Common Sense Investing - Del 2

Denne artikkelserien er utdrag, sekvenser og hovedpoenger fra boken: "The Little Book of Common Sense Investing" av John Bogle og den andre i en liten serie. John Bogle var en amerikansk investor, og grunnlegger og daglig leder av The Vanguard Group. Han er blitt kjent som "indeksfondets far", da det var hans innsats som revolusjonerte fondsuniverset for folk flest, gjennom å muliggjøre for investorer å kjøpe fond som fulgte markedsindeksen. Han etablerte det første indeksfondet i 1975. Warren Buffett har sagt om denne boken vi nå skal gå gjennom hovedinnholdet i:

Rather than listen to the siren songs from investment managers, investors - large and small - should instead read Jack Bogle`s The Little Book of Common Sense Investing.

(John Bogle - Investopedia) 

Underveis kommer jeg til til å supplere med noen egne synspunkter, illustrasjoner og praktiske poenger, som forhåpentligvis kan få fram budskapet for deg som leser, og ikke minst gi deg praktisk nytte av kunnskapen. Og du må finne deg i at dette blir krydret med en del engelske sitater, da gode formuleringer ikke alltid blir like bra når de oversettes. Håper du kan leve med det og at du får lyst til å lese boken selv. Dette er ikke noe referat, men kun noen smakebiter!

John Bogle er meget tydelig på hva han mener ligger i "Common Sense Investing". Han starter boken med dette og definerer det slik:

The Only Way to Guarantee Your Fair Share of Stock Market Returns: Simple arithmetic suggests, and history confirms, that the winning strategy is to own all of the nation’s publicly held businesses at very low cost.

Så la oss komme i gang med andre del: "Before costs, beating the market is a zero-sum game. After costs, it is a loser’s game". 

Sats på alle selskapene i indeksen!

Hva betyr det å satse på selskapene? Det betyr enkelt sagt å kjøpe og ha en portefølje som eier aksjer i alle selskaper i USA og deretter eie disse for alltid. De siste 90 år har dette vært representert i indeksen S&P 500, som består av de 500 største selskapene i USA og representerer om lag 85 % av markedsverdien av amerikanske bedrifter. 

Dette enkle grepet gjør at du vinner i investeringsspillet, der andre investorer, som gruppe betraktet, er garantert å tape. 

Please don’t equate simplicity with stupidity. When there are multiple solutions to a problem, choose the simplest one. - William of Occam (1320)

Det totale aksjemarkedet i USA består av mange flere selskaper enn de som er representert på S&P 500, men utviklingen på S&P 500 korrelerer nesten helt og fullt med den totale markedsavkastningen i USA, helt tilbake til 1926. Ser man på hele denne perioden var gjennomsnittlig årlig avkastning for S&P 500 10 % og 9,8 % for det totale aksjemarkedet.

S&P 500 and Total Stock Market Index, 1926–2016, Ex. 3,2: "The Little Book of Common Sense Investing"

Owning the stock market over the long term is a winner’s game, but attempting to beat the stock market is a loser’s game.

Sett i et langsiktig perspektiv vil et billig indeksfond gi den avkastning investorer tjener som gruppe. I et kortsiktig perspektiv, vil det ikke alltid se slik ut. Tilsynelatende ser det da ut som at aktivt forvaltede fond presterer best. Statistikk fra SPIVA (S&P Indices versus Active) rapporterer data som viser aktivt forvaltede fond og deres prestasjoner, sett i forhold til aktuell indeks. Data for 15 år (2001-2016) viser hvor stor prosentandel av de aktivt forvaltede fondene som ble utkonkurrert av sin respektive indeks. Det er med andre ord svært få aktivt forvaltede fond, som slår den indeks de måler seg med.

Percentages of Actively Managed Mutual Funds Outperformed by Comparable S&P Indexes, 2001–2016, 

Ex. 3,3: "The Little Book of Common Sense Investing"

Av denne tabellen ser vi at for denne perioden slo S&P 500 indeksen 97 prosent av de aktivt forvaltede fondene, i de tilfellene der aksjefondene investerte i store selskaper. Vi ser samme tendensen for mellomstore selskaper, og man kan ane en liten økt mulighet i fond som investerer i små selskaper.  

On average, an astonishing 90 percent of actively managed mutual funds underperformed their benchmark indexes over the preceding 15 years.

Data fra Standard & Poor’s finner at 80 prosent av aksjefondene i USA ble slått av indeks de siste ti årene, selv før kostnader. - Trym Riksen, leder av porteføljeforvaltning i Gabler

Vi har også norske undersøkelser som viser lignende resultater. Det ble nokså store oppslag i finanspressen i 2018 da Forbrukerrådet kom med sin store fondsundersøkelse, som analyserer aktivt forvaltede fond over en 20 års-periode. Rapporten fra Forbrukerrådet viste enkelt sagt at på kort og mellomlang sikt vil det alltid finnes aktive fond som vil gjøre det bedre enn gjennomsnittet. Denne innsikten er imidlertid til liten nytte for kunden hvis det er tilnærmet umulig å vite hvilke fond dette er på forhånd. Forbrukerrådets rapport indikerer at flaksen er større enn dyktigheten. 

Fond som har gjort det bra i en periode viser ikke høyere sannsynlighet for å slå indeksen i neste periode enn fond som gjorde det dårlig.

Det er også referert til professor Ola Kvaløy i rapporten, som har forsket på 33 Norge-aksjefond (2008). «Det er ikke spor av at en forvalter som er flink i ett år, vil være det over tid. Det er som et terningkast», konkluderte han. I Forbrukerrådets undersøkelse er det kun fond som investerer på Oslo Børs, som over 20 år skiller seg ut og gir meravkastning. Oversikten ser slik ut:

Kilde: Forbrukerrådet: Ny undersøkelse – billigst er best i fondsmarkedet

Forbrukerrådets klare råd på denne bakgrunn er at "globale indeksfond er mest lønnsomt over tid. Disse fondene har lave gebyrer, noe som betyr at du beholder mer av avkastningen selv". 

Nothing highlights better the continuing gap between rhetoric and substance in British financial services than the failure of providers here to emulate Jack Bogle’s index fund success in the United States. Every professional in the City knows that index funds should be core building blocks in any long-term investor’s portfolio. Since 1976, the Vanguard index fund has produced a compound annual return of 12 percent, better than three-quarters of its peer group. Yet even 30 years on, ignorance and professional omerta still stand in the way of more investors enjoying the fruits of this unsung hero of the investment world. - Jonathan Davis, columnist for London’s The Spectator

I 1976 tilbød Vanguard-grunnlegger John Bogle indeksfond til den jevne amerikaner. Bogles satsing ble den gang stigmatisert som «un-American» av den amerikanske finansbransjen. I dag er selskapet en av verdens største forvaltere av verdipapirfond. Satte du inn 10 000 i John Bogles indeksfond i 1976 og ikke satte inn en eneste krone til, så ville dette beløpet i 2021 ha vokst til omlag 729 000 kroner (basert på den avkastning S&P 500 har hatt i snitt de siste 50 år).

Av de 360 aksjefond som var tilgjengelig i 1976, når John Bogle startet sitt indeksfond, er det bare 76 som fortsatt finnes i dag (2016). 

Actively managed funds come and go, but the index fund goes on forever. Instead of joining the crowd of investors who dabble in complex algorithms or other machinations to pick stocks, or who look to past performance to select mutual funds, or who try to outguess the stock market (for investors in the aggregate, three inevitably fruitless tasks), choose the simplest of all solutions—buy and hold a diversified, low-cost portfolio that tracks the stock market.

Hvordan en vinner fort blir til et taper

Som gruppe vil investorer nødvendigvis ha en avkastning som er lik den markedet gir, vel og merke før kostnader. Kostnadene kan variere mye og til dels være store, men vil til enhver tid gjøre at investorer som gruppe, vil komme til kort i forhold til markedsavkastningen. Dette er enkle og udiskutable realiteter for investorer! 

Before costs, beating the market is a zero-sum game. After costs, it is a loser’s game.

Kostnadene for hver enkelt investor varierer mye. De som handler aksjer direkte kan gjerne ha en kostnadsprosent på 1,5. For de som handler mer sjeldent kan kostnadene ligge på 1 %, og for de som handler ofte, er det ikke sjeldent at kostnaden kommer opp mot 3 %. Kostnadene kan dermed rent faktisk ligge på mellom 2-3 % pr år. Så kostnadene betyr noe! Hvordan slår dette ut?

The Magic of Compounding Returns, the Tyranny of Compounding Costs,  

Ex. 4.1: "The Little Book of Common Sense Investing"

$10,000 grows to $294,600 . . . or to $114,700. Where did that $179,900 go? Where returns are concerned, time is your friend. But where costs are concerned, time is your enemy.

Figuren viser hvor dramatisk kostnadene reduserer avkastningen over en periode på 50 år, der investeringen opprinnelig var på 10 000 dollar. Allerede etter 10 år er kostnadsutslaget stort på sparebeløpet. Etter det første året er 2 % av verdien av din kapital forsvunnet i kostnader ($10.700 vs $10.500), etter 10 år 17 % ($19.700 vs $16.300), etter 30 år 43 % ($76.100 vs $43.200) og etter 50 år er 61 % av den potensielle kapitalen forsvunnet i kostnader, og investor sitter igjen med kun 39 %.

You put up 100 percent of the capital and you assume 100 percent of the risk. But you earn less than 40 percent of the potential return. What you see in this example—and please don’t ever forget it!—is that over the long term, the miracle of compounding returns has been overwhelmed by the tyranny of compounding costs.

Rent generelt yter investorer alt for lite oppmerksomhet til kostnadene ved investeringer. Det er spesielt 3 forhold eller situasjoner som bidrar til dette:

1. Når avkastningen i aksjemarkedet er høy (siden 1980 har avkastningen lagt på i snitt 10-11 % pr år).
2. Når investorer har fokus på kortsiktig gevinst og ikke er opptatt av kostnadene i et langsiktig perspektiv.
3. Fordi kostnadene ofte er skjulte og lite synlig for investor.

Det er også i Norge gjort mange undersøkelser på kostnadene ved å investere i aksjefond. En analyse gjort av Storebrand viste at dersom et fond i 30 år klarer å oppnå det som er gjennomsnittlig forventet årlig avkastning for et rent aksjefond, viser beregninger at det vil koste hele 241.000 kroner mer i gebyrer dersom du sparer i et dyrt fond, sammenlignet med et billig. Det dyre fondet koster i dette tilfellet 1,5 % i forvaltningsgebyr pr år og det billige 0,3 %. Det finnes ingen dokumentasjon som viser at aktive fond på sikt gir en høyere avkastning enn passive fond. Kanskje tvert imot. For i en doktorgrad på Norges Handelshøyskole fra 2010 påviste forsker Lars Qvigstad Sørensen at norske aktive aksjefond som slo markedet mellom 1982 og 2008, ofte gjorde det på grunn av flaks. "For å kunne skape meravkastning ved å følge disse strategiene må du enten ha flaks, mer informasjon enn andre aktører i markedet, eller en egen evne til å velge aksjer, hevder Sørensen."

Simply put, our fund managers, sitting at the top of the investment food chain, have confiscated an excessive share of the returns delivered by our financial markets. Fund investors, inevitably at the bottom of the food chain, have been left with a shockingly small share. Investors need not have incurred that loss, for they could have easily invested in a simple, very low cost index fund tracking the S&P 500.

Kilde: Dine Penger og Ecowind -  Styr unna gebyrverstingene

Det er derfor ikke direkte presist når en fondsforvalter hevder at markedet gir 10 % avkastning ved sparing i aksjefond, når det legges på en kostnad på 2 % og inflasjonen er på 3 %. Da er reell avkastning faktisk kun halvparten av det markedet egentlig gir. 

Costs make the difference between investment success and investment failure. 

En kjent og svært aktiv investor har sagt dette om John Bogle:

After a lifetime of picking stocks, I have to admit that Bogle’s arguments in favor of the index fund have me thinking of joining him rather than trying to beat him. Bogle’s wisdom and common sense [are] indispensable . . . for anyone trying to figure out how to invest in this crazy stock market. - James J. Cramer, money manager and host of CNBC’s Mad Money

The More the Managers Take, the Less the Investors Make

Svært mange velger fond basert på historisk avkastning. Dette forteller oss hva som skjedde med fondet tidligere år, men kan ikke si noe om hvordan det vil levere i framtiden. Sunn fornuft tilsier at prestasjoner kommer og går. Det er imidlertid en faktor som er konstant: Kostnadene! Fra 1980 til 2005 var avkastningen fra S&P 500 gjennomsnittlig på 12,5 % pr år. Den gjennomsnittlige avkastningen for et aktivt forvaltet fond i denne perioden, var på ca 10 %, grunnet høye kostnader på mellom 2-3 %. Et indeksfond kostet kun 0,2 % og i praksis får da investoren hele markedsavkastningen på i overkant av 12 %. Dette kan høres ut som bagateller, men grafene (se under) viser hvordan dette faktisk slår ut. Dette viser hva som blir igjen til investor for den som investerte i indeksfond, vs den som investerte i et aktivt forvaltet fond i denne perioden.

The miracle of compounding returns is overwhelmed by the tyranny of compounding costs.

Index Fund versus Managed Fund: Profit on Initial Investment of $10,000, 1980–2005.
Ex. 4.3: "The Little Book of Common Sense Investing" - Note: Assumes reinvestment of all dividends and capital gains.

Fund performance comes and goes. Costs go on forever.

In every single time period and data point tested, low-cost funds beat high-cost funds. - Morningstar

Det er ikke nødvendig å lete i "fonds-høystakken" etter de få aktive aksjefondene ("nålen") som presterer bedre enn alle andre ("høystakken"), i håp om at disse fondene vil fortsette å levere i tiårene som kommer. Som Morningstar foreslår, hvis investorer kunne bare stole på en enkelt faktor for å velge framtidige overlegne utøvere, så ville kostnad være denne. Den er alltid konstant. Så igjen; hvis forvaltere og meglere ikke tar noen ting, så vil investor ta alt; i betydning av den totale avkastningen fra aksjemarkedet. Dette kan illustreres av denne videoen fra Finansportalen, der vel og merke temaet er pensjon, men poenget er akkurat det samme som det John Bogle sier om kostnader - "Slik spiser forvaltningsgebyrer av din pensjon":

If the managers take nothing, the investors receive everything: the market’s return.

Indexing should form the core of most investors’ fund portfolios. - Tyler Mathisen, now Managing Editor of CNBC Business News

Common Sense Investing - Del 1 

Common Sense Investing - Del 3 

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det!