Gå til hovedinnhold

Månedsrapport for fondsporteføljen juli 2021

Dette er en månedsrapport om hva som har skjedd den siste måneden i min fondsportefølje. Jeg gir en kortfattet informasjon om utviklingen i aksjemarkedene, forteller om eventuelle endringer i porteføljen, gir en oversikt over portefølje og avkastning siste måned, hvilke aksjefond jeg følger med på og til slutt noen oppsummerende tanker om det jeg ser rører seg av trender og utviklingstrekk i markedene.

Utviklingen i de aktuelle aksjemarkedene i juli 2021

Utviklingen i aksjemarkedene styrer avkastning i de aksjefond både jeg og andre sparer i. For å dekke porteføljen indikativt, viser jeg utviklingen på S&P 500 (USA), Nasdaq (teknologibørsen), Hang Seng (Hong Kong - Asia), FTSE 100 (London - Europa) og OMXN40 (Norden) og Hovedindeksen (Oslo Børs). Jeg har ingen aksjefond som kun plukker aksjer på Oslo Børs.

Alle indekser er klippet fra E24 Børs.
Farge: Rød (negativ totalutvikling for måned) Farge: Grønn (positiv totalutvikling for måned)

Kort oppsummering indekser siste måned og YTD (Year To Date):

  • De amerikanske børsene er grønne i juli, der det på tross av forholdsvis moderat utvikling fortsatt ligger og vaker rundt "all time high". Teknologi har hatt en flat utvikling.
  • Korreksjon på over 10 % i Asia, der Kina har hatt sterk nedgang (se i slutten av rapport for detaljer). En korreksjon i aksjemarkedet defineres gjerne som et fall på 10-20 %.
  • Nesten stillstand i Europa, men Norden leverer en sterk oppgang på ca 3,5 %.
  • Oslo Børs har en stått nesten stille også i juli (som i juni) og beveget seg sidelengs.

  • MSCI World (Verdensindeksen) har gitt av avkastning på 18,74 % (YTD).
  • MSCI Europe (Europa-indeksen) har gitt en avkastning på 20,17 % (YTD).
  • MSCI Nordic Countries (Norden-indeksen) har gitt en avkastning på 22,38 (YTD).
  • MSCI Emerging Markets (Fremvoksende markeder) har gitt en avkastning på 0,22 % (YTD).
  • MSCI World/Information Tech (Teknologi-indeksen) har gitt en avkastning på 20,82 % (YTD).
  • MSCI World/Energy (Energi-indeksen) har gitt en avkastning på 28,07 % (YTD).
  • MSCI World/Financials (Finans- og bankindeksen) har gitt en avkastning på 24,34 % (YTD).
  • S&P Global Clean Energy (Bærekrafts-indeksen) har gitt en avkastning på -15,83 % (YTD).

Endringer i porteføljen

Jeg har ikke gjort noen endringer i fondsporteføljen denne måneden, men planen ser slik ut:
  • I slutten av 1. kvartal og inn i 2. kvartal vektet jeg betydelig opp i indeksfond.

  • Jeg har nå i praksis 5 indeksfond i porteføljen, som dekker de fleste regioner og børser i verden. Hovedvekten i min sparing framover kommer til å ligge her. Detaljene finner du i oversikten over fondene lenger nede i rapporten.

  • Gjennom aksjefondene, og da ikke minst gjennom indeksfondene i min portefølje, eier jeg aksjer i over 7000 små, mellomstore og store selskaper i hele verden. Det anser jeg som en god spredning av mine beskjedne sparepenger. Jeg er også tilfreds med fordelingen på så kalte vekst- og verdiaksjer, noe som vises mer i detaljer lenger nede i rapporten, basert på analyseverktøy fra Morningstar.

  • De fleste bør ha et globalt indeksfond som fundament i sin portefølje!
  • Strategien for fondsporteføljen er forholdsvis enkel:
    • Indeksfond: ca 65-75 %  av porteføljen. Her vil det sjelden bli gjort endringer og vekten ligger på globale indeksfond (pr i dag i overkant av 50 % av porteføljen).
      Se lenger nede for oversikt og detaljer!
    • Aktivt forvaltede fond: ca 25-35 % av porteføljen. Her vil det tidvis bli bytte av fond, men planen er pr i dag satt opp slik:
      • 1 faktorfond - Fondstypen er en mellomting mellom indeksfond og aktivt forvaltede fond. Disse fondene lar algoritmer bestemme hvilke selskaper de skal investere i, basert på en rekke faktorer ved selskapene som verdi, størrelse, momentum og lav volatilitet/svingning.
      • 1 utbyttefond - Fondstypen kjøper typisk aksjer på Oslo Børs, der det legges hovedvekt på defensive egenskaper som kvalitet og utbytte.
      • Regionfond - Fondstypen dekker typisk regioner som Norden eller Asia.
      • Bransjefond - Fondstypen dekker typisk bransjer som teknologi, energi, bærekraft, helse, bioteknologi og eiendom.
        Se lenger nede for oversikt og detaljer!

Porteføljeoversikt

Avkastning siste måned/år for aksjefondene

Her følger en oversikt fra min Portfolio Manager hos Morningstar (gratis å opprette og bruke) over avkastning for fondene, sortert på høyest avkastning så langt i år. Du kan også se hvordan fondet har gjort det siste måned, samt akkumulert for de 3,5 og 10 siste årene.


Porteføljedata: Avkastning, vekst og verdi, selskapsstørrelser, sektorer, regioner og aksjeoverlapp

Data er basert på at porteføljen inkludert fordelingen av fondene vedlikeholdes i Portfolio Manager hos Morningstar (gratis å opprette og bruke) og analysene gjøres ved hjelp av verktøyet X-Ray. Det betyr at hvis et fond er lagt til eller tatt ut i løpet av året, så vil denne avkastningen kun være veiledende basert på porteføljedata pr dags dato. Det sier allikevel litt om hvordan porteføljen trender og historisk sett har "levert". Den korrekte avkastning vil du naturlig finne på din fondsplattform, men Morningstar gir deg som fondssparer veldig gode analyseverktøy for å utvikle og vedlikeholde din portefølje. Helt gratis!




Vil du lære mer om hvordan du selv kan bruke et slikt porteføljeverktøy?

Detaljert oversikt over aksjefondene i porteføljen

Alle henvisninger er til Morningstar , der også data/grafer er hentet. Grafene viser fondets prestasjon sett i forhold til aktuell indeks de siste 12 måneder.

Data er oppdatert pr 31.07.21.

Se totaloversikt over mine fonds 10 største investeringer delt med Google-disk (Excel-format).

KLP AksjeVerden Indeks (Globalt indeksfond som inkluderer fremvoksende markeder) - er et fond i fond som investerer i de indeksnære fondene KLP AksjeGlobal Indeks I og KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks I. Fordelingen mellom de underliggende fondene er omtrent 85-90% i KLP AksjeGlobal Indeks I og 10-15 % i KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks I. Investerer i ca 2700 selskaper i alle markeder.
KLP AksjeGlobal Small Cap Indeks II (Globalt indeksfond) - er et indeksfond og tilføringsfond som investerer minimum 85 prosent av sine midler i verdipapirfondet KLP AksjeGlobal Small Cap Indeks I, som har som målsetting å oppnå en avkastning tilnærmet lik fondets referanseindeks (MSCI World Small Cap NR USD). Investerer i over 4000 små og mellomstore selskaper.
KLP AksjeEuropa Indeks III (Europeisk indeksfond) - er et fond som investerer hovedsakelig i aksjemarkedet i Europa. Fondet tar sikte på å oppnå en avkastning tilnærmet lik dette markedet. 
KLP AksjeNorden Indeks (Nordisk indeksfond) - er et indeksnært aksjefond. Fondet investerer i nordiske aksjer og tar sikte på å oppnå en avkastning tilnærmet lik den nordiske referanseindeksen. 
First Veritas (Norden) - investerer i et fåtall børsnoterte nordiske selskaper forvaltningsselskapet har mest tro på. Forvalter vil basere sine investeringsbeslutninger i enkeltpapirer på en kvantitativ fundamental vurdering som stiller svært høye krav til kvalitet med fokus på selskapenes kapitalavkastning, vekst, kontantstrøm, gjeld, marginvarians, og prising. Den analytiske prosessen baseres på en dyptgående gjennomgang av nøkkeltall fra selskapenes års- og kvartalsrapporter tilbake til 2006, kombinert med kontinuerlig monitorering av papirers verdsettelse, relativt til selskaper med tilsvarende høy kvalitet. 
DNB Teknologi (Teknologi) - er et aktivt forvaltet aksjefond som hovedsakelig investerer i aksjer innenfor sektorene teknologi, media og telekommunikasjon, notert på børser og regulerte markeder over hele verden. Investering i DNB Teknologi gir normalt en bred eksponering mot de digitale selskapene i verden.
Øhman Global Growth (Teknologi/Vekst) - er et aktivt forvaltet globalt fond som investerer i selskaper som utvikler eller har høy bruk av informasjonsteknologi og har høy forventet vekst i alle typer bransjer.Fondet investerer normalt i 30 til 50 selskaper i forskjellige land og bransjer. Avstår fra å investerer i selskap som vurderes som uetiske. Bærekrafts-aspekter (ESG) som miljø, sosial bærekraft og eierstyring og selskapsledelse er eksplisitt en del av investeringsprosessen for fondet og dette analyseres kontinuerlig og påvirker alle fondets investeringer.
Fondsfinans Utbytte (Utbyttefond) - er et aktivt forvaltet aksjefond som i hovedsak investerer i norske børsnoterte aksjer. Fondet vil fortrinnsvis investere i kvalitetsselskaper med høy kapitalavkastning, solid balanse og langsiktig potensial til å utbetale utbytte (etter forvalters vurdering). Forvaltningen preges av høy aktiv andel og langsiktighet. Fondsfinans Utbytte vil passe investorer som søker eksponering mot det norske aksjemarkedet, og verdsetter de defensive egenskapene som kvalitet- og utbyttefaktorene representerer. 
DNB Finans (Global Finans) - er et aktivt forvaltet aksjefond som hovedsakelig investerer i aksjer innenfor finanssektoren og annen beslektet virksomhet, notert på børser og regulerte markeder over hele verden. Investering i DNB Finans gir normalt en bred eksponering på tvers av undersektorer og regioner, men har vanligvis stor eksponering mot enkeltselskaper.

Storebrand Global Value (Globale Verdiaksjer) - har som mål å oppnå langsiktig meravkastning ved å investere i globale, velutviklede aksjemarkeder. Fondet er et modellbasert faktorfond, som søker å utnytte risikopremien knyttet til verdifaktoren. Verdiaksjer kjennetegnes gjerne ved å være lavt priset i forhold til inntjening og bokførte verdier. Porteføljen er sektor- og regionsnøytral, og vil normalt bestå av 60-90 store og mellomstore aksjeselskaper. Fondet forvaltes i tråd med Storebrands prinsipper for bærekraftige investeringer. 

Kandidatlisten - Aksjefond på "plukklisten" som kan anbefales

Kravene til et aksjefond som kommer på denne listen, er stort sett at det skal ha minst 3 stjerner hos Morningstar; aller helst 4 eller 5, og IKKE allerede være en del av fondsporteføljen min. De skal også være allment tilgjengelig på alle spareplattformer.

Kort forklaring Morningstar-stjerner:
Morningstar Rating baserer seg på fondenes historiske avkastnings- og risikotall fratrukket kostnader. Tildeling av stjerner, fra en til fem, skjer relativt innenfor den kategorien som fondet tilhører. "Morningstar Rating har som hovedmål å kunne raskt skille ut de forvalterne som har skapt historisk merverdi i forhold til sine konkurrenter". 

De 10 prosent beste fondene får fem stjerner, 22,5 prosent får fire stjerner, 35 prosent får tre stjerner, 22,5 får to stjerner de siste 10 prosent får en stjerner. Alle fond som er tilgjengelig for salg i Europa kategoriseres og vurderes opp mot hverandre. Aksjefond som er yngre en tre år får ikke tildelt stjerner.

NB! Husk at dette er et analytisk verktøy og når fondene er plukket ut til kandidatlisten, så er er det også brukt skjønn (min oppfatning), vurdering av spredning på fondstyper, regioner og bransjer. Du kan ikke stole blindt på Morningstars vurderinger, men setter du deg inn i dette, så er det en utmerket måte å plukke fond på. 

Oppsummert - Juli 2021

  • Hvordan har juli vært?
    • Sterk positiv utvikling for det nordiske indeksfondet.
    • Positiv utvikling for det europeiske indeksfondet.
    • Positiv utvikling for de globale indeksfondene.
    • Positiv utvikling for det aktivt forvaltede utbyttefondet.
    • Sterk positiv utvikling for det aktivt forvaltende Norden-fondet.
    • Sterk positiv utvikling for vekst- og teknologifondene.
    • Positiv utvikling for det globale verdifondet.
    • Positiv utvikling for det globale finansfondet.

  • Når det gjelder underliggende trender, så skal du fortsatt være klar over at inflasjon og renteøkning kan dreie aksje- og fondsmarkedet fra "vekst" til "verdi". Dette har jeg skrevet en artikkel om: "Hva kan en såkalt sektorrotasjon bety for sparing i aksjefond?" (06.12.20). Vinteren og våren 2021 har dette preget markedene, gjennom frykt for renteøkning og inflasjon. I april og mai har denne rotasjonen stoppet litt opp igjen. I juni og juli har vekst skutt litt fart igjen. 
Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det! 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Global spredning for folk flest – endelig tid for å høste frukter?

De fleste av oss som har spart i fond de siste 10–15 årene har nok fått med seg én ting: Amerika har vært kongen av aksjemarkedene. Det globale indeksfondet ditt har sannsynligvis gjort det veldig bra – og det skyldes i stor grad at 70 % av pengene har ligget i USA. Jeg har selv fulgt denne utviklingen tett siden jeg startet denne bloggen i 2019, og har ved flere anledninger tatt til orde for å diversifisere – å spre investeringene sine bredt, også geografisk. Men ærlig talt: det har ikke alltid vært lett å argumentere for det, når USA år etter år har levert resultater ingen andre markeder har klart å matche. Nå har imidlertid noe interessant skjedd. De siste ca. 15 månedene har bildet begynt å snu – og i starten av 2026 gjør det det raskt. Europa, Asia og fremvoksende markeder leverer bedre avkastning enn USA. For første gang på lenge begynner diversifisering å virkelig lønne seg igjen. Dette er ikke en oppfordring til å selge det globale indeksfondet ditt. Tvert imot. Men det er ...

Fondsavkastning for folk flest i 2025

2025 ble nok et år som minnet oss på hvorfor langsiktig fondssparing lønner seg – men også hvorfor tålmodighet er helt avgjørende. I denne artikkelen har jeg sett nærmere på hvordan fondene folk flest faktisk investerer i, har utviklet seg gjennom året, og hva vi kan ta med oss videre. Målet med artikkelen er enkelt: å gi et realistisk bilde av avkastning, risiko og valgmuligheter, slik at det blir lettere å ta gode beslutninger for egen sparing – enten man er ny i fond eller har spart lenge. Presentasjonen bygger på statistikk fra fondsforvaltere og tall fra Morningstar. I tillegg er det satt sammen seks ulike fondsporteføljer som vi følger hvert kvartal i disse rapportene. Til slutt oppsummerer denne årsrapporten de viktigste funnene fra fondsoversiktene og legger fram en enkel investeringsplan. Her får du noen praktiske tips for langsiktig sparing i fond. Lesetid artikkel: 5-10 minutt (eller mye mer, hvis du vil fordype deg i dataene)  -  CoPilot  har gjort avkastnings...

Faktorfond - Skjulte fondsjuveler for folk flest?

For mange langsiktige sparere har et bredt globalt indeksfond blitt selve grunnmuren i porteføljen . Det gir lav kostnad, god risikospredning og en enkel måte å ta del i den globale verdiskapingen på. Samtidig er et slikt fond nøytralt – det eier markedet slik det er, med stor vekt på de største selskapene og de mest populære aksjene til enhver tid. Et faktorfond kan sees som et bevisst avvik fra denne markedsvektingen , men uten å gå helt over i tradisjonell aktiv forvaltning. I stedet for å forsøke å «slå markedet» gjennom subjektive vurderinger, tar faktorfond systematiske valg basert på veldokumenterte mønstre i aksjemarkedet – såkalte faktorer – som historisk har vært forbundet med høyere avkastning eller lavere risiko over tid. I en diversifisert fondsportefølje kan derfor faktorfond spille rollen som et tillegg til indeksfonde t - ikke en erstatning. Målet er ikke nødvendigvis høyest mulig avkastning hvert enkelt år, men en bedre balanse mellom risiko og avkastning over tid. Ved...

Hvor høy avkastning kan man over tid forvente ved sparing i aksjefond?

Børs- og spareåret 2020 har på mange måter vært svært spesielt. I mars falt alle børser kraftig. Panikken økte i styrke ettersom media begynte veldig tydelig å framstille hva konsekvensene av pandemien kunne bli. Veldig mange solgte sine aksjefond i panikk og det ble solgt for 4 milliarder NOK mer enn det ble kjøpt for i denne måneden. Skikkelig krise! Og et børsfall på ca 30 % er ingen spøk. Det hadde man ikke sett siden Finanskrisen i 2008, da børsene falt med hele 40 %. Deretter ble det skikkelig fest i markedene og børsene nådde utover i 2020 stadig nye rekordhøyder! Teknologibørsen i USA, Nasdaq , har siste året steget 40 %  og den nordiske aksjeindeksen med nesten 27 % . Bærekrafts-indeksen , S&P Global Clean Energy Index, steg i 2020 med over 150 % ! Det er egentlig helt vanvittig. Det har vært fest og mange har kanskje blitt en smule beruset og virkelighetsfjern?! 😀 Har dette ført til urealistiske avkastnings-forventninger for aksjefond? Avkastning sier noe om h...

Bør fremvoksende markeder ha en plass i fondsporteføljen til folk flest?

Ja, vil jeg svare på det spørsmålet umiddelbart. Resten av artikkelen vil jeg bruke til å begrunne dette svaret, samt å få fram nyanser rundt mitt positive svar. Det er ikke entydig! Det er en vanlig oppfatning at de fleste bør investere primært i globale indeksfond. Jeg er enig i dette, men betegnelsen "globalt indeksfond" kan være noe misvisende siden det ekskluderer flere markeder. Disse utelatte markedene er kjent som fremvoksende markeder eller Emerging Markets. De fleste globale indeksfond tar utgangspunkt i MSCI World Index som referanseindeks, som omfatter det vi definerer som utviklede markeder. Dette fører til at 24 markeder, som inngår i MSCI Emerging Markets Index, ikke er inkludert. Ved å investere kun i et standard globalt indeksfond, vil man derfor ikke ha investeringer i land som Kina, India, Taiwan, Sør-Korea, Argentina og Brasil. Dette skal vi se litt nærmere på! Lesetid artikkel: 12 minutt -  CoPilot har som vanlig vært medforfatter av artikkelen. Bildet e...