleier alltid å begynne med å få tydelig fram  at de aller fleste greier seg egentlig med å spare jevnlig i et globalt indeksfond . Gjerne et som inkluderer fremvoksende markeder. Det er mitt standardsvar. Min egen portefølje - som egentlig denne bloggen handler om - er noe mer sammensatt. Ikke fordi det er smartere eller at jeg har "knekt koden", men kanskje

Det er store prisforskjeller på fond!

I denne artikkelen oppsummerer jeg hovedfunnene i prisundersøkelsen som Finanstilsynet publiserte 14.02.24. Denne viste betydelige prisforskjeller på ett og samme fond fra ulike tilbydere.  Undersøkelsen omfatter 17 fondstilbydere og 67 verdipapirfond. Fondstilbydere er både forvaltningsselskap (eks KLP), banker (eks Sbanken) og verdipapirforetak (eks Nordnet). Lesetid artikkel: 6 minutt. Bildet er laget med hjelp av AI i Bing Chat fra Microsoft Finanstilsynet sier: "Fondstilbydernes prising av tjenestene varierer betydelig, noe som gir store utslag i sluttprisen til forbruker. Det er flere eksempler på at prisen på ett og samme verdipapirfond er dobbelt så høy hos en tilbyder sammenlignet med en annen . Nye prismodeller har redusert interessekonflikter og gitt større konkurranse i distribusjonsleddet. Samtidig har endringene ført til ulik pris for ett og samme verdipapirfond. Finanstilsynet har undersøkt prisene for verdipapirfond som tilbys forbrukere med et innskudd på 200 000

Når er et rentefond aktuelt for porteføljen?

Rentefond har vært litt i vinden de siste månedene. Det har vært noen medieoppslag, der analytikere har uttalt eksempelvis følgende: "Nå satser flere på alternativ til aksjer", "Bedre utsikter for renteplasseringer?" og "Rentene øker og børsene faller". Flere podcaster har også satt fokus på rentefond og hva man kan forvente av utvikling i disse, med stadig stigende renter. Noen vil også hevde at det er smart å ta ned risikoen i porteføljen og å sikre deler av kapitalen i rentefond. Det gjør de store pensjonsleverandørene. Med høy inflasjon vil i alle tilfelle penger på bankkonto tape seg i verdi. Er bankrenten på 1 % og inflasjonen på 5 %, så har du en negativ utvikling for kapitalen din på 4 %. Da vil rentefond i noen tilfeller være et godt alternativ til banksparing, for å oppnå noe mer avkastning, fortsatt med rimelig lav risiko. På denne bloggen skriver jeg stort sett om aksjefond, men jeg har fått noen spørsmål om rentefond og forsøker derfor å skriv