Gå til hovedinnhold

Er din fondsportefølje klar for 2022?

Hva er det for slags spørsmål, tenker du kanskje? Er det en som sitter med fasiten som spør? Langt der i fra, men det er alltid klokt å evaluere året som ligger bak og rigge seg for året som ligger foran. Basert på det man har erfart i 2021 og den innsikt man kan få om det som ligger foran oss i 2022. Fondsporteføljer skal være langsiktige. Hyppige endringer ødelegger ofte avkastningen og rentes-rente-effekten. Det er allikevel smart å se litt kritisk på hvordan porteføljen er sammensatt, og gjøre en vurdering av om det er klokt å gjøre noen endringer. Selv kommer jeg også til å gjøre noen mindre justeringer.

Min egen portefølje er satt opp med et fundament i 4 indeksfond, som dekker de fleste regioner og børser i verden. Hovedvekten i mine investeringer ligger her. Planen er at dette skal utgjøre om lag 70 % av porteføljen over tid, der det aller meste er investert i et globalt indeksfond.

Den øvrige delen av porteføljen består pr i dag av 6 aktivt forvaltede fond og planen er at disse skal utgjøre om lag 30 % av porteføljen over tid. Blant de aktive fondene har jeg 1 faktorfond og 1 utbyttefond. De øvrige er region- og bransjefond, der finans og teknologi er de områdene jeg har mest tro på. Og som jeg kan litt om. Det er smart å satse på det man har et litt aktivt forhold til, tenker jeg.

Detaljene finner du i min siste månedsrapport: Månedsrapport for fondsporteføljen november 2021

Strategien er pr i dag indeksorientert, men jeg synes det er kjekt å "krydre" porteføljen med noen aktivt forvaltede fond. Jeg har mine investeringer i Sbanken og her har jeg fordelt denne porteføljen på 2 ASK-kontoer, slik at de "konkurrerer" med hverandre på avkastning; det vil si indeks og aktiv forvaltning. Det synes jeg er både gøy og meningsfullt å følge med på. For meg oppleves det også ryddig å ha satt dette opp slik og du kan ha så mange ASK-kontoer du bare vil. Jeg vil samtidig presisere følgende, som jeg har skrevet flere egne artikler om:

Flere både internasjonale og norske undersøkelser har slått fast at det er vanskelig for aksjefond som forvaltes aktivt av en forvalter og har en mye høyere forvaltningsavgift enn et indeksfond, å slå indeksen over tid. En norsk undersøkelse, utført av Forbrukerrådet i 2018 og oppdatert i 2020, konkluderer med følgende: «Oppdateringen av tallmaterialet viser nedslående resultater for de aktive globale aksjefondene. Målt mot sine respektive referanseindekser har de aktive globale aksjefondene samlet sett gitt -1,43 % (negativ) årlig differanseavkastning siste 20 hele kalenderår samt første kvartal 2020. Dette er en forverring i forhold til den forrige undersøkelsen som viste -0,89 %. Nesten hele forverringen kan forklares med at de aktive fondene tapte betydelig mot sine referanseindekser i både 2018 og 2019.»

Du kan lese mer om dette i denne artikkelen: Hvordan velge riktig indeksfond?

For mine fondsinvesteringer har jeg en enkel strategi, som jeg stadig fremsnakker i flere sammenhenger, blant annet i sosiale medier (Twitter og Facebook). Den har 4 punkter.

  • Hold deg til planen!
    Vær tålmodig og stå imot den menneskelige trangen til å handle. Veldig mange lar seg rive med av følelser i sine investeringer, noe som fører til dårlige og forhastede beslutninger. Slik sett er investoren selv, og ikke markedet, den største trusselen mot planen du har lagt.

  • Spar systematisk og jevnlig!
    Rentes-rente-effekten er din beste venn og ble av Albert Einstein kalt for verdens 8. underverk. På lang sikt er tid i aksjemarkedet viktigere enn når du kjøpte. Du skal ikke selge aksjefond annet en når du har oppnådd målet med sparingen din, eller eventuelt for å gjøre rebalansering, fordi vekten i et marked eller en region over tid har blitt for dominerende. Tiden er din venn i aksjemarkedet!

  • Spre investeringene dine!
    Investerer du i et globalt indeksfond, vil du i utgangspunktet ha ivaretatt dette. Et globalt indeksfond gir deg typisk en god spredning over både regioner og bransjer i hele verden.

  • Sitt gjennom opp- og nedturer i markedene! 
    Her skal jeg sitere Victoria Terjesen i Odin Forvaltning som sier: «Det vi ser er at de som holder seg i ro sitter igjen med bedre avkastning enn de som prøver å time markedet. De ender som regel opp med å kjøpe og selge andeler på feil tidspunkt, og lar seg rive med når det er store svingninger i markedet». Den godeste Warren Buffett sier: «Ikke spekuler og ignorer daglige oppturer og nedturer». Dette er gode råd om du skal lykkes med dine investeringer.
I denne artikkelen kan du lese mer om dette: Fondssparing i tider med frykt og uro i markedene

Da har jeg kanskje sagt det viktigste, selv om vi nå skal se på det som tittelen antydet: Hva er det lurt å tenke på for 2022? Du kan begynne med å se på om din portefølje er bredt og diversifisert sammensatt. Dekker den alle regioner og viktige bransjer? Jeg synes en fin måte å illustrere dette på er å se hvordan et indeksfond som Storebrand Indeks - Alle Markeder, ja, som nettopp dekker alle markeder (totalt 50) i hele verden, er satt sammen. Data er hentet fra Morningstar.


Dette gir en indikasjon på hvilke markeder og sektorer du bør dekke i din fondsportefølje, selv om det nok kan diskuteres om man skal være så tungt eksponert for USA, Japan og teknologi, og så lite eksponert for Europa. Dette skal vi komme litt mer tilbake til, da eksponering mot aktuelle regioner, er noe du bør tenke på ved inngangen til 2022. Som kilder vil vi benytte et par rapporter som tar for seg hvordan 2022 kan bli, men du bør huske hva forsvarsminister Donald Rumsfeld sa i en berømt tale i 2002, når USA invaderte Irak. Nokså fritt gjengitt lød det slik:
As we know.
There are known knowns.
There are things we know we know.
We also know, there are known unknowns.
That is to say, we know there are some things, we do not know.
But there are also unknown unknowns.
The one’s we don’t know, we don’t know.
Finally, there are unknown knowns, the knowns we do not want to know.

Da kan vi starte med å si at 2022 blir sannsynligvis ikke slik som vi tror eller antar! Irriterende nok. Presist uttrykt av Christian Lie i "Slik blir 2022 – eller ikke?":
I desember presenterer banker og forvaltningsmiljøer prognoser for året som kommer. Nytteverdien av disse er definitivt større enn null, men samtidig mindre enn man skulle tro. Oppegående og kunnskapsrike analytikere har jevnt over hatt en skuffende evne til å spå bare noen måneder frem i tid. Det skyldes omfanget av variabler og tilbøyeligheten til å forvente det (u)normale.

Jeg har ikke tenkt å ta for meg pandemiens påvirkning på økonomien, renteutviklingen, den truende inflasjonen, de galopperende energiprisene eller politiske forhold. Det blir alt for ambisiøst og jeg har ikke kompetansen til å presentere den typen analyser, selv om jeg har tanker om det og ser på det som en del av totalbildet. I resten av artikkelen skal jeg begrense meg til å si litt om hva ulike rapporter sier om aktuelle regioner, bransjer og forventet avkastning framover. Som kan ha betydning for din fondsportefølje, og som er greit å ta inn i "bildet" når du skal gjøre opp regnskap for 2021 og se framover mot 2022. 

Kildene for det jeg nå tar fram er de langsiktige avkastningsspådommene til forvaltningsselskapet J.P. Morgan Asset Management (omfattende rapport på 136 sider) og en oversiktlig og enklere rapport fra Natixis Investment Managers. Jeg tar fram noen få momenter, som jeg mener det er verdt å merke seg, og jeg anbefaler deg gjerne å lese rapportene i sin helhet, hvis du vil ha med deg alle detaljer. Jeg bruker også en artikkel av Christian Lie i Formuesforvaltning: "Avkastning med lange og nye briller", som kilde, da dette er en kommentar til rapporten fra J.P. Morgan. 

Det du får nå er virkelig kortversjonen, som er forenklet for Fondsbloggen for folk flest. Og selvsagt må tas med en klype salt. Gjør dine egne vurderinger og se på dette som et innspill!

Hvilke regioner skal du være oppmerksom på i 2022?

Stikkord: Emerging Markets og Small Caps.

Utviklingen i 2 av verdens mest folkerike land er verd å ha på radaren. Kina og India. Disse 2 økonomiene utgjør en stor andel i såkalte Emerging Markets. Samlet sett er disse 2 økonomiene nesten like stor som USA, og Kina trender mot å bli verdens største økonomi i 2025.

Bildet er hentet fra Visual Capitalist

Hvis vi ser på utviklingen i Emerging Markets i 2021, så har denne vært svært svak. Den er på nærmere - 2 % sett for året under ett. På samme tid nærmer S&P 500 seg nesten 30 % oppgang i år. Det betyr at aksjer i fremvoksende markeder faktisk koster mindre nå enn for 1 år siden. Flere hevder at aksjene er billige, ikke minst sammenlignet med prisen for mange av de amerikanske selskapenes aksjer, som har vokst mye i verdi. Dette forholdet er illustrert tydelig i disse grafene, der A er Verdensindeksen og B er Fremvoksende markeder.

Trustnet: Performance of emerging markets versus developed markets

Det er ingen tvil om at Emerging Markets har slitt i motvind de siste årene, når vi sammenligner med Verdensindeksen. Flere tror at Kina kan overraske positivt (utgjør 35 % av indeksen) og at India kan fortsette sin fantastiske vekst. India-indeksen har så langt i år steget hele 22 %.

Trustnet: Performance of emerging markets versus developed markets

Flere analytikere tror at det vil løsne for Kina. Og at nedgangen de siste årene er gode kjøpsmuligheter. Kinas økonomi ser robust ut og økonomien har en positiv utvikling. Det kom også meldinger nå i romjulen om at Kina fjerner begrensninger for utenlandske investeringer. Og skal man følge Warren Buffets eksempel, så har hans selskap Berkshire Hathaway allerede posisjonert seg godt innen kinesiske elbilprodusenter, etter at investeringsselskapet har investert 232 millioner dollar for 225 millioner aksjer i BYD (en av de største elbil-produsentene) tilbake i 2008.Totalt solgte BYD 183.000 biler i tredje kvartal, noe som var en oppgang på 294 prosent på årsbasis (Kilde: Finansavisen). India har også virkelig kommet tilbake i vekstmodus, etter en svært kraftig omgang med korona-viruset. Infrastrukturen bedres, korrupsjonen er blitt noe mindre, inflasjonen er lavere og det er en sterk utvikling innen sektorene finans og teknologi. 

Samtidig skal man huske på at begge disse landene har betydelig politisk risiko. Kina er et autoritært diktatur og India er et skjørt demokrati. Myndighetene i begge land kan for så vidt finne på litt av hvert, som kan være negativt for investorer. Spesielt gjelder dette Kina.

Vi er også nødt til å nevne små- og mellom store selskaper i Norden, så kalte Small Caps. En London-basert investor kalte i en podkast Norden for "en verden i miniatyr". Du finner de fleste bransjer i dette heller beskjedne geografiske området, selv om børsverdiene utgjør knappe 2 % av verdens børsverdier. Det finnes allikevel mange selskaper med både høy vekst og stort potensiale. Dette har egentlig vært et marked med sterk utvikling de siste 20 årene, og det nevnes som et område, både globalt og i Norden, der man fortsatt kan vente god vekst.

Kilde: Nordiske small cap-aksjer: Er festen slutt?

Du skal også være klar over at de store globale indeksfondene i liten grad fanger opp små- og mellomstore selskaper med sine investeringer. 

Hvilke sektorer skal du være oppmerksom på i 2022?

Stikkord: Teknologi, Helsevern, Energi og Finans.

Det kan se ut til at det er 6 sektorer som spesielt peker seg ut for 2022, basert på faktagrunnlaget for denne artikkelen:
  • Teknologi
  • Helsevern
  • Infrastruktur
  • Energi
  • Eiendom
  • Finans inkludert Private equity (oppkjøpsfond)
Kilde: Global Institutional Investor Outlook

Disse undersøkelsen er nok noe USA-orienterte, men resultatene som framkommer er rimelig samstemte. De konkrete artiklene som det er henvist til videre i dette kapitlet, er for å vise hvilke selskaper vi snakker om. For deg som er fondsinvestor, kan du ha disse på radaren og se om du finner de i aktuelle aksjefond som du vurderer å ta inn i din portefølje.

For egen del har jeg fortsatt stor tro på teknologi og at det vil fortsatt bringe verden framover.  Stikkordene nå er cloud computing, cyber-security, meta-verse, software as a service (SAAS), robotics, AI (kunstig intelligens), 5G med mer.

Mer om dette her: These are tech’s 10 megatrends for 2022 (MarketWatch)

Pandemien har vist oss hvor viktig sektoren helsevern er. Og de som har kompetanse på investeringer innen helse anfører et par hovedgrunner til at helsefond er interessante for småsparere og investorer. Det første er at vi rett og slett blir flere mennesker på jorden og at vi blir eldre. Det medfører større forbruk av legemidler og tjenester innenfor helse, ikke minst knyttet til generell velstandsutvikling. Det andre er at teknologiske nyvinninger åpner for helt nye muligheter i helsesektoren. Og det utvikles på denne bakgrunn også stadig flere nye legemidler. Det er ingen grunn til å tro at dette vil avta i årene framover, snarere tvert i mot.

Mer om dette her: Investing in Healthcare Stocks for 2022 (The Motley Fool)

Energi er et kjempeområde. Det innbefatter fornybaraksjer, solenergi, olje, naturgass og elektrifisering. Her finner du også fornybar-fondene, selv om disse har hatt et tungt år i 2021. En rapport fra analysebyrået factset.com, som kom i mars 2021, viser at mer enn 1 av 4 av selskaper på den store amerikanske børsindeksen S&P 500 bruker begrepet "ESG" i sine kvartalsrapporter for Q4 2020. Det har i høst blitt drøftet og delvis vedtatt en gigantisk infrastruktur-pakke i USA, som kommer med blant annet enorme grønne investeringer. 

Mer om dette her: Investing in Energy Stocks for 2022 (The Motley Fool)

Med økende renter vil typisk banksektoren og finans få bedre tider og høyere lønnsomhet. Og det er jo nettopp utsikter til rentehevinger i 2022. Innen finans finner vi banker, forsikringsselskap, fintech eller finansteknologi og ulike finansielle tjenester. Og her befinner også Private equity seg. Private Equity vil kunne nyttiggjøre og vokse på grunn av omveltninger i næringslivet knyttet til digitalisering, endrede forbrukerpreferanser og ESG-tilpasning av forretningsmodeller. Private equity er risikokapitalselskaper som spesialiserer seg på å investere i selskaper utenfor børs og som opptrer som svært aktive eiere. De investerer i selskaper med et stort uutnyttet potensial og tilbyr verktøy som skal bidra til å frigjøre potensialet over en relativt lang investeringsperiode. Selve private equity selskapene er gjerne på børs, slik som det gigantiske selskapet til Warren Buffett, Berkshire Hathaway.

Mer om dette: Investing in Financial Stocks for 2022 (The Motley Fool)

Eiendom bør også nevnes. Avkastningen i disse fondene har vært eventyrlige i år; ikke minst i Norden. Vil det fortsette slik? Det er i alle fall en av de sektorene investorer har tro på. Utviklingen de siste 10 år er vist i graf under, og så får du selv ta stilling til hva du synes om dette bildet. Det er utvilsomt sterkt, men vær oppmerksom på at disse fondene svinger i verdi. Mange selger da i panikk. Det er neppe lønnsomt å gjøre, da grafene lærer oss hvor viktig det er å være langsiktig.

Rapporten fra J.P. Morgan signaliserer en forventet gjennomsnittlig avkastning per år på 6 prosent for Emerging Markets-aksjer, 5,8 prosent for aksjer i Eurosonen og 4,7 prosent for globale aksjer. Lavest forventninger knyttes til aksjer i USA på 4,1 prosent, som etter inflasjon blir en realavkastning på 1,8 prosent. Bør du tenke på det når du vurderer din porteføljesammensetning?

På samme tid peker denne rapporten på bedre muligheter for avkastning innenfor blant annet Private Equity og Infrastruktur. En fersk sammenstilling fra Wall Street Journal viser for øvrig at investeringsbankene i snitt tror på en børsoppgang (S&P 500) på 4,5% i 2022. Dette er svakt, hvis vi ser på hvordan avkastningen har vært de siste 40 årene, selv om den også har variert en del (se illustrasjon).

Kilde: Investopedia

Tiden får vise hvordan 2022 blir. Dette er prognoser og antakelser. De trenger, som allerede antydet, slett ikke slå til. Gjør dine egne valg! Erfaringen viser at rapporter er rapporter, og at realiteten ofte blir noe annet. Det er så mye vi ikke vet om 2022. Følg din plan og husk også å lytte til hjertet. Sir Winston Churchill sa en gang:
It is not given to human beings - happily for them, for otherwise life would be intolerable - to foresee or to predict to any large extent the unfolding course of events.
Lykke til!

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir vi ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det!  

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Rentefond for folk flest

Rentefond er for mange et mysterium: trygt, men ikke helt trygt. Stabilt, men likevel fullt av nyanser. Denne guiden gir deg en enkel, praktisk og komplett innføring i hvordan rentefond fungerer – slik at du kan velge riktig fond for dine mål, tidshorisont og risikotoleranse. Norges Bank kunngjorde 24. september at styringsrenten skulle økes til 4,5 prosent. Det gjør renter aktuelt både for låntakere og sparere. For rentefond virker høyere markedsrenter på to måter: Nye plasseringer kan gi bedre renteinntekter, samtidig som verdien av eksisterende lån med fast rente kan falle.  Høyere rente betyr derfor ikke automatisk høyere fondsavkastning. Tallene fra kvartalsrapporten for tredje kvartal illustrerer forskjellene. DNB Likviditet A har gitt 4,83 prosent siste år. Fondsfinans High Yield A har gitt 8,71 prosent. KLP Obligasjon Global P har falt 1,10 prosent. Alle er rentefond. De har likevel svært ulike egenskape r. I denne artikkelen forklarer jeg hva som ligger bak slike for...

Betaler du for mye for fondene dine?

Langsiktig fondssparing handler om å ha en plan, spare regelmessig og gi pengene tid til å vokse. Det er også utgangspunktet her på Fondsbloggen for folk flest. Men mens vi følger med på avkastningen, er det lett å gi mindre oppmerksomhet til det vi betaler underveis . Derfor er Forbrukerrådets prissammenligning på Finansportalen verdt en titt. Her kan du undersøke hvilke kostnader som er registrert for fondet ditt hos ulike tilbydere.  Når samme fond eller ulike andelsklasser av fondet tilbys gjennom ulike banker og plattformer, kan totalprisen variere. Forskjellen kan skyldes plattformavgifter, ulike andelsklasser eller andre deler av prismodellen. To tilbud med ulik pris er derfor ikke nødvendigvis helt identiske produkter. Denne tjenesten er både utgangspunktet og datagrunnlaget for analysene i denne artikkelen. Denne gangen skal jeg derfor se nærmere på hva slike prisforskjeller kan bety gjennom 30 års sparing. Dette er ingen vurdering av hvilke fond du bør velge. Formålet e...

Fondsavkastning for folk flest 3. kvartal 2026

Tredje kvartal 2026 har vist at ledertrøyen i fondsmarkedet stadig skifter eier. Norgefondene har hatt en bred opptur, mens vanlige globale indeksfond har ligget nær null og brede indeksfond for fremvoksende markeder har falt rundt tre prosent. Samtidig har DNB Teknologi steget markant, mens flere andre bransjefond har falt. Selv fond som kan virke beslektede, kan altså utvikle seg svært forskjellig. Ved utgangen av kvartalet ligger både Norge og fremvoksende markeder likevel godt foran vanlig global indeks hittil i år. Det illustrerer en hovedtese i disse kvartalsrapportene: Et svakt kvartal kan være en del av et godt år, og et godt år trenger ikke bety at fondet er det beste valget for de neste ti årene. Resultatlisten avhenger også av hva vi sammenligner. Fond med lignende navn kan ha ulik eksponering, indeksfond kan følge forskjellige indekser, og siste 12 måneder kan fortelle en helt annen historie enn fem eller ti år. For en langsiktig sparer er det derfor mer interessant å ...

📊 Aktive eller passive fond? Morningstars fondsbarometer

Hva forteller Morningstars store fondsundersøkelse oss om aktiv forvaltning, indeksfond og langsiktig sparing? På Fondsbloggen for folk flest har jeg flere ganger skrevet om forskjellen mellom aktive fond og indeksfond. Er det verdt å betale ekstra for en forvalter som forsøker å slå markedet, eller er et rimelig indeksfond et bedre utgangspunkt? Dette er ikke en anbefaling om hvilke fond du skal kjøpe. Målet er å forstå hva forskningen sier om muligheten til å lykkes over tid – og hva det betyr for oss som sparer i fond. Morningstars ferske analyse viser at bare 11,9 prosent av aktive aksjefond både overlevde og slo passive konkurrenter over ti år. Det er et tankevekkende tall, men det betyr ikke at de øvrige fondene nødvendigvis tapte penger. 📖 Lesetid: ca. 6 minutter. Artikkelen er skrevet med støtte fra AI-verktøyet ChatGPT. Bilder og illustrasjoner er generert av kunstig intelligens. 🔎 Hva har Morningstar undersøkt? Morningstars European Active/Passive Barometer fra 6. august ...

Hvordan velge riktig indeksfond?

I denne gjennomgangen får du grunnleggende innsikt i hva et indeksfond er, noen viktige fakta om ulike indeksfond og indekser, og vi svinger en en tur innom risiko og valutasikring. Alt dette vil du for øvrig finne egne fordypende artikler artikler om på bloggen. Det jeg belyser i denne artikkelen er forhold du bør ta stilling til, før du gjør dine investerings- og porteføljevalg. Og i dette tilfellet er teamet å spare kun i indeksfond, noe jeg mener er en svært god ide! Målet med innføringen er at du skal forstå hvordan du kan sette sammen en bred og sammensatt portefølje av ulike indeksfond, og gjennom dette sikre at du er investert i de fleste markeder. Jeg kommer med helt konkrete eksempler på porteføljer, ikke minst for å gjøre dette enkelt og praktisk for deg som skal investere. Så må du huske på at jeg skriver basert på mine erfaringer og min innsikt, og at det alltid finnes andre valg og andre vurderinger, som du også bør lytte til. Oppdatert: 17.02.23 I følge tall fra analyses...