Common Sense Investing - Del 3

Denne artikkelserien er utdrag, sekvenser og hovedpoenger fra boken: "The Little Book of Common Sense Investing" av John Bogle og den andre i en liten serie. John Bogle var en amerikansk investor, og grunnlegger og daglig leder av The Vanguard Group. Han er blitt kjent som "indeksfondets far", da det var hans innsats som revolusjonerte fondsuniverset for folk flest, gjennom å muliggjøre for investorer å kjøpe fond som fulgte markedsindeksen. Han etablerte det første indeksfondet i 1975. Warren Buffett har sagt om denne boken vi nå skal gå gjennom hovedinnholdet i:

Rather than listen to the siren songs from investment managers, investors - large and small - should instead read Jack Bogle`s The Little Book of Common Sense Investing.

(John Bogle - Investopedia) 

Underveis kommer jeg til til å supplere med noen egne synspunkter, illustrasjoner og praktiske poenger, som forhåpentligvis kan få fram budskapet for deg som leser, og ikke minst gi deg praktisk nytte av kunnskapen. Og du må finne deg i at dette blir krydret med en del engelske sitater, da gode formuleringer ikke alltid blir like bra når de oversettes. Håper du kan leve med det og at du får lyst til å lese boken selv. Dette er ikke noe referat, men kun noen smakebiter!

John Bogle er meget tydelig på hva han mener ligger i "Common Sense Investing". Han starter boken med dette og definerer det slik:

The Only Way to Guarantee Your Fair Share of Stock Market Returns: Simple arithmetic suggests, and history confirms, that the winning strategy is to own all of the nation’s publicly held businesses at very low cost.

Så la oss komme i gang med tredje og siste del i denne miniserien: 

"The stock market is a giant distraction. Investors should keep an eye on the dividends!"

Gjennom disse 3 artiklene mener jeg at John Bogle sine hovedpoenger er ytt en viss rettferdighet, men det er selvsagt ikke noe som slår det å lese boken selv! Og vi har ikke tatt fatt i temaer som skatt, hvordan velge riktig fond, det han skriver om ETF-er og ikke minst om asset allocation (diversifisering av investeringene).

Utbytte er investorens beste venn

Utbytte er en vital del av den langsiktige avkastningen som genereres av aksjemarkedet. Siden 1926 (det første året man har tall til å stole på fra S&P 500) har utbytte bidratt med en gjennomsnittlig årlig avkastning på 4,2 %, noe som betyr at 42 % av aksjemarkedets årlige avkastning kan tilskrives utbytte, der årlig markedsavkastning for perioden er 10 %.

Hvis utbytte ekskluderes ville en investering på $10.000 i 1926 i S&P 500 vokst til $1.700.000 i 2017. Med utbytte ville samme investering blitt til $59.400.000. Det vil si knappe $2 millioner vs $59 millioner. Se illustrasjon. 

 S&P Price Return versus Total Return, Ex. 6,1: "The Little Book of Common Sense Investing"

Historisk har årlig utbytte vært bemerkelsesverdig stabilt de siste 90 år for S&P 500. Det er bare 3 "dropp" i denne perioden og det er typisk tider med dype finanskriser (1929, 1938 og 2008). John Bogle hevder imidlertid at for aktivt forvaltede fond, forsvinner utbyttet i kostnader. Her hevder han at det er signifikante forskjeller mellom indeksfond og aktivt forvaltede fond, og at aktivt forvaltede fond nærmest "konfiskerer" utbytte gjennom sine kostnader. 

Bogle hevder ikke at aktivt forvaltede fond ikke reinvesterer utbytte på vegne av sine investorer i nye aksjer. Det gjør de og er pålagt å gjøre, men det kommer altså ikke nødvendigvis investor til gode, grunnet høyere kostnader. Et indeksfond bruker også utbytte til å kjøpe flere aksjer, noe som øker verdien av din andel i fondet. Denne økningen blir da større i det indeksfond, gitt at det aktivt forvaltede fondet leverer på markedsindeks og har langt høyere kostnader.

Bogle is an advocate of focusing on the dividend payments, and ignoring stock price fluctuations. He points out that the stock market is a giant distraction, and that investors should keep an eye on the dividends. . . .- Dividend Growth Investor

Warren Buffett snakker om de 4 E-er:

The greatest Enemies of the Equity investor are Expenses and Emotions.

John Bogle er nøye i sin bok Common Sense Investing, med å la andre komme til orde. Henvisningen til kilder og analyser er tallrike. I 2006 skrev Mark Hulbert en artikkel i New York Times, der han henviser til en analyse av fondsresultater Hulbert Financial Digest har gjort de siste 26 år. 

ASSUMING that the future is like the past, you can outperform more than 80 percent of your fellow investors over the next several decades by investing in an index fund — and doing nothing else. It may be, however, that when you realize how few advisers have beaten the market over the last several decades, you may acquire the discipline to do something even better: Become a long-term index fund investor.  - Mark Hulbert, editor of Hulbert Financial Digest

Hva når avkastningen ikke lenger blir så god?

De siste 4 tiår har gitt ekstraordinær avkastning. Sunn fornuft tilsier at en gjennomsnittlig markedsavkastning på 9,5 % siden 1900, vil følges av tiår med mer moderat avkastning. John Bogle antyder at markedet i årene framover kan "kjølne" noe. Dette begrunner han med redusert utbyttegrad og muligheten av at selskapenes fortjeneste ikke vil fortsette å vokse så mye som de har gjort. Han antyder at han tror på en fremtidig årlig avkastning på 6 %. Boken til Bogle er fra 2017 og vi har sett en solid avkastning fra aksjemarkedet også de siste år, men poenget hans er nok verdt å merke seg.

Total Return on Stocks, Past and Future, Ex. 9,2: "The Little Book of Common Sense Investing"

Her kommer John Bogle med sine personlige synspunkter, som han er tydelig på at du ikke trenger å være enig med han i, men han antyder at P/E i dagens marked ligger alt for høyt og skal ned i under 20. Det er skrevet mer om dette i artikkel en, der vi blant annet nevnte at: P/E viser forholdet mellom et selskaps markedsverdi/aksjekurs og årsresultat. En høy P/E kan da oppfattes som spekulativ, fordi den setter svært høye forventninger til et selskaps fortjeneste i framtid. I 1999 var P/E for teknologibørsen Nasdaq oppe på ca 38, som betyr at selskapene var priset til 38 ganger årets fortjeneste. Mange mener at en P/E på over 20 er dyrt. P/E for S&P 500 var i 1999 på ca 33. P/E er i dag (september 2021) på 35.

You don’t have to agree with me. If you think today’s (2017) P/E multiple of 23.7 will be unchanged a decade hence, speculative return would be zero, and the investment return would represent the market’s entire return. If you expect the valuation to rise to 30 times (I don’t), add 1.5 percentage points, bringing the annual return on stocks to 7.5 percent. If you think the P/E will drop to 12 times, subtract 7 percentage points, reducing the total nominal return on stocks to minus 1 percent.

John Bogle er ikke alene om å hevde dette. Flere anerkjente analytikere har pekt på at avkastningen i aksjemarkedet de kommende 10-årene ikke trenger å bli på det nivået vi har sett de 10 årene som ligger bak oss. Samtidig sier de samme analytikerne at TINA (There Is No Alternative) slår inn: Det er få investeringsalternativ utenfor aksjemarkedet, som vil gi bedre avkastning.

Gjennomsnittlig totalavkastning for hovedindeksen blir sannsynligvis i området to-tre prosent de neste ti årene. - Paul Harper, DNB Markets (DNB Nyheter, 25.06.20)

Det er mye som kan påvirke avkastningen i negativ retning, som politiske forhold (eksempelvis i Kina), renter, inflasjon og prisingen i aksjemarkedene. 

Prisingen er spesielt viktig for fremtidig avkastning og er svært sterk korrelert med prisingen i dag. Basert på prising og verdsettelse er det helt klart grunn til uro og jeg tror man må forvente lavere avkastning i årene fremover. - Harald Magnus Andreassen, Sparebank 1 Markets (Finansavisen, 25.07.21)

Fem måter å unngå økonomisk katastrofe på. Kun 2 virker!

Her er 5 fristende alternativ for å forbedre avkastningen til en investor, spesielt med tanke på at framtidig avkastning kan blir noe mindre enn den vi historisk har sett de siste 10-årene.

1. Velg et billig indeksfond som helt enkelt gir deg markedsavkastningen.
2. Velg fond med svært lave kostnader, liten utskifting av portefølje og ingen salgs- eller kjøpskostnader.
3. Velg vinnerfond basert på deres avkastning over lang tid.
4. Velg vinnerfond basert på deres avkastning over kort tid.
5. Få profesjonelle råd for å velge de fond som vil slå markedet.

I følge John Bogle ligger suksessen i de to første alternativene. 

Ikke let etter nålen, men kjøp høystakken

Å greie å plukke aktivt forvaltede fond som gir stabil og god meravkastning (avkastning utover den indeks det måler seg mot), er ingen enkel kunst. Det er langt vanskeligere enn det ser ut til, selv om mange hevder de får dette til. Det er alltids noen få som er vinnere over noen år, men de er ikke mange. Dette viser den statistikk og de undersøkelser vi allerede har sett på, blant annet i del 2 av denne artikkelserien. Vi hører mest om de aksjefondene "som blir løftet til skyene" på grunn av tidligere års suksess. Vi hører ikke mye om de som var vinnerfond en periode, men som nå gjerne vakler eller presterer under den indeks de måler seg mot. Selv om det er enkelt å finne de fondene som har gjort det bra historisk, er det lite data som peker i retning av at de vil være vinnerfond også i framtiden. En undersøkelse av 355 aksjefond over 46 år, viser at hele 80 % av disse fondene, som alle eksisterte ved oppstart av målingen i 1970, var nedlagt. Avkastningen i fondene ble sammenlignet med S&P 500 og det er kun 2  av fondene som er solide vinnere og 8 som har marginal meravkastning. Disse dårlige oddsene må du se i øynene: Kun 1 av 35 aksjefond utklasset markedet med mer enn 1 % avkastning pr år. De øvrige leverer enten på indeks, under indeks eller er lagt ned. Hele 281 av 355 fond var nedlagt etter 46 år. Det er derfor ikke enkelt å finne nålen i høystakken! 

The odds against success are terrible: Only two out of 355 funds have delivered truly superior performance.

Hvis et fond ikke eksisterer på lang sikt, hvordan kan du da investere langsiktig?

Winners, Losers, and Failures: Long-Term Returns of Mutual Funds, 1970–2016,

Ex. 10,1: "The Little Book of Common Sense Investing"

There are many reasons that funds disappear, few of them good for investors.

Et av de 2 fondene som lykkes i disse 46 år var i mange år forvaltet av Peter Lynch. Som forvalter av Magellan Fund i Fidelity Investments mellom 1977 og 1990, hadde Lynch en gjennomsnittlig avkastning på hele 29,2%, konsekvent mer enn det dobbelte av S&P 500 aksjemarkedsindeksen og gjorde det til det beste aksjefondet i verden. Han er kanskje blitt en av verdens mest kjente investorer, og den type forvaltere er det ikke mange av. Det er med andre ord meget ekstraordinært at aktivt forvaltede fond lykkes på denne måten over så mange år.

Go for a business that any idiot can run – because sooner or later any idiot probably is going to be running it - Peter Lynch

Sannsynligheten for at du i et langsiktig perspektiv skal treffe disse 2 av 355 fondene med overlegen avkastning, er kun på 0,5-1 %. Det er ikke diskutabelt at disse enestående få fondene med forvaltere som har vært ansatt over svært lang tid og som har levert utmerket, nok heller er unntaket enn regelen. Det er vanskelig å finne nålen i høystakken!

Suppose it was demonstrated that one out of twenty alcoholics could learn to become a moderate social drinker. The experienced clinician would answer, ‘Even if true, act as if it were false, for you will never identify that one in twenty, and in the attempt five in twenty will be ruined.’ Investors should forsake the search for such tiny needles in huge haystacks.- Paul Samuelson, winner of the Nobel Prize for Economics in 1970

Tenk gjennom dette før du investerer i et aktivt forvaltet fond, på tross av at det har gitt historisk meravkastning:

• Du skal vært investert minst de 10 neste år.
• Hva er oddsene for at vinnerfondet vil fortsette å gi meravkastning?
• Tenk gjennom størrelsen på fondet og hvordan dette vil utvikle seg.
• Tenk gjennom at realiteten er at over 25 år vil fondet bytte forvalter minst 3 ganger.
• Tenk gjennom om fondet faktisk vil eksistere om 25 år.
• Og glem ikke den mest oversette faktoren som påvirker aktivt forvaltede fond:
  Reversion to the mean (verdien av fondsandeler vil over tid alltid returnere til bevege seg tilbake mot den historiske medianen). Mer om dette kan du lese i del 1 av artikkelserien.

På bakgrunn av dette kommer John Bogle med en av sine hovedkonklusjoner i Common Sense Investing: 

Don’t look for the needle, buy the haystack.

Høystakken er selvfølgelig indeksen eller et rimelig indeksfond. Avkastningen i billige indeksfond ville matchet omlag 345 av de 355 fondene, i den undersøkelsen som strakk seg over 46 år fra 1970 til 2016.

Indexing for a lifetime. Two major options: Investing in 30 or 40 active funds and managers, or in one index fund with one non-manager.

Rent matematisk, hvis du skal investere langsiktig og livslangt, har du 2 valg: Du kan velge 3 eller 4 aktivt forvaltede fond og håpe at disse du velger er gode, med den kunnskap i bakhodet at forvalteren vil styre fondet i snitt i 9 år og at fondet statistisk sett sjelden har en levetid utover 10 år. Resultatet av dette er at du vil eie 30 eller 40 aksjefond gjennom din levetid, der du må ta kostnadene og konsekvensene av at fondene ofte ikke vil levere meravkastning. Dette er ren matematikk basert på fakta vi har belyst. Eller du kan velge et billig indeksfond, med sikkerhet for at den forvalteren som ikke finnes, vil sørge for at fondet følger indeksen resten av din levetid.

There is simply no systematic way to assure success by picking the funds that will beat the market, even by looking (perhaps especially by looking) to their past performance over the long term. It is like, yes, looking for a needle in a haystack, and with no better odds for finding one.

Statistikk viser hvor sannsynlig det er at aktivt forvaltede fond kan slå indeksfond i det lange løp. Dette er kalt for en "Monte Carlo Simulation". Denne modellen forutsetter at kostnaden ved et indeksfond i snitt er på 0, 25 % og ved et aktivt forvaltet fond i snitt på 2 %. Det er mulig å få indeksfond til langt lavere kostnad enn dette, og det finnes aktivt forvaltede fond med høyere kostnad. Simuleringen viser at over 1 år vil 29 % av de aktive forvalterne i snitt slå indeksen, over 5 år i snitt 15 %, men etter 50 år vil bare 2 % av de aktive forvalterne slå indeksen.

Odds of an Actively Managed Portfolio Outperforming Passive Index Fund,
Ex. 13,1: "The Little Book of Common Sense Investing"

I sitt berømte årlige brev til aksjeeierne i Berkshire Hathaway i 2013, forteller Warren Buffett hvilken instruksjon han vil etterlate til sine kone, hvis hun skal forvalte hans midler videre etter sin død:

Invest 90 percent of the assets in the trust in a “very low-cost S&P 500 index fund.

To build a well-diversified portfolio, you might stash 70 percent of your stock portfolio into a [total stock market] index fund and the remaining 30 percent in an international-index fund. - Jonathan Clements, author of "From Here to Financial Happiness"

John Bogle vier et helt kapittel i sin bok til hva Benjamin Graham ville ment om indeksfond. Han refererer til et av hans siste intervju, som ble publisert i august 1976. Vi referer spørsmål fra journalist og svar fra Benjamin Graham:

Can the average manager obtain better results than the Standard & Poor’s Index over the years? Graham’s blunt response: “No.” Then he explained: In effect that would mean that the stock market experts as a whole could beat themselves—a logical contradiction.

Vi skal la Warren Buffett få siste ord, der han omtaler hvordan hans mentor, Benjamin Graham (forfatteren av "The Intelligent Investor") ville sett på indeksfond. Professor Benjamin Graham døde i 1976, kun kort tid etter at det første indeksfondet til John Bogle (First Index Investment Trust - Vanguard 500 Index) hadde blitt lansert. 

A low-cost index fund is the most sensible equity investment for the great majority of investors. My mentor, Benjamin Graham, took this position many years ago, and everything I have seen since convinces me of its truth.

Common Sense Investing - Del 1 
Common Sense Investing - Del 2 

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det!