Hva med å ta inn et utbyttefond i porteføljen?

Min fondsportefølje består kun av aksjefond, da min sparing er langsiktig og det er få alternativ utenom aksjer. Det er smart å være mest mulig diversifisert i en portefølje med aksjefond. For min del ligger fundamentet i ulike indeksfond (70 %) og det øvrige (30 %) i ulike typer aktive aksjefond, som igjen dekker flere regioner og bransjer. Indeksfondene er hovedsakelig globale, men dekker også spesifikt fremvoksende markeder og Norden. Jeg har også lagt vekt på å ikke bare dekke inn store globale selskaper, men også de små og mellomstore. Alt dette kan du diversifisere på med ulike indeksfond. Blant de aktive aksjefondene har jeg blant annet 1 bransjefond innen teknologi, 2 innen finans og 1 innen råvarer. I tillegg forsøker jeg å diversifisere på ulike fondskonstruksjoner, og har derfor et utbyttefond (med selskaper på  Oslo Børs) og et faktorfond. Det er utbyttefondet vi skal se litt på i denne artikkelen.

Oppdatert 23.12.23 (fondslisten er oppdatert)

Hva er et utbyttefond?

Det ligger selvsagt i ordet og er rimelig åpenbart: Et utbyttefond investerer hovedsakelig i aksjer fra selskaper som betaler utbytte. Ikke alle selskaper, som betaler utbytte, er like interessante. Derfor vil en forvalter sette ulike kriterier for de utbyttebetalende selskapene. Hva er så utbytte? Jo, utbytte er en utbetaling av deler av overskuddet fra et aksjeselskap til aksjonærene eller eierne. Utbytte er med andre ord aksjonærenes direkteavkastning på investeringen i selskapet.

For å illustrere hva en forvalter av et utbyttefond legger vekt på, har jeg valgt å ta med det Fondsfinans Utbytte sier om sitt investeringsmandat. Det gir ytterligere forståelse for hva et utbyttefond er, da et blikk på mandatet til Landkreditt Utbytte uttrykker noe av det samme. Forvalter stiller i hovedsak 5 krav til selskapene de investerer i:

1. Høy kapitalavkastning.
2. Robust konkurransefortrinn.
3. Solid balanse.
4. Godt langsiktig potensial til å betale utbytte.
5. Dyktig styre og ledelse som eier aksjer i selskapet.

For egen del synes jeg disse kriteriene også er gode råd til den som skal investere i enkeltaksjer. Dette er ikke ulikt det vi kaller for "verdiaksjer" og som den berømte investoren Warren Buffet prefererer for sin aksjeportefølje. Det er selskaper som har til felles er at de er veletablerte og noe trauste, har stabil etterspørsel etter varene eller tjenestene de selger, noe som som gir stabile inntekter og overskudd som kan deles ut som utbytte. De har gjerne også lav gjeld og er gjerne lavt priset i aksjemarkedet.

Et utbyttefond kan dermed være en så kalt defensiv investering. Når aksjemarkedet er svakt, kan prestasjonen til et utbyttefond bli noe bedre, og når aksjemarkedet er sterkt, kan prestasjonen være noe svakere. Det gir mindre svingninger.

Fondsfinans har en fin illustrasjon av dette, synes jeg, som viser hvorfor utbytteaksjer både har gitt høyere avkastning og lavere kurssvingninger enn markedet de siste 40 år. 

 Kilde: Hva er et utbyttefond? (Fondsfinans)

Vanligvis så betaler ikke utbyttefondet ut utbyttet til andelseierne av fondet. Utbyttene fondet mottar reinvesteres løpende i fondet, og tilfører dermed over tid ytterligere rentes rente effekt for investorene.  

Hvorfor kan det være smart å ha et utbyttefond i porteføljen?

Dette har jeg allerede delvis svart på gjennom forklaringen på hva et utbyttefond er, men la oss kort oppsummere:

• Noe lavere risiko
• Stabil avkastning
• Mindre svingninger

Vi kan se på Landkreditt Utbytte og fondets såkalte standardavvik. Dette sier noe om hvor mye fondet historisk sette har svinget i verdi. Standardavvik er et statistisk mål som innen finans benyttes for å måle hvor mye fondets historiske avkastning svinger. Et høyt standardavvik indikerer at fondets kurssvingninger har vært høy. Standardavviket som vises i Morningstar angis på årsbasis basert på månedlig avkastning. Høy verdi indikerer dermed at fondet kan svinge mye både på pluss- og minussiden. 

Standardavviket for Landkreditt Utbytte er på 16,50 %. Det er nesten identisk med andre defensive fond som eksempelvis DNB Finans. Det betyr at investering i et utbyttefond kan være en stabiliserende og forutsigbar del av din fondsportefølje.

Forvalter av Landkreditt Utbytte, Sigurd Klev, henviser til indeksen S&P 500 Dividend Aristocrats Index, og forteller at denne indeksen hadde en mer stabil verdiutvikling enn børsgjennomsnittet fra Finanskrisen i 2008 og utover. 

Landkreditt Utbytte leverte rundt 15,4 prosent i årlig gjennomsnittlig de første fem årene (fra 2013). Og det med lavere risiko enn hva fondssparere teoretisk får i de brede store indeksfondene. (Sigurd Klev, fondsforvalter)

Er det noen ulemper med utbyttefond?

Ja, et utbyttefond har en defensiv investeringsfilosofi. Det er dermed ikke her du normalt får den aller høyeste avkastningen. Over tid vil gjerne et utbyttefond tilføre stabilitet og en forankring i kvalitetsselskaper i porteføljen din, men dette er ikke selskaper med rakettvekst. Disse selskapene prioriterer gjerne stabilt utbytte, fremfor å finansiere ny vekst. Utbytteselskap har derfor en ganske stabil lav vekst.

Utbyttefond kan også oppfattes som noe traust. Ikke alle liker det. Det er klart det er et forhold mellom risiko og avkastning. For de som ønsker å ta høy risiko, er ikke et utbyttefond nødvendigvis spennende.

Det er også mulig at utbytteaksjer kan få dårligere vilkår i et marked med økende renter, slik det nå ligger an til. 

Hvilke utbyttefond kan være aktuelle for porteføljen din?

I tabellen under lister jeg de mest aktuelle utbyttefondene, selv om det finnes noen flere. Vil du finne utbyttefond som dekker spesifikke regioner, slik som USA eller Asia, så er mitt tips at du søker på "dividend" på din fondsplattform. Da vil du finne noen flere fond. Jeg anser de som er listet under, som de mest aktuelle. Jeg er for egen del investert i Fondsfinans Utbytte. 

Utbyttefond	Kostnad	Rangering ***
Fondsfinans Utbytte	1,20 % *	5 stjerner
Landkreditt Utbytte	1,29 % **	4 stjerner
Landkreditt Utbytte Norden	1,29 % **	3 stjerner
Heimdal Utbytte	1,29 % **	0 stjerner
Nordea Global Dividend	1,05 % *	4 stjerner

* Forvaltningskostnad i Sbanken ** Forvaltningskostnad Nordnet
** Rangering hos Morningstar (0 stjerner - fond under 3 år som ennå ikke har fått vurdering)

Kortfattet vurdering av utbyttefondene

Det er i hovedsak 2 utbyttefond som dekker Oslo Børs: Landkreditt Utbytte og Fondsfinans Utbytte. De øvrige fondene dekker Norden, Europa og Globalt.

Landkreditt Utbytte (Oslo Børs) har som mål å investere i utbyttebetalende norske aksjer og egenkapitalbevis. Tilgjengelig kapital blir fortrinnsvis bli investert i selskaper som med basis i sterke markedsposisjoner, god inntjeningsevne og solid finansiering har etablert en utbyttepolitikk som sikrer aksjonærene best mulig avkastning på egenkapitalen. Fondet er topprangert av Morningstar og tildelt maksimalt antall stjerner for forvaltningsresultater målt over de siste fem årene. 

Utbyttefondet har en svært høy eksponering mot Finans.

Fondsfinans Utbytte (Oslo Børs) investere i kvalitetsselskaper med høy kapitalavkastning, solid balanse og langsiktig potensial til å utbetale utbytte (etter forvalters vurdering). Forvaltningen preges av høy aktiv andel og langsiktighet.  

Utbyttefondet har en høy eksponering mot Finans, Industri og Konsum.

Landkreditt Utbytte Norden (Norden) har som mål å investere i utbyttebetalende aksjer og egenkapitalbevis notert på børsene i Helsinki, København, Oslo og Stockholm. Tilgjengelig kapital vil fortrinnsvis bli investert i selskaper som med basis i sterke markedsposisjoner, god inntjeningsevne og solid finansiering har etablert en utbyttepolitikk som sikrer aksjonærene best mulig avkastning på egenkapitalen. Fondet investerer primært i selskaper som er notert på de nevnte fire nordiske børsene.

Utbyttefondet har en høy eksponering mot Finans, Industri og Konsum.

Danske Invest SICAV - Europe High Dividend (Europa) investerer primært i europeiske aksjer utstedt av selskaper som har veletablerte produkter eller tjenester og som forventes å utbetale høye utbytter. I mindre omfang kan fondet investere i aksjer fra Øst-Europa og land som grenser opp mot Øst-Europa. Fondet kan også investere i land som betraktes som fremvoksende markeder. Land som grenser opp til Øst-Europa er definert som Armenia, Aserbajdsjan, Georgia, Kazakhstan og Tyrkia. 

Utbyttefondet har en høy eksponering mot Finans, Konsum og Forsyning. 

Nordea Global Dividend (Globalt) er et aksjefond som investerer i globale aksjemarkeder. Fokuset ligger på stor etablerte markeder, som Nord-Amerika. Investeringene er gjort i et bredt spekter av aksjer, hvor balansen mellom ulike bransjer og enkeltselskaper er viktig . Ved valg av aksjer fokuserer forvalterne på selskaper med sterk balanse og god evne til å betale utbytte.

Utbyttefondet har en høy eksponering mot Syklisk konsum, Finans og Teknologi. 

Hvorfor ikke like gjerne velge et indeksfond?

Den observante vil se at de norske utbyttefondene kjøper aksjer i de store norske selskapene på Oslo Børs. Det gjør også typisk indeksfond, der indeksen nettopp domineres av noen av de samme store selskapene. Jeg fikk et spørsmål fra en leser om dette: Hvorfor da ikke heller bare velge et indeksfond?

Jeg mener de fleste primært skal investere i indeksfond. For egen del; se innledning; består fondsporteføljen min av 70 % indeksfond. Det er smart å ha indeksfond som sin primære investeringsstrategi. Vel og merke har jeg pr i dag ingen indeksfond som kun dekker Oslo Børs. Så hvorfor da et eget utbyttefond i den aktive delen av min portefølje? Og ikke heller et indeksfond? Hovedbegrunnelsen finner du i det du nettopp har lest, men la meg ta med noen argumenter til.

Vi skal gjøre en enkel sammenligning av Storebrand Indeks - Norge og Landkreditt Utbytte og benytter i hovedsak den informasjon som ligger om fondene hos Morningstar, samt verktøyet X-Ray, som er gratis tilgjengelig på samme nettsted. Vi sammenligner data for sektorer, beholdninger (aksjer), vekst/verdi og fordelingen mellom store, mellomstore og små selskaper i fondene.

Hva viser dette oss om forskjellen mellom et norsk indeksfond og et norsk utbyttefond?

• Sektorene er ulikt representert og Finans er dominerende i utbyttefondet.
• Beholdningene er ulike - ikke minst vekten mellom ulike selskap. I indeksfondet har Equinor og DNB større vekt enn de andre selskapene i indeksen. De er dominerende. I utbyttefondet er vekten mellom ulike selskaper langt mer balansert, der eksempelvis DNB er vektet likt med Sparebanken Vest.
• Indeksfondet domineres av de store selskapene på Oslo Børs. I utbyttefondet er det langt større vekt på små og mellomstore selskaper. Se også forholdet til indeks, som ligger lengst ute til høyre; det er litt selvforklarende.
• Forholdet mellom vekst- og verdiaksjer er ikke så veldig ulikt, med den hovedforskjell at det er flere "store" verdiaksjer i indeksfondet, og mer vekt på verdiaksjer i små selskaper i utbyttefondet. Det har sin årsak i vektfordelingen mellom størrelsen på selskapene i de to fondene, så langt jeg kan forstå det.

Ut i fra dette mener jeg at å ha et utbyttefond i porteføljen, vil gi den et ekstra ben å stå på (som blant annet Bjørn Erik Sættem i Nordnet peker på), som du ikke nødvendigvis får gjennom å velge et indeksfond for samme marked.

Lykke til!

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det!