Gå til hovedinnhold

Den fantastiske rentes rente effekten for folk flest!

 eller "Hvordan små investeringer kan vokse seg store over tid"!

"Compound interest is the eighth wonder of the world.
He who understands it, earns it; 
he who doesn't, pays it!"
(Albert Einstein)

Albert Einstein har også kalt rentes rente effekten for "den sterkeste kraft i universet". Den kan gjøre deg rik, hvis du utnytter den på riktig måte. Tid er enhver investors største fortrinn, selv om man starter med beskjedne sparebeløp. Det skal vi se helt enkelt og praktisk på i denne artikkelen. 

Lesetid artikkel: 7 minutt.

Denne vesle artikkelen bygger på "How Small Investments Make a Big Impact Over Time" (Visual Capitalist) og "Hvorfor er langsiktighet viktig når man sparer i aksjefond?" (bloggen, 15.11.20), og noen av illustrasjonene og poengene er hentet fra disse kildene. 

Hva betyr rentes rente effekten for en investor?

La oss forsøke å uttrykke dette på en hverdagslig og forståelig måte. Rentes rente er når avkastning legges til et sparebeløp i eksempelvis et aksjefond, med den følge at den oppnådde avkastningen også vil forrentes, i tillegg til det du har skutt inn. Hele poenget er da at man ikke rører avkastningen, men lar den inngå i sparingen videre. For den som sparer i fond kan man derfor heller kalle rentes rente for "avkastning på avkastningen". Hvert år legges dermed avkastningen til dine sparepenger. I tillegg til avkastningen på det du sparer, får du også det på avkastningen du har fått tidligere år. Det er dette som fører til at totalt spart beløp akselererer og vokser raskere for hvert år som går.

Så derfor: Første året du investerer får du avkastning på kun det investerte beløpet. Andre året får du avkastning på det investerte beløpet, og avkastningen fra første året. Denne effekten vil bli kraftigere og kraftigere etter hvert, akkurat som en snøball som ruller seg større og større. Og, ja, det er ikke uten grunn at Albert Einstein kalte renters rente verdens åttende underverk.

Rentes rente er derfor litt magisk: Uten at du trenger å løfte en finger, vokser dine sparebeløp seg større. Dette gjør at pengene dine vokser fortere og at bonusen for deg blir større jo lenger du sparer. Hvis du tar ut pengene ofte, vil du gå glipp av noe av denne effekten. Det er en av hovedgrunnene til at det lønner seg å sitte stille i båten når du investerer, både i perioder hvor markeder går opp og ned, da markedet historisk alltid har nådde nye all time highs.

Denne illustrasjonen fra den omtalte artikkelen i Visual Capitalist, viser hvor dramatisk en investors portefølje vokser over en lenger tidsperiode, grunnet rentes rente effekten. Her brukes en investering på 1000 kroner ( $100) pr måned som eksempel, der investor starter ved 25 år og sparer fram til 75 år. Gjennomsnittlig avkastning på 10 % årlig for det amerikanske aksjemarkedet de siste 50 år, er lagt til grunn. Den grønne oransje delen av grafen er innskudd og rentes rente effekten er i grønt.

Porteføljen vokser relativt beskjedent de første 5-årene. Du vil se at det først er etter 10-15 år at rentes rente effekten virkelig begynner å få stor betydning. Det er fordi renter da ikke lenge bare forrentes på innskuddene, men også på selve den akkumulerte avkastningen. Etter 15 år (40 i tabellen), er det totale innskuddet verdsatt til 206 000 kroner ($19 300), på samme tid som rentes rente effekten er på hele 260 000 kroner ($24 299). Da har rentes rente effekten oversteget verdien av innskutt kapital.

1000 kr pr måned er for investoren. som startet som 25-åring, blitt til hele 16 millioner kroner ($1 550 472) etter 50 år!

Forholdet mellom innskudd og avkastning (rentes rente) over 50 år, ser detaljert slik ut:

En annen måte å se dette på, som jeg kom over på X (Twitter), er illustrert slik:


Her investeres 10 700 kroner ($1000) i måneden "intenst" i 10 år. Dette er nok et høyt månedlig sparebeløp over mange år, da gjennomsnittlig sparing hver måned er omtrent 900 kroner per spareavtale for nordmenn, i følge tall fra DNB. Kvinner sparer 775 kroner i måneden, mens menn sparer 1 005 kroner (2020).

Samtidig vil det være fullt mulig for en noen å sette av så mye til sparing, selv om det vil kreve tøffe prioriteringer. Etter 10 år kicker virkelig rentes rente effekten inn. En tilnærming kan derfor være å spare intenst i fond i eksempelvis 10 år, og deretter la rentes rente effekten jobbe uforstyrret de neste 10-20 årene. Da må man tidlig i gang!
  • Fra 0 til 2 100 000 kroner ($200 000) tar 33 % av den totale tiden.
  • Fra 4 300 000 kroner ($400 000) til 6 400 000 kroner $600 000 vil ta 11 % av den totale tiden.
  • Fra 19 242 000 ($1 800 000) til 21 400 000 kroner ($2 000 000) tar faktisk bare 3,6 % av den totale tiden.
Store sparebeløp pr måned over eksempelvis 10 år, viser også hvor viktig spareraten din er. Det er i prinsippet innskutt beløp og tiden du har kontroll på. Deretter setter rentes rente effekten inn for fullt, og du kan høste fantastiske resultater etter 30 år.

Fantastisk er vel kanskje en svak beskrivelse! Magisk er bedre! Rentes rente effekten har dermed svært stor betydning for en langsiktig investor. Tiden er din venn. Tålmodighet og sparing gir stor belønning. Små sparebeløp kan vokse seg svært store over tid!

"The first rule of compounding: Never interrupt it unnecessarily" (Charlie Munger)

Hvordan månedlig sparing kan vokse til store beløp over tid

De fleste av oss ble verken født med sølvskje i munnen eller har vunnet i Lotto. Skal vi kunne legge oss opp verdier må vi spare over tid. Og det er smart å starte tidlig med sparing. Du har store fortrinn om du er under 30 år, leser dette og starter med systematisk sparing i aksjefond gjennom en månedlig spareavtale. Dess tidligere du starter dess mer får du gratis gjennom rentes-rente-effekten. 300 kr pr måned er "plutselig" over 600 000 kroner på konto etter 30 år basert på gjennomsnittlig historisk avkastning i aksjefond. I løpet av disse årene har du kun spart 108 000 kroner selv. Resten er rentes-rente! 

Det er en god ide å starte allerede i studietiden med å sette av 300 kr pr måned, øke dette til 1000 kr i måneden når du kommer i fast jobb og øke videre gradvis etter som for eksempel gjeld og forpliktelser avtar litt. Det gir en fenomenal effekt for sparingen over tid! Det kan også komme tider da du ikke har anledning til å spare så mye. Oppretthold allikevel sparingen din! Reduser for eksempel det månedlige beløpet ned til det minimum du kan klare å sette av! Og så øker du igjen senere.

La oss se helt konkret på dette og betydningen av rentes rente effekt og en lang sparehorisont. Vi skal se på hvordan et sparebeløp på 300, 1000, 3000, 5000 og 10 000 kroner pr måned, utvikler seg med henholdsvis 10 % avkastning over 5, 10, 15, 20, 30 og 40 år. Dette samsvarer selvsagt med artikkel fra Visual Capitalist, men i mine egne beregninger har jeg lagt litt andre tidshorisonter til grunn og viser kun total sparing, inkludert både innskutt beløp og rentes rente effekt.


For å bli millionær på 10 % avkastning (i eksempelvis aksjefond) må du sette av 3000 pr måned i overkant av 13 år, 5000 kr pr måned i ca 10 år eller 10 000 kroner pr mnd i 6 år. For å illustrere rentes-rente-effekten, så har du med 1000 kr pr måned i 40 år totalt spart kroner 5 580 715 kroner, der 480 000 av dette er det du har spart. Resten er rentes-rente-effekt.

"The big money is not in the buying and the selling, but in the waiting" (Charlie Munger)

Hvorfor langsiktighet er så viktig for investorer

De ovenfor nevnte eksempler viser virkelig hvor kraftfull systematisk sparing i aksjefond kan være, basert på en historisk avkastning på i snitt 10 % pr år og som resultat av den fabelaktige rentes-rente-effekten. Du og jeg har lett for å fokusere veldig mye på hvilke fond vi skal investere i. Eller om vi skal velge aktivt forvaltede fond eller indeksfond. Det har jeg skrevet mye om andre plasser på bloggen. Og det har selvsagt betydning, men det to andre ting som i praksis betyr mer:
  1. Din sparerate - Hvor mye du kan spare hver måned.
  2. Din tidshorisont - Hvor lenge du faktisk sparer i de fondene du har valgt.
Erlend Fredriksen, porteføljeforvalter i DNB, tok for seg den faktiske utviklingen på Oslo Børs fra 1983 og fram til 1. mars i 2020. Han studerte hvor sannsynlig det var med gevinst om du sparte ett tilfeldig år, to tilfeldige sammenhengende år, tre tilfeldige sammenhengende år og så videre, helt opp til tilfeldige tiårsperioder. Konklusjonen var:

Lar du sparepengene stå i åtte år, er risikoen ekstremt lav, sier han. Og går du opp til ti år, 
skal du vite at den årlige gjennomsnittsavkastningen har vært nesten 
10 prosent i alle tiårsperiodene, med lite variasjon. 

Så "tiden er din venn" for igjen å sitere DNB, og den ovenfor nevnte analysen ga denne grafikken, der du finner sannsynlig avkastning for henholdsvis 1-, 2-, 3-, 4-, 5-, 6-, 7-, 8-, 9- og 10-års perioder på Oslo Børs.

(Sannsynlig avkastning for hhv. 1-, 2-, 3-, 4-, 5-, 6-, 7-, 8-, 9- og 10-års perioder på Oslo Børs. Foto: Graf utarbeidet av DNB Asset Management)

"Sparer du i mer enn sju år er muligheten for høy gevinst stor, og muligheten for tap forsvinnende liten" (Erlend Fredriksen)

Jeg vil samle hva det betyr å ha et langsiktig tankesett som investor i 8 enkle og praktiske punkt:
  • Det betyr å starte så tidlig som mulig!
  • Det betyr å forstå at avkastning og risiko henger sammen!
  • Det betyr at en sørger for å ha en diversifisert portefølje!
  • Det betyr at man oppfatter svingninger som normalt!
  • Det betyr at tiden er din venn!
  • Det betyr at impulsive handlinger er din fiende!
  • Det betyr at kostnader påvirker din langsiktige avkastning!
  • Det betyr å være investert og holde seg til planen!
Prinsippene er ikke avanserte, men i praksis krevende å praktisere konsekvent. Det er interessant å observere at de beste investorene ikke gjør noe ekstraordinært. Du trodde kanskje det? At de er enestående genier? Noen er nok det også, men veldig ofte handler det om hardt arbeid og tålmodighet over lang tid. Rett og slett å være tro mot en plan. 

Warren Buffett, verdens kanskje mest kjente investor, gir i stor grad renters rente effekten æren for sin suksess. Det er han som beskriver dette som en snøball, som samler snø mens den ruller ned en veldig lang bakke. Nøkkelen til Warren Buffets suksess har lagt i den holdningen han her uttrykker: 

"The stock market is a device to transfer money
from the impatient to the patient.” 
(Warren Buffett)

Og så avslutter vi med et annet sitat, som oppsummerer hele denne artikkelen:

"If you want to do better as an investor, the single most powerful thing you can do is to increase your time horizon" 
(Morgan Housel)

Håper dette ga deg inspirasjon til å spare! 

Lykke til!

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir jeg ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Fondsavkastning for folk flest 1. kvartal 2025

I denne artikkelen presenteres en analyse av avkastningen til fond som er blant de mest populære sparevalgene for nordmenn. Dette er basert på statistikk fra fondsforvaltere og avkastningstall fra Morningstar, og gir en oversikt over utviklingen i aksjemarkedene og hvordan denne har påvirket avkastningen for ulike fondstyper. Jeg har også satt sammen 5 ulike fondsporteføljer, som vi vil følge i denne rapporten framover. Dette tar jeg med for å gjøre det praktisk og anvendbart, der du også kan få litt tips og ideer til ulike typer porteføljer. Avslutningsvis vil denne kvartalsrapporten oppsummere de hovedfunnene som framkommer i fondsoversiktene, og presentere en enkel investeringsplan som gir deg som leser noen praktiske råd for fremtidig sparing. Lesetid artikkel: 5-10 minutt  -  CoPilot  har gjort avkastnings-beregningene for porteføljene og artikkelbildet er generert av KI. Kortfattet oversikt over kvartalsrapporten Oversikt over utviklingen i aksjemarkedene Begrunnels...

Hvor mye sparer folk flest i måneden?

Bergens Tidende stiller spørsmålet: "Hvor mye sparer du i måneden?" til 12 tilfeldige personer på gaten i Bergen, og publiserer resultatet i en artikkel 22. september 2024. Et slikt tilfeldig utvalg av mennesker "på gaten" gir jo ikke et statistisk riktig bilde av befolkningen, men det er interessant å lese svarene! Og alle sparer litt eller imponerende mye hver måned. Fra 200 kroner til 8000 kroner pr måned. Til ulike formål. Og folk fra de fleste aldersgrupper er med. Artikkelen poengterer også noe som jeg synes er svært gledelig: " De siste fem årene har antall spareavtaler i fond økt med hele 90 prosent. Halvparten av alle nordmenn sparer nå i fond ." Og kanskje kan du bruke mine innspill her for å motivere familie, venner og kollegaer til å komme i gang med systematisk sparing i fond! 😀👍 Lesetid artikkel: 8 minutt. I pressemelding fra Klarna i høsten 2023 framkommer det at nordmenn globalt er i toppsjiktet når det gjelder sparing og investeringer. H...

Hvilke norske aksjefond for folk flest har slått indeksen?

Skal du velge aktive eller passive aksjefond til porteføljen din? Ja, takk begge deler, vil jeg si med en gang, og jeg skal begrunne dette i denne artikkelen. På samme tid holder jeg fast på, slik jeg har skrevet om i mange år, at fundamentet for din sparing bør være i et billig globalt indeksfond. Lesetid artikkel: 6 minutt - CoPilot og Gemini har vært medforfatter av artikkelen og generert artikkelbildet. I følge Morningstar registrerte indeksfond innstrømninger på 747 milliarder dollar globalt i 2022, mens deres aktivt forvaltede motparter tapte 1.276 milliarder dollar. Med det klarte indeksfondene å øke sin andel av det globale markedet med 2,3% til 38%. Dette har ikke vært en kortsiktig trend, da indeksfondenes markedsandel vokste med omtrent 1% per år mellom 2008 og 2013, for så å ta fart og øke med 2% per år fra 2015 til 2020. I 2021 og 2022 økte indeksfondenes markedsandel av totale forvaltede aktiva med henholdsvis 2,45% og 2,31%. Flere og flere velger indeksfond! Forskning vi...

Hvordan bør den som sparer i fond reagere på børsfall?

De som jevnlig leser min blogg, vil nok ha merket seg at jeg forsøker å spre faktabasert optimisme om det å være en langsiktig fondsinvestor. Et av mine favoritt-sitater er av  Charlie Munger , som sier at de store pengene ligger ikke i kjøp og salg, men i ventingen. I å være tålmodig. I å være investert. I å vite at markedene svinger, men historisk når nye all time highs over tid.  Benjamin Graham  har sagt at det ikke er markedet som er din verste fiende, men du selv. Din langsiktige plan er til enhver tid truet av din evne til å takle svingninger, og ikke minst fall i markedsverdier. Korreksjoner er imidlertid noe som over tid er helt normalt, og vi skal se litt på akkurat dette i denne artikkelen. Og hvorfor det faktisk også kan være bra for din portefølje. Artikkelen er skrevet med Bing Chat som CoPilot, men kvalitetssikret av artikkelforfatter. Lesetid artikkel: 10 minutt. Bildet er laget med hjelp av AI i Bing Chat fra Microsoft Denne artikkelen er bygget på og ins...

Når er et rentefond aktuelt for porteføljen?

Rentefond har vært litt i vinden de siste månedene. Det har vært noen medieoppslag, der analytikere har uttalt eksempelvis følgende: "Nå satser flere på alternativ til aksjer", "Bedre utsikter for renteplasseringer?" og "Rentene øker og børsene faller". Flere podcaster har også satt fokus på rentefond og hva man kan forvente av utvikling i disse, med stadig stigende renter. Noen vil også hevde at det er smart å ta ned risikoen i porteføljen og å sikre deler av kapitalen i rentefond. Det gjør de store pensjonsleverandørene. Med høy inflasjon vil i alle tilfelle penger på bankkonto tape seg i verdi. Er bankrenten på 1 % og inflasjonen på 5 %, så har du en negativ utvikling for kapitalen din på 4 %. Da vil rentefond i noen tilfeller være et godt alternativ til banksparing, for å oppnå noe mer avkastning, fortsatt med rimelig lav risiko. På denne bloggen skriver jeg stort sett om aksjefond, men jeg har fått noen spørsmål om rentefond og forsøker derfor å skriv...