Gå til hovedinnhold

Vil det amerikanske aksjemarkedet stige videre eller falle i 2. halvår 2023? - Ben Carlson

II noen blogginnlegg framover, vil jeg anbefale andre blogger (primært engelskspråklige) og kapasiteter innenfor investeringer, som jeg har stor glede av både å lese og følge selv. Dette er langsiktige investorer, som jeg opplever bidrar til forståelse og motivasjon for sparing og investeringer i aksjer og fond for folk flest. 

Vi skal starte med et glimt fra bloggen til Ben Carlson - A Wealth of Common Sense - som skriver korte og forståelige artikler om de store sammenhengene i investeringsuniverset. Meld deg gjerne på hans nyhetsbrev, så får du beskjed hver gang han har lagt ut en ny artikkel.

Ben Carlson er direktør for institusjonell eiendomsforvaltning hos Ritholtz Wealth Management. De utarbeider detaljerte investeringsplaner og administrerer porteføljer for institusjoner og enkeltpersoner for å hjelpe dem med å nå sine mål. I 2017 kom Ben Carlson på listen i USA over de 40 beste finansrådgiverne. Carlson har også en podcast, som er vel verdt å abonnere på.

Artikkelen, som jeg fritt gjengir i dag, har tittelen: "U.S. Stock Market Gains & Losses By the Numbers" og ble publisert 25.06.23 og jeg har som vanlig brukt ChatGPT som CoPilot.

Lesetid artikkel: 5 minutt.

---

S&P 500 har steget med mer enn 14% i år.


Ikke dårlig!

Jeg hadde en samtale med en finansjournalist denne uke, som ba meg komme med noen tanker om hva som er mest sannsynlig med tanke på ytelsen resten av året:

Hva tror du er mer sannsynlig fra nå av - at aksjene avslutter året ned eller opp 20%?

Evnen min til å forutsi kortsiktige markedsbevegelser er omtrent like pålitelig som å forutsi hvilke fotballspillere som vil stille for Detroit Lions i NFL, og ingen kan pålitelig spå hva aksjemarkedet vil gjøre neste gang. Mens ingen kan forutsi fremtiden når det gjelder aksjemarkedet, kan du bruke historiske avkastninger for å få noe kontekst rundt et bredt spekter av resultater.

Tidligere resultater er ikke en indikasjon på fremtidig ytelse og alt det der, men historiske avkastninger kan hjelpe når det gjelder å sette forventninger til hvordan aksjemarkedet generelt oppfører seg. For eksempel, når det gjelder spørsmålet jeg ble stilt denne uken om hvorvidt aksjemarkedet vil ende ned eller opp 20% for året, sier historien at opp 20% er et mer sannsynlig veddemål.

Jeg kjørte tallene på avkastnings-fordelingen for S&P 500 i løpet av kalenderåret 1928-2022, og det ser slik ut:


Her er en rask oppsummering:
  • Nesten 6 av hvert 10. år på aksjemarkedet har hatt gevinster på over 10%.
  • Litt over 1 av hvert 3. år har hatt en avkastning på 20% eller mer.
  • Nesten 1 av hvert 5. år var et år med oppgang på 30% eller bedre.
  • Mindre enn 1 av hvert 10. år har sett en kalenderårsavslutning med gevinster i området 5% til 10%.
  • Omtrent 1 av hvert 4. år har endt året med nedgang.
  • Rundt 1 av hvert 8. år har vært et år med tosifret nedgang.
Det amerikanske aksjemarkedet har vært mer sannsynlig å avslutte året opp 20% eller mer enn å være ned for året. Det er en ganske solid track record. Betyr dette at vi skal begynne å åpne champagneflaskene i forberedelse til et år med over 20% avkastning i 2023?


Du kan ikke ta historiske sannsynligheter for sannhet, men jeg mener du fortsatt at du kan bruke historiske avkastninger til å se en rekke muligheter, selv om fremtiden kan overraske oss med noe helt annet.

Mens store gevinster har vært et mer sannsynlig veddemål historisk sett enn de fleste investorer sannsynligvis forestiller seg, forekommer også store nedturer oftere enn noen mennesker antar. 

Her er en oppdatert oversikt over avkastningen i kalenderåret tilbake til 1928, sammen med topp-til-bunn-nedturer i løpet av disse kalenderårene:
Den gjennomsnittlige nedturen i løpet av året siden 1928 er på -16,4%. Ting var virkelig ille på 1930-tallet, men selv om vi ser på tallene siden 1950, ser vi fortsatt en gjennomsnittlig nedtur i løpet av året på -13,7%. 

Det amerikanske aksjemarkedet har gjort det bra i år (så langt), så noen investorer kan bli overrasket over å høre at vi allerede har opplevd en nedtur på nesten 8% i år (i februar og mars).

Kan det bli verre enn det fra dagens nivåer?

Selvfølgelig kan det det.

Nesten 60% av alle kalenderår har endt med gevinster på 10% eller mer, men 6 av hvert 10. år har også opplevd en nedtur fra topp til bunn på 10% eller verre. Så hvis vi ser etter noen fellestrekk her, bør du forvente både tosifrede gevinster og tosifrede tap i de fleste år.

Disse årene har ikke alltid overlappet, men dette er en av grunnene til at det å investere i aksjer kan være så utfordrende. Store gevinster og store tap er begge en del av gamet, noe som betyr at aksjemarkedet stadig leker med følelsene dine.

Jeg vet ærlig talt ikke hva som skjer videre herfra.

Men historien viser at vi bør forvente muligheten for både store gevinster og store tap.

Jeg vet at det ikke er veldig nyttig hvis du prøver å gjette hva som kommer rundt neste hjørne, men det er viktig å minne deg selv av og til om hvordan aksjemarkedet generelt fungerer.

Ben Carlson

---

Fortsatt god sommer!

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir jeg ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det!   


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Fondsavkastning for folk flest 3. kvartal 2026

Tredje kvartal 2026 har vist at ledertrøyen i fondsmarkedet stadig skifter eier. Norgefondene har hatt en bred opptur, mens vanlige globale indeksfond har ligget nær null og brede indeksfond for fremvoksende markeder har falt rundt tre prosent. Samtidig har DNB Teknologi steget markant, mens flere andre bransjefond har falt. Selv fond som kan virke beslektede, kan altså utvikle seg svært forskjellig. Ved utgangen av kvartalet ligger både Norge og fremvoksende markeder likevel godt foran vanlig global indeks hittil i år. Det illustrerer en hovedtese i disse kvartalsrapportene: Et svakt kvartal kan være en del av et godt år, og et godt år trenger ikke bety at fondet er det beste valget for de neste ti årene. Resultatlisten avhenger også av hva vi sammenligner. Fond med lignende navn kan ha ulik eksponering, indeksfond kan følge forskjellige indekser, og siste 12 måneder kan fortelle en helt annen historie enn fem eller ti år. For en langsiktig sparer er det derfor mer interessant å ...

Rentefond for folk flest

Rentefond er for mange et mysterium: trygt, men ikke helt trygt. Stabilt, men likevel fullt av nyanser. Denne guiden gir deg en enkel, praktisk og komplett innføring i hvordan rentefond fungerer – slik at du kan velge riktig fond for dine mål, tidshorisont og risikotoleranse. Norges Bank kunngjorde 24. september at styringsrenten skulle økes til 4,5 prosent. Det gjør renter aktuelt både for låntakere og sparere. For rentefond virker høyere markedsrenter på to måter: Nye plasseringer kan gi bedre renteinntekter, samtidig som verdien av eksisterende lån med fast rente kan falle.  Høyere rente betyr derfor ikke automatisk høyere fondsavkastning. Tallene fra kvartalsrapporten for tredje kvartal illustrerer forskjellene. DNB Likviditet A har gitt 4,83 prosent siste år. Fondsfinans High Yield A har gitt 8,71 prosent. KLP Obligasjon Global P har falt 1,10 prosent. Alle er rentefond. De har likevel svært ulike egenskape r. I denne artikkelen forklarer jeg hva som ligger bak slike for...

Betaler du for mye for fondene dine?

Langsiktig fondssparing handler om å ha en plan, spare regelmessig og gi pengene tid til å vokse. Det er også utgangspunktet her på Fondsbloggen for folk flest. Men mens vi følger med på avkastningen, er det lett å gi mindre oppmerksomhet til det vi betaler underveis . Derfor er Forbrukerrådets prissammenligning på Finansportalen verdt en titt. Her kan du undersøke hvilke kostnader som er registrert for fondet ditt hos ulike tilbydere.  Når samme fond eller ulike andelsklasser av fondet tilbys gjennom ulike banker og plattformer, kan totalprisen variere. Forskjellen kan skyldes plattformavgifter, ulike andelsklasser eller andre deler av prismodellen. To tilbud med ulik pris er derfor ikke nødvendigvis helt identiske produkter. Denne tjenesten er både utgangspunktet og datagrunnlaget for analysene i denne artikkelen. Denne gangen skal jeg derfor se nærmere på hva slike prisforskjeller kan bety gjennom 30 års sparing. Dette er ingen vurdering av hvilke fond du bør velge. Formålet e...

Fondsflokken for folk flest: Dette kjøpte og solgte norske fondskunder i 2026

Denne artikkelen handler ikke egentlig om fond. Den handler om oss — om hvordan tusenvis av norske spareavtaler, i sum, oppfører seg som én stor organisme når verden blir urolig. Gjennom 2026 har vi fått servert det ene dramaet etter det andre: frykt for en KI-boble i januar og februar, uro rundt Donald Trumps tollutspill, geopolitisk spenning i Midtøsten, rekordhøye gullpriser, en europeisk opprustning uten sidestykke — og eksperter som med jevne mellomrom har fortalt oss hva vi burde gjøre med sparepengene våre. Jeg har fulgt fondsmarkedet i mange år, og har lenge hatt en mistanke om at norske fondskunder — akkurat som investorer flest — har en snev av saueflokk-mentalitet : vi kjøper gjerne det som nettopp har steget, og selger gjerne det som nettopp har falt (eller sluttet å stige like fort). I denne artikkelen har jeg forsøkt å teste akkurat den hypotesen, måned for måned gjennom 2026. 📖 Lesetid: ca. 16 minutter. Artikkelen er skrevet med støtte fra AI-verktøyet Claude , ba...

Bygg en smartere global indeksportefølje!

De fleste som sparer i fond har hørt rådet: kjøp et bredt globalt indeksfond, spar jevnlig, og la tiden gjøre jobben. Det er et godt råd – og for mange er det mer enn godt nok. Men hva betyr egentlig "bredt og globalt" i praksis? Og er et globalt indeksfond like diversifisert som navnet antyder? Svaret er litt mer nyansert enn mange tror. Et typisk globalt indeksfond har i dag rundt 70 % eksponering mot USA , og en stor del av avkastningen de siste årene har kommet fra et relativt lite antall gigantselskaper innen teknologi – Apple, Microsoft, Nvidia og noen få til. Det betyr ikke at fondet er dårlig. Tvert imot har nettopp denne konsentrasjonen gitt god avkastning. Men det betyr at du som fondssparer bør vite hva du faktisk eier – og vurdere om du ønsker å spre risikoen litt bredere. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan du kan bygge en smartere global indeksportefølje ved å kombinere tre ulike indeksfond: 🏛️ DNB Global Indeks – din grunnmur mot de største og mest...