Gå til hovedinnhold

Kort status fondsporteføljen for juli 2022

Månedsrapporten gir vanligvis status den siste måneden for min fondsportefølje. Jeg gir her hver måned kortfattet informasjon på alle disse punktene, som er listet under, men velger (grunnet ferie) å lage en «5-minutts oppsummering» (via iPadden) denne gang.

  • Utviklingen i aksjemarkedene.
  • Eventuelle endringer i porteføljen siste måned.
  • Den langsiktige planen og strategien for min portefølje.
  • Porteføljeoversikt med fordelingen på hvert enkelt aksjefond.
  • Avkastning så langt i år.
  • Hvordan porteføljen er fordelt over regioner, sektorer, aksjestil (vekst/verdi) og aksjestatistikk (verdsettelse med blant annet P/E).
  • Detaljert informasjon om hvert enkelt aksjefond jeg er investert i.
  • Hvilke aksjefond jeg følger med på (og som jeg kan anbefale deg å vurdere).
  • Det jeg har delt om investeringer på Twitter siste måned. Dette er tenkt for å gi innsikt i det jeg oppfatter som viktig å få med seg, om det som rører seg av trender og utviklingstrekk i markedene.
  • Noen generelle lese- og lyttetips for deg som er interessert i aksjer og aksjefond.
  • Rapporten er krydret med sitater fra kjente investorer, som gir et godt inntrykk av min investeringsfilosofi.

The stock market is designed to transfer money from the active to the patient. (Warren Buffett)

Utviklingen i de aktuelle aksjemarkedene

Utviklingen i aksjemarkedene styrer avkastning i de ulke aksjefondene jeg er investert i. For å dekke utviklingen i porteføljen indikativt (som i hovedsak består av indeksfond), viser jeg utviklingen på de mest sentrale børsene for juli:
  • S&P 500 (USA): + 8,08 %
  • Nasdaq (Teknologibørsen i USA): + 10,81 %
  • Hang Seng (Hong Kong - Asia): - 10,09 %
  • FTSE 100 (London - Europa): + 1,37 %
  • OMXN40 (Norden): + 9,32 %
  • Hovedindeksen (Oslo Børs): + 3,78 %
Hovedsakelig kraftige oppganger, med unntak av Asia, og med et helsvart halvår som bakgrunn.

Endringer, status og strategi for porteføljen

  • Det er ikke gjort endringer i juli.
  • Min enkle strategi er:

    1. Følge planen!
    2. Spare systematisk og jevnlig!
    3. Spre investeringene!
    4. Sitte gjennom opp- og nedturer i markedene!
    5. Vurdere risiko!
  • Hva vurderer jeg å gjøre videre i 2022?
    • Primært å holde meg til planen, men jeg vurderer et helsefond for porteføljen. Da må sannsynligvis et eller to av de fondene, som har vist seg mindre robust i 2022, tas ut av porteføljen. Her har jeg ikke noe hast!

      Helseindeksen viser seg å være noe mer robust når "verden faller sammen", gjennom krig i Europa (Ukraina) og fall på de fleste av de store børsene. Det er interessant å se hvordan sektorer oppfører seg når det er krevende tider, og her ser det positivt ut for helsesektoren. Sektoren må oppfattes som defensiv, noe som innen økonomi beskriver en aksje som er stabil, eller lite utsatt for konjunktursvingninger. Jeg har skrevet mer grundig om dette.

  • Indeksfond: ca 70 %  av porteføljen.
    Her vil det sjelden bli gjort endringer og hovedvekten ligger i et globalt indeksfond.
    • Jeg har  5 indeksfond i porteføljen, som dekker de fleste regioner og børser i verden. Dette sikre diversifisering. Hovedvekten i mine investeringer vil ligge her.

      Indeksfondene er:
      • KLP AksjeGlobal Indeks P
      • KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks P 
      • KLP AksjeGlobal Small Cap Indeks P
      • KLP AksjeNorden Indeks P
      • KLP AksjeNorge Indeks P
The index fund is a sensible, serviceable method for obtaining the market’s rate of return with absolutely no effort and minimal expense (John Bogle)
  • Aktivt forvaltede fond: ca 30 % av porteføljen. Med denne delen forsøker jeg, for moro skyld og fordi jeg er svært interessert i å følge fondsmarkedet tett, å slå indeksen (den øvrige 70 %-en). Om jeg tror jeg greier det? Neppe, men jeg synes det er interessant, spesielt over år. :-)
    • Her vil det tidvis bli bytte av fond, men planen er pr i dag satt opp slik:
      • 1 faktorfond - Fondstypen er en mellomting mellom indeksfond og aktivt forvaltede fond. Disse fondene lar algoritmer bestemme hvilke selskaper de skal investere i, basert på en rekke faktorer ved selskapene som verdi, størrelse, momentum og lav volatilitet/svingning. 
      • 1 utbyttefond - Fondstypen kjøper typisk aksjer på Oslo Børs, der det legges hovedvekt på defensive egenskaper som kvalitet og utbytte. 
      • 2-3 Bransjefond - Fondstypen dekker typisk bransjer som teknologi, energi, bærekraft, helse, bioteknologi og eiendom. Mitt krav til slike fond, er at disse primært skal være bredt globalt eksponert og ha minst 3 stjerner hos Morningstar.
      • Pr i dag investerer jeg i bransjefond innen finans, teknologi og energi/råvarer, i tillegg til et faktorfond og et utbyttefond.
Owning a diversified portfolio of stocks and holding it for the long term is a winner's game. Trying to beat the stock market is theoretically a zero-sum game (for every winner, there must be a loser), but after the substantial costs of investing are deducted, it becomes a loser's game. Common sense tells us--and history confirms--that the simplest and most efficient investment strategy is to buy and hold all of the nation's publicly held businesses at very low cost. The classic index fund that owns this market portfolio is the only investment that guarantees you with your fair share of stock market returns. (John Bogle)
  • Gjennom aksjefondene, og da ikke minst gjennom indeksfondene i min portefølje, eier jeg aksjer i ca 8000 små, mellomstore og store selskaper i hele verden. Detaljene kan du se i et regneark delt via Google Drive. Her finner du de aktive fondenes ti største plasseringer, samt en oversikt over antall aksjer i alle fond.

    Jeg er tilfreds med fordelingen på såkalte vekst- og verdiaksjer, samt store og små selskaper, og viser dette vanligvis detaljert i hver månedsrapport via en Morningstar-analyse. Utgår denne gang.

  • Mitt hovedbudskap er at de fleste bør ha et globalt indeksfond som fundament i sin portefølje!
First, get diversified. Come up with a portfolio that covers a lot of asset classes. Second, keep your fees low. That means avoiding the most hyped but expensive funds. Third, invest for the long term. Just invest in index funds (Jack R. Meyer, former president of Harvard)

Avkastning for aksjefondene i porteføljen

Her følger en oversikt fra min Portfolio Manager hos Morningstar (gratis å opprette og bruke) over avkastning for fondene akkumulert, og deretter detaljert, sortert på høyest avkastning så langt i år*. Du kan også se hvordan fondet har gjort det siste måned, samt annualisert for de 3,5 og 10 siste årene.

* Pr 29.07.22

YTD = Year To Date


Avkastning Indeksdel av portefølje (YTD):

 - 6,88 %

Avkastning Aktiv del av portefølje (YTD):

 - 4,11 %

Totalavkastning portefølje (YTD):

 - 5,99 %*


* Avkastningen jeg har oppgitt her er ikke justert for endringer gjort i porteføljen i løpet av året, men er nåværende portefølje YTD. Den er heller ikke justert for månedlige innskudd eller ekstrainnskudd, som jevnlig blir satt inn i fondene. Avkastning må derfor sees på som veiledende.
Investing, like many things, often involves taking the thorns with the roses. Over dozens of years and through all investment literature there is one golden thread–the evidence clearly favours time in the market over timing the market (Morningstar)
Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det! 


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Fondsavkastning for folk flest 3. kvartal 2026

Tredje kvartal 2026 har vist at ledertrøyen i fondsmarkedet stadig skifter eier. Norgefondene har hatt en bred opptur, mens vanlige globale indeksfond har ligget nær null og brede indeksfond for fremvoksende markeder har falt rundt tre prosent. Samtidig har DNB Teknologi steget markant, mens flere andre bransjefond har falt. Selv fond som kan virke beslektede, kan altså utvikle seg svært forskjellig. Ved utgangen av kvartalet ligger både Norge og fremvoksende markeder likevel godt foran vanlig global indeks hittil i år. Det illustrerer en hovedtese i disse kvartalsrapportene: Et svakt kvartal kan være en del av et godt år, og et godt år trenger ikke bety at fondet er det beste valget for de neste ti årene. Resultatlisten avhenger også av hva vi sammenligner. Fond med lignende navn kan ha ulik eksponering, indeksfond kan følge forskjellige indekser, og siste 12 måneder kan fortelle en helt annen historie enn fem eller ti år. For en langsiktig sparer er det derfor mer interessant å ...
Legg inn en kommentar
Les videre»

Rentefond for folk flest

Rentefond er for mange et mysterium: trygt, men ikke helt trygt. Stabilt, men likevel fullt av nyanser. Denne guiden gir deg en enkel, praktisk og komplett innføring i hvordan rentefond fungerer – slik at du kan velge riktig fond for dine mål, tidshorisont og risikotoleranse. Norges Bank kunngjorde 24. september at styringsrenten skulle økes til 4,5 prosent. Det gjør renter aktuelt både for låntakere og sparere. For rentefond virker høyere markedsrenter på to måter: Nye plasseringer kan gi bedre renteinntekter, samtidig som verdien av eksisterende lån med fast rente kan falle.  Høyere rente betyr derfor ikke automatisk høyere fondsavkastning. Tallene fra kvartalsrapporten for tredje kvartal illustrerer forskjellene. DNB Likviditet A har gitt 4,83 prosent siste år. Fondsfinans High Yield A har gitt 8,71 prosent. KLP Obligasjon Global P har falt 1,10 prosent. Alle er rentefond. De har likevel svært ulike egenskape r. I denne artikkelen forklarer jeg hva som ligger bak slike for...
Legg inn en kommentar
Les videre»

Betaler du for mye for fondene dine?

Langsiktig fondssparing handler om å ha en plan, spare regelmessig og gi pengene tid til å vokse. Det er også utgangspunktet her på Fondsbloggen for folk flest. Men mens vi følger med på avkastningen, er det lett å gi mindre oppmerksomhet til det vi betaler underveis . Derfor er Forbrukerrådets prissammenligning på Finansportalen verdt en titt. Her kan du undersøke hvilke kostnader som er registrert for fondet ditt hos ulike tilbydere.  Når samme fond eller ulike andelsklasser av fondet tilbys gjennom ulike banker og plattformer, kan totalprisen variere. Forskjellen kan skyldes plattformavgifter, ulike andelsklasser eller andre deler av prismodellen. To tilbud med ulik pris er derfor ikke nødvendigvis helt identiske produkter. Denne tjenesten er både utgangspunktet og datagrunnlaget for analysene i denne artikkelen. Denne gangen skal jeg derfor se nærmere på hva slike prisforskjeller kan bety gjennom 30 års sparing. Dette er ingen vurdering av hvilke fond du bør velge. Formålet e...
Legg inn en kommentar
Les videre»

Fondsflokken for folk flest: Dette kjøpte og solgte norske fondskunder i 2026

Denne artikkelen handler ikke egentlig om fond. Den handler om oss — om hvordan tusenvis av norske spareavtaler, i sum, oppfører seg som én stor organisme når verden blir urolig. Gjennom 2026 har vi fått servert det ene dramaet etter det andre: frykt for en KI-boble i januar og februar, uro rundt Donald Trumps tollutspill, geopolitisk spenning i Midtøsten, rekordhøye gullpriser, en europeisk opprustning uten sidestykke — og eksperter som med jevne mellomrom har fortalt oss hva vi burde gjøre med sparepengene våre. Jeg har fulgt fondsmarkedet i mange år, og har lenge hatt en mistanke om at norske fondskunder — akkurat som investorer flest — har en snev av saueflokk-mentalitet : vi kjøper gjerne det som nettopp har steget, og selger gjerne det som nettopp har falt (eller sluttet å stige like fort). I denne artikkelen har jeg forsøkt å teste akkurat den hypotesen, måned for måned gjennom 2026. 📖 Lesetid: ca. 16 minutter. Artikkelen er skrevet med støtte fra AI-verktøyet Claude , ba...
2 kommentarer
Les videre»

Bygg en smartere global indeksportefølje!

De fleste som sparer i fond har hørt rådet: kjøp et bredt globalt indeksfond, spar jevnlig, og la tiden gjøre jobben. Det er et godt råd – og for mange er det mer enn godt nok. Men hva betyr egentlig "bredt og globalt" i praksis? Og er et globalt indeksfond like diversifisert som navnet antyder? Svaret er litt mer nyansert enn mange tror. Et typisk globalt indeksfond har i dag rundt 70 % eksponering mot USA , og en stor del av avkastningen de siste årene har kommet fra et relativt lite antall gigantselskaper innen teknologi – Apple, Microsoft, Nvidia og noen få til. Det betyr ikke at fondet er dårlig. Tvert imot har nettopp denne konsentrasjonen gitt god avkastning. Men det betyr at du som fondssparer bør vite hva du faktisk eier – og vurdere om du ønsker å spre risikoen litt bredere. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan du kan bygge en smartere global indeksportefølje ved å kombinere tre ulike indeksfond: 🏛️ DNB Global Indeks – din grunnmur mot de største og mest...
5 kommentarer
Les videre»