Hva kan en såkalt sektorrotasjon bety for sparing i aksjefond?

Tendensen til sektorrotasjon, som jeg skal belyse i denne artikkelen, så vi første gang tydelige tendenser til i november 2020, som var litt av en måned på verdens børser. Vi snakker om så mye som tosifret avkastning på kun en måned for mange aksjefond. Og det vi har sett er at blant annet aksjefond på områder som energi, eiendom og finans har skutt i været. Jeg må innrømme at mange av disse fondene har jeg for egen del aldri hatt på radaren en gang, og disse har hatt opp mot 30 % avkastning bare i november. Oslo Børs var i november opp hele 15 % og det er den beste måneden siden 1983. De europeiske børsene, som har hengt etter i oppgangen etter korona-krakket i mars, økte med hele 18 %. Verdensindeksen økte med så mye som 13 %, noe som ikke har skjedd siden 70-tallet. Det er liten tvil om at vaksinenyhetene som kom i løpet av november, var noe av den utløsende årsaken for denne enorme oppgangen. Og volumet av nye penger inn i globale aksjefond har aldri vært høyere.

Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea og fra Bergen, har sin måte å si dette på Twitter. 😀

Flere eksperter snakket i november om en såkalt "sektorrotasjon". En av disse var Pål Ringholm, analysesjef i Sparebanken 1 Markets. Han serverer ofte interessante grafer på Twitter. Denne grafen er temmelig fersk og ble publisert nå i desember, der Pål Ringholm sier at verdiaksjer har ledet an i kjølvannet av de siste 14 resesjonene.

(Pål Ringholm - @PRingholm - Twitter, 05.12.20)

Hva er denne omtalte sektorrotasjonen fra vekst til verdi for noe? 

DNB Markets var ute tidlig i november og kommenterte på dette, etter at de første vaksinenyhetene ble kjent:

"Dette har vært den største og raskeste rotasjonen fra vekstaksjer til verdiaksjer siden før 1995"

sa aksjestrateg Paul Harper. Symptomet på dette forklares i denne oppdateringen fra DNB Nyheter med at industriindeksen Dow Jones i begynnelsen av november fikk et løft etter første vaksinenyhet på nesten 3 prosent, på samme tid som teknologiindeksen Nasdaq falt med 1,5 %. 

Christian Lie, som stort sett hver søndag skriver innsiktsfullt i Finansavisen om hva som skjer i markedene, sier om november:

"Selv om teknologiaksjene – de mest fremtredende vekstaksjene – har steget 10 prosent globalt siden månedsskiftet, blekner dette mot energisektorens 35 prosent. At investorene ikke lenger har en klar preferanse for vekst/teknologi, men også andre sektorer, er positivt ettersom dette gir aksjemarkedet flere ben å stå på og dermed bedret markedsbalanse."

Fondsfinans sier i sin rapport for november: 

"STOXX Europe 600-indeksen var opp +14% i EUR (+8,5% i NOK) i november. Også her så vi en rotasjon vekk fra defensive aksjer og inn de mer sykliske sektorene, med energi (+34% i EUR) i spissen. Flyten i markedet var også tydelig på aksjenivå. Største positive indeksbidrag kom fra oljeselskapet Total SE (+39% i EUR), mens største negative bidrag kom fra sveitsiske Nestle (-3% i EUR)."

Hva er verdiaksjer? Verdiaksjer er selskap som leverer stabile overskudd allerede i dag og har en relativ lav aksjekurs i forhold til inntjeningen. Her kan banksektoren være et eksempel. Verdien på de norske bankene på børs falt kraftig i mars 2020, og har ikke kommet tilbake til gamle høyder. På samme tid ser vi at bankene levere stabil inntjening, på tross av et krevende både person- og bedriftsmarked. Andre næringer som typisk ligger i verdisegmentet er råvareproduksjon (eks olje og energi), telecom og ulike typer industri- og produksjonsvirksomhet. Disse aksjene har i lenger tid vært "upopulære". Den store "talsmannen" for verdiaksjer over mange år har vært Warren Buffett; det såkalte oraklet fra Omaha. Han har tapt store summer på noen av sine investeringer i 2020 i sitt investeringsselskap Berkshire Hathaway og har tatt store nedskrivninger, i følge Reuter. For andre kvartal 2020 tjente Buffetts selskap ca 10 milliarder NOK mindre enn tilsvarende kvartal i fjor. Nå hører det med til historien at selskapet fortsatt tjener nesten 50 milliarder NOK pr kvartal, så den berømte investoren og hans gode venn, Charlie Munger, har nok fortsatt til salt i grøten. 😃

Hva er vekstaksjer? Vekstaksjer er dominert av teknologiselskaper med stort vekstpotensiale i framtiden. Selskapene trenger ikke å tjene penger i dag, men aksjene prises ofte basert på en framtidig verdi, som ligger i den digitale innovasjonen eller konseptet som selskapet har utviklet og skal levere på. Disse aksjene rir gjerne på megatrender som digitalisering, vekst i netthandel og bærekraft. På samme tid er det mange vekstaksjer som har solid inntjening, der eksempler kan være FAANG-aksjene som dominerer det amerikanske aksjemarkedet og verdensindeksen. Dette er selskapene Facebook, Amazon, Apple, Netflix og Google, som sammenlagt leverer astronomiske overskudd. Andre eksempel er Zoom og Tesla, som har større grad av vekst priset inn i sin verdi, enn de pr i dag leverer i fortjeneste. 

Forholdet mellom verdi- og vekstaksjer fra 1990 og fram til i dag, kan illustreres på denne måten - her hentet fra en artikkel i Finansavisen av forvalter Stig Myrseth - fra sommeren 2020.

Det Stig Myrseth påpeker i sitt innlegg er at det virker å være en tiårs-sykel i disse indeksene: "Vekstaksjer gjorde det best på 1990-tallet, mens verdiaksjer ledet an i det påfølgende tiåret. På 2010-tallet har vekst igjen slått verdi." Siden finanskrisen har helt klart vekstaksjer gjort det best.

Mer om dette i denne artikkelen: "The stock market is undergoing a 'rare reversal' that's historically signaled double-digit returns to come, says one Wall Street chief strategist" (Market Insider, 06.12.20)

Hva blir trenden for det neste tiåret?

Blir det vekst eller verdi det neste 10-året? Trenden gjennom hele 2020 har fortsatt vært en enorm utvikling for vekst og en svak utvikling for verdi. Det lave rentenivået hevdes også å være en årsak til dette, og noen hevder at dette fortsatt vil stimulere vekstaksjer, da vekst ofte er lånefinansiert. Det koster pr i dag lite å låne penger og det støtter dermed muligheten for vekstselskaper til å hente frisk finansiering. Begynner renten å stige, så bør man altså ha posisjonert seg for et mulig mer permanent skifte fra vekst til verdi.

Andre hevder at det er bobletendenser både innen teknologi og bærekraft. Man sier at det ligner litt på dot.com-boblen i 2000, da selskaper var blåst opp i verdi, men reelt sett ikke leverte fortjeneste. Man regner med at over 5000 amerikanske selskaper forsvant i etterkant av dette krakket. Bakgrunnen var en voldsom vekst i det vi kan kalle for "internett-sektoren", som rett og slett havarerte. Flere mener at starten på boblen var da nettleseren Netscape ble børsnotert i 1995. Samtidig må vi huske at noen av verdens største selskaper i dag, ble etablert i denne perioden. Et eksempel er Amazon, som på den tid var en internettbokhandel, og som i dag er et av verdens mest verdifulle selskaper. I Norge er Opticom regnet som det største dot.com-selskapet. Verdien på selskapet var i mars 2000 over 23 milliarder NOK. Det som er igjen at dette selskapet i dag er Thin Film Electronics som har en børsverdi på rundt 200 millioner NOK, ikke tjener penger og har i 2020 vært på konkursens rand.

Forvalter Thomas Nielsen i First Fondene fremhever fra sin side i et innlegg på sin blogg at dette kun er en overdreven forenkling, og at kategoriseringen i verdi og vekst både er kunstig, har vesentlige svakheter og kan medføre en fordummende diskusjon. Det er vel verdt å sette seg inn i synspunktene til Thomas. Han bruker begrepet "kvalitetsselskaper" og hans tilnærming har jeg stor sans for. Følg gjerne Thomas Nielsen på Twitter. Han serverer mye interessant om både selskaper og fond!

Hvordan skal du som sparer i aksjefond forholde deg til dette?

Det blir helt umulig å konkludere entydig på dette. For min del tror jeg at vekst, innovasjon, disrupsjon og digitalisering fortsatt vil prege de neste årene. Tenk bare på områder som kunstig intelligens, software as a service og cloud computing. Det er også vanskelig å se for seg at ikke bærekraft skal fortsette å vokse, ikke minst etter resultatet i det amerikanske presidentvalget. Et eksempel er elektrifisering av biler, som kun er i startgropen globalt sett. Det kan på samme tid selvsagt komme korrigeringer av verdien på selskapene innenfor disse sektorene. Jeg vil også tro at helse- og bioteknologiområdet vil være et vekstsegment de kommende årene, ikke minst med tanke på pandemien og sterk utvikling innenfor forskning og utvikling på dette feltet.

Jeg tror stikkordet fortsatt er diversifisering. Kanskje du i løpet av 2021 skal vurdere å ta inn et aksjefond eller to, som investerer i verdiselskaper. Dette kan typisk være fond som investerer i industri, energi og finans. Jeg må si at jeg fortsatt er litt skeptisk til eiendom, men time will show.

Helt enkelt om hva diversifisering er: Hva betyr det å diversifisere en fondsportefølje?

Når det gjelder egne investeringer så tror jeg fortsatt på å være tungt investert i et globalt indeksfond (der fanger du også opp noen verdiaksjer), teknologi, bærekraft og regioner som Norden og Asia. Det kan være smart å diversifisere mot kvalitetsselskaper i Norge (som tjener penger i dag og som betaler utbytte) og mot sykliske sektorer og verdiaksjer globalt.

Eksempel på fond som inneholder verdiaksjer:

• Fondsfinans Utbytte (Norge)
• Pareto Aksje Norge B (Norge)
• Nordea Norge Verdi (Norge)
• KLP AksjeNorge (Norge)
• Storebrand Global Value (Globalt)
• Storebrand Global Multifactor (Globalt)
• DNB Finans (Globalt)
• Invesco Funds US Value Equity Fund (USA)
• BlackRock Global Funds World Financials (Globalt)
• Et globalt indeksfond baserer seg på Verdensindeksen, MSCI World, og denne består igjen av indeksene MSCI World Growth og MSCI World Value (se under). Uten grundige analyser, men etter å ha drøftet det med solid kompetanse innenfor fondsområdet, kan du regne med 50/50 vekst og verdi i et globalt indeksfond. De to indeksene er nokså like i størrelse eller verdi.
  Eks. på globale indeksfond er KLP AksjeGlobal Indeks V og DNB Global Indeks.

Sammenstilling av aksjefondene med de 10 største posisjonene i Excel-format (oppdatert 07.03.21)

MSCI World Growth:

MSCI World Value:

Det sitter langt inne å ta inn aksjefond i porteføljen nå, som investerer i fossil industri og råvarer, som eksempelvis olje- og gruveselskap. Du skal være klar over at flere av energi-fondene er tungt investert i selskaper som Chevron (Texaco), BP og Exxon. For meg er dette gårsdagens selskaper, men man skal ikke utelukke at disse kommer sterkt tilbake i en "bærekraftig ham". Kapital og investeringsmuligheter er jo noe disse selskapene har. Se bare på hva Aker i Norge gjør nå med sitt skifte fra tradisjonell industri til fornybare konsepter.

Utover dette vil jeg følge med og se hvordan dette utvikler seg. Endringen må jo vise seg å være konsistent over tid, før man gjør noe signifikant. Pr i dag har jeg ikke noen stor tro på et tydelig skifte over fra vekst til verdi, men skriver denne artikkelen for at du skal være oppmerksom på dette. Og kanskje er det kunstig å snakke om et slikt skille også? Det er viktig for meg på denne bloggen å forklare hva du primært må se etter når du skal vurdere et aksjefond, og det er ikke om fondet inneholder vekst- eller verdiaksjer. Det kan være et forhold du bør tenke gjennom med tanke på diversifisering av porteføljen, men denne artikkelen er skrevet for at du skal forstå hva som ligger i dette, når det drøftes på blant annet forum og i finanspressen. 

Anbefalt artikkel om vurdering av aksjefond: Hvordan velge riktig aksjefond?

For øvrig er det  positivt med et mulig comeback for verdiaksjer, da jo dette gir markedet flere ben å stå på og gjennom dette en bedre markedsbalanse. Mange frykter jo, som allerede nevnt, at det har bygget seg opp en boble innenfor teknologi og bærekraft. For min del tar jeg det med stor ro! Jeg vil også minne deg på at det kommer en tid etter pandemien, da blant annet reiseliv vil ta seg kraftig opp igjen. Det kan igjen medføre at oljeprisen stiger, fordi flyene er i luften igjen. Dette er forhold som du må ta i betraktning når du skal posisjonere deg i din fondssparing med tanke på livet i den nye normalen etter pandemien. Vil sitere Henrik Sommerfelt i CMC Markets, som i november sier til Finansavisen:

"Verdi-aksjer gjør det typisk best i faser med stigende inflasjon, stigende markedsrenter, stigende PMI-er, høy økonomisk vekst og fallende dollar. Slutten av pandemien vil dytte alle disse faktorene i riktig retning. Akkurat nå er verdi-aksjene kanskje de nye «vekst-aksjene»."

Ingen kommentar fra meg på dette. Vi holder det åpent og synspunktene er servert! 😀

Jeg vil avslutte med å anbefale en podcast om dette temaet fra Nordnet: "#pengepodden – Comeback for trauste verdiaksjer – eller bare et blaff?". Det fine med denne podcasten er at de to som drøfter denne sektorrotasjonen - Bjørn Erik og Mads - har to ulike porteføljer og ser litt ulikt på dette. Opplysende og bra podcast! Du må gjerne også lese en mer grundig artikkel om temaet hos Forbes: "Growth vs Value Investing: Which Is Best For You?" (Forbes Advisor, 15.09.20)

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv.