Gå til hovedinnhold

Vil det amerikanske aksjemarkedet stige videre eller falle i 2. halvår 2023? - Ben Carlson

II noen blogginnlegg framover, vil jeg anbefale andre blogger (primært engelskspråklige) og kapasiteter innenfor investeringer, som jeg har stor glede av både å lese og følge selv. Dette er langsiktige investorer, som jeg opplever bidrar til forståelse og motivasjon for sparing og investeringer i aksjer og fond for folk flest. 

Vi skal starte med et glimt fra bloggen til Ben Carlson - A Wealth of Common Sense - som skriver korte og forståelige artikler om de store sammenhengene i investeringsuniverset. Meld deg gjerne på hans nyhetsbrev, så får du beskjed hver gang han har lagt ut en ny artikkel.

Ben Carlson er direktør for institusjonell eiendomsforvaltning hos Ritholtz Wealth Management. De utarbeider detaljerte investeringsplaner og administrerer porteføljer for institusjoner og enkeltpersoner for å hjelpe dem med å nå sine mål. I 2017 kom Ben Carlson på listen i USA over de 40 beste finansrådgiverne. Carlson har også en podcast, som er vel verdt å abonnere på.

Artikkelen, som jeg fritt gjengir i dag, har tittelen: "U.S. Stock Market Gains & Losses By the Numbers" og ble publisert 25.06.23 og jeg har som vanlig brukt ChatGPT som CoPilot.

Lesetid artikkel: 5 minutt.

---

S&P 500 har steget med mer enn 14% i år.


Ikke dårlig!

Jeg hadde en samtale med en finansjournalist denne uke, som ba meg komme med noen tanker om hva som er mest sannsynlig med tanke på ytelsen resten av året:

Hva tror du er mer sannsynlig fra nå av - at aksjene avslutter året ned eller opp 20%?

Evnen min til å forutsi kortsiktige markedsbevegelser er omtrent like pålitelig som å forutsi hvilke fotballspillere som vil stille for Detroit Lions i NFL, og ingen kan pålitelig spå hva aksjemarkedet vil gjøre neste gang. Mens ingen kan forutsi fremtiden når det gjelder aksjemarkedet, kan du bruke historiske avkastninger for å få noe kontekst rundt et bredt spekter av resultater.

Tidligere resultater er ikke en indikasjon på fremtidig ytelse og alt det der, men historiske avkastninger kan hjelpe når det gjelder å sette forventninger til hvordan aksjemarkedet generelt oppfører seg. For eksempel, når det gjelder spørsmålet jeg ble stilt denne uken om hvorvidt aksjemarkedet vil ende ned eller opp 20% for året, sier historien at opp 20% er et mer sannsynlig veddemål.

Jeg kjørte tallene på avkastnings-fordelingen for S&P 500 i løpet av kalenderåret 1928-2022, og det ser slik ut:


Her er en rask oppsummering:
  • Nesten 6 av hvert 10. år på aksjemarkedet har hatt gevinster på over 10%.
  • Litt over 1 av hvert 3. år har hatt en avkastning på 20% eller mer.
  • Nesten 1 av hvert 5. år var et år med oppgang på 30% eller bedre.
  • Mindre enn 1 av hvert 10. år har sett en kalenderårsavslutning med gevinster i området 5% til 10%.
  • Omtrent 1 av hvert 4. år har endt året med nedgang.
  • Rundt 1 av hvert 8. år har vært et år med tosifret nedgang.
Det amerikanske aksjemarkedet har vært mer sannsynlig å avslutte året opp 20% eller mer enn å være ned for året. Det er en ganske solid track record. Betyr dette at vi skal begynne å åpne champagneflaskene i forberedelse til et år med over 20% avkastning i 2023?


Du kan ikke ta historiske sannsynligheter for sannhet, men jeg mener du fortsatt at du kan bruke historiske avkastninger til å se en rekke muligheter, selv om fremtiden kan overraske oss med noe helt annet.

Mens store gevinster har vært et mer sannsynlig veddemål historisk sett enn de fleste investorer sannsynligvis forestiller seg, forekommer også store nedturer oftere enn noen mennesker antar. 

Her er en oppdatert oversikt over avkastningen i kalenderåret tilbake til 1928, sammen med topp-til-bunn-nedturer i løpet av disse kalenderårene:
Den gjennomsnittlige nedturen i løpet av året siden 1928 er på -16,4%. Ting var virkelig ille på 1930-tallet, men selv om vi ser på tallene siden 1950, ser vi fortsatt en gjennomsnittlig nedtur i løpet av året på -13,7%. 

Det amerikanske aksjemarkedet har gjort det bra i år (så langt), så noen investorer kan bli overrasket over å høre at vi allerede har opplevd en nedtur på nesten 8% i år (i februar og mars).

Kan det bli verre enn det fra dagens nivåer?

Selvfølgelig kan det det.

Nesten 60% av alle kalenderår har endt med gevinster på 10% eller mer, men 6 av hvert 10. år har også opplevd en nedtur fra topp til bunn på 10% eller verre. Så hvis vi ser etter noen fellestrekk her, bør du forvente både tosifrede gevinster og tosifrede tap i de fleste år.

Disse årene har ikke alltid overlappet, men dette er en av grunnene til at det å investere i aksjer kan være så utfordrende. Store gevinster og store tap er begge en del av gamet, noe som betyr at aksjemarkedet stadig leker med følelsene dine.

Jeg vet ærlig talt ikke hva som skjer videre herfra.

Men historien viser at vi bør forvente muligheten for både store gevinster og store tap.

Jeg vet at det ikke er veldig nyttig hvis du prøver å gjette hva som kommer rundt neste hjørne, men det er viktig å minne deg selv av og til om hvordan aksjemarkedet generelt fungerer.

Ben Carlson

---

Fortsatt god sommer!

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir jeg ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det!   


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvor mye sparer folk flest i måneden?

Bergens Tidende stiller spørsmålet: "Hvor mye sparer du i måneden?" til 12 tilfeldige personer på gaten i Bergen, og publiserer resultatet i en artikkel 22. september 2024. Et slikt tilfeldig utvalg av mennesker "på gaten" gir jo ikke et statistisk riktig bilde av befolkningen, men det er interessant å lese svarene! Og alle sparer litt eller imponerende mye hver måned. Fra 200 kroner til 8000 kroner pr måned. Til ulike formål. Og folk fra de fleste aldersgrupper er med. Artikkelen poengterer også noe som jeg synes er svært gledelig: " De siste fem årene har antall spareavtaler i fond økt med hele 90 prosent. Halvparten av alle nordmenn sparer nå i fond ." Og kanskje kan du bruke mine innspill her for å motivere familie, venner og kollegaer til å komme i gang med systematisk sparing i fond! 😀👍 Lesetid artikkel: 8 minutt. I pressemelding fra Klarna i høsten 2023 framkommer det at nordmenn globalt er i toppsjiktet når det gjelder sparing og investeringer. H...

Bygg en smartere global indeksportefølje!

De fleste som sparer i fond har hørt rådet: kjøp et bredt globalt indeksfond, spar jevnlig, og la tiden gjøre jobben. Det er et godt råd – og for mange er det mer enn godt nok. Men hva betyr egentlig "bredt og globalt" i praksis? Og er et globalt indeksfond like diversifisert som navnet antyder? Svaret er litt mer nyansert enn mange tror. Et typisk globalt indeksfond har i dag rundt 70 % eksponering mot USA , og en stor del av avkastningen de siste årene har kommet fra et relativt lite antall gigantselskaper innen teknologi – Apple, Microsoft, Nvidia og noen få til. Det betyr ikke at fondet er dårlig. Tvert imot har nettopp denne konsentrasjonen gitt god avkastning. Men det betyr at du som fondssparer bør vite hva du faktisk eier – og vurdere om du ønsker å spre risikoen litt bredere. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan du kan bygge en smartere global indeksportefølje ved å kombinere tre ulike indeksfond: 🏛️ DNB Global Indeks – din grunnmur mot de største og mest...

Slik bruker småsparere KI i 2026 – og hva du kan lære av det

To av tre investorer bruker nå kunstig intelligens når de tar beslutninger om sparing. Det er ikke lenger bare for teknologi-entusiaster – det er i ferd med å bli den nye normalen for folk flest. Men bruker de det på en klok måte? Dette er absolutt noe å se nærmere på. Artikkelen er inspirert av en ny undersøkelse publisert av finansplattformen Investing.com i april 2026, hvor nesten 1 000 amerikanske privatinvestorer ble spurt om hvordan de bruker KI i sin investeringshverdag. Resultatene er overraskende – og like relevante for oss her i Norge. Selv om undersøkelsen er amerikansk, tar den for seg noe universelt: hvordan folk flest bruker ny teknologi for å bli bedre investorer. Vi er alle i samme båt, enten vi sparer i et globalt indeksfond på en norsk ASK-konto eller kjøper aksjer på Wall Street. Lesetid: ca. 8 minutter – Artikkelen er skrevet med støtte fra Claude ,  CoPilot   og ChatGPT . Artikkelbilder uten kildehenvisning er generert av AI. 📊 Tallene som overrasket!...

De beste norske aksjefondene som investerer globalt

Det er i de globale aksjefondene sparing har gitt best avkastning de siste 10 årene. Fondsåret 2020 har ikke vært noe unntak i så måte, selv om turbulensen har vært stor. I mars ble markedene rammet av det raskeste og meste brutale børsfallet på flere tiår, på samme tid som vi nå i oktober ser flere globale aksjefond med rekordavkastning så langt i år. Et globalt indeksfond har så langt i år hatt en avkastning på mellom 8 og 9 %. Det er ganske imponerende med det kraftige fallet i mars som bakgrunn. Verdens børser har hentet seg inn igjen på en rekordartet måte og den såkalte verdensindeksen -  MSCI World Index - har steget til nye høyder etter det kraftige fallet i 1. kvartal. Det er med andre ord klokt å investere i brede globale aksjefond . Oslo Børs på sin side har ikke hentet seg inn igjen på samme måte og ligger fortsatt noe under nivået den falt fra i mars 2020. Hvis du har hele din investering i aksjefond på Oslo Børs, er avkastningen for de fleste fond negativ så langt i ...

Å bygge en fondsportefølje med fond fra KLP

Det er vanskelig å skjule begeistringen for fondene til KLP på denne bloggen. De dekker et bredt spekter av markeder og indekser og er rimelige å eie. Da Sbanken kuttet prisene på fond for kundene, gjennom å reduserer returprovisjonen høsten 2019, svarte KLP på en kundevennlig og bra måte. De satte også prisene sine ned. DNB har svart på en helt annen måte gjennom å gi fordeler til de som bruker deres plattform til fondskjøp, og gjennom å øke egne priser, men redusere provisjonen til de som tilbyr fondene som uavhengige aktører i markedet. Det er slik monopolister oppfører seg. Enkelte kaller dette for et "ufint trekk" i fondsmarkedet. De som sparer hos DNB bør virkelig passe på de avgiftene som går rett "i lomma" på denne storbanken. Her er det plattformavgifter og suksesshonorar. KLP sin fondsfilosofi er heldigvis mye enklere å forholde seg til. KLP er Norges største indeksforvalter målt på volum, så er du fornøyd med et utvalg av disse billige fondene, kan d...