I hvilke aksjefond er det folk flest sparer?

Ifølge markedsstatistikk fra Verdipapirfondenes Forening passerte norske personkunders sparing 400 milliarder kroner i april 2023. Dette er den samlede så kalte forvaltningskapitalen i fond nordmenn sparer i, utenom det som går via pensjonskasser og institusjoner. Dette er sparing i alle typer aksje-, kombinasjons- og rentefond. I denne artikkelen skal vi se litt nærmere på de 20 aksjefondene folk flest i Norge sparer i. Vi ser derfor ikke på kombinasjonsfond eller rentefond. 

Når du velger aksjefond, er det flere kriterier du bør legge til grunn. Først og fremst bør du velge aksjefond som gir deg en diversifisert og sammensatt portefølje, hva gjelder regioner og bransjer. Det er også viktig å velge fond som passer din investeringsprofil og risikotoleranse. Videre kan du vurdere å plassere pengene i norske aksjefond eller globale aksjefond. Det kan være utfordrende å finne de beste fondene. Sjelden er det mer sant enn når det gjelder aktivt forvaltede aksjefond, og det vil du se i denne artikkelen. Bare 7 av 33 globale fond gjør det bedre enn markedet, hevder Dine Penger, og derfor er det ikke enkelt å treffe på akkurat disse.

Lesetid artikkel: 15 minutter

Vi deler her inn aksjefondene i indeksfond og aktivt forvaltede fond, og skal se på kostnader og avkastning for ulike tidsperioder, samt fondenes Morningstar-rating. Vi skal også se hva et gitt sparebeløp både som innskudd og månedlig sparing, gir av resultat for ulike fond over en 10-års periode. Hvilke fond har det historisk lønt seg å kjøpe og beholde? Hvilke fond er egentlig mindre attraktive, selv om det er mange som har sine sparepenger i disse? Det største fondet som er med i oversikten nærmer seg en kapital på snart 100 milliarder kroner og er et globalt indeksfond. Det minste fondet som er tatt med, har en kapital på i underkant av 10 milliarder. Veldig mange aksjefond har en forvaltningskapital på mellom 1 og 5 milliarder kroner, og kommer dermed ikke med på en slik oversikt.

Det er derfor flere hundre fond som ikke er med på denne listen. Det allikevel i aksjefondene som er listet her, folk flest har sine sparepenger. Dette blir derfor en helt enkel studie av norske aksjefond, der Chat GPT har vært CoPilot på analyse av trender i Excel-dataene, samt gitt bistand til å holde oversikt over detaljene, som er dukket opp etterhvert.  

NB! Når en celle ikke har data, betyr dette at fondet ikke har så lang historie . Da faller de typisk ut av sorteringen og blir liggende nederst i tabellen. 

De 20 største aksjefondene rangert etter størrelse

Det er 2 globale indeksfond som rager på toppen av listen og som er de desidert største aksjefondene i Norge. Dette viser at mange nordmenn har fått opp øynene for billige globale indeksfond. 

• KLP AksjeGlobal Indeks P
• DNB Global Indeks A

På de neste plassene kommer også 3 globale fond, som er aktivt forvaltet. 

• DNB Teknologi A
• Skagen Global A
• DNB Global A

DNB teknologi har vært det store folkefondet innenfor teknologi og har hatt en fantastisk utvikling fra det ble etablert i 2000, noe vi skal selvsagt se mer i detalj på etter hvert. Skagen Global hører man nok mindre om for tiden, men Skagen var på mange måter den forvalteren som gjorde fondssparing tilgjengelig for folk flest for over 20 år siden. Vi skal også underveis se på om du like gjerne kunne vært investert i et billig globalt indeksfond, enn et dyrt aktivt forvaltet fond.

De 20 største aksjefondene rangert etter kostnad

Ikke overraskende er det indeksfondene på listen som er de suverent billigste. Alle disse koster fra 0.10 til 0,30 i årlig forvaltningsavgift, men du vil kanskje se en noe annen pris på din plattform. Prisene er hentet fra Morningstar og det er ikke uvanlig at en plattformavgift kommer i tillegg hos flere tilbydere. 

Ser vi på DNB Global Indeks A, så har dette fondet følgende pris på hos disse aktørene:

• Sbanken: 0,16 %
• DNB: 0,20 %
• Kron: 0,21 %
• Nordnet: 0,29 %
• Sparebankene: 0,30-0,60 %

Det er store prisforskjeller på fond og dette vil selvsagt påvirke avkastningen du sitter igjen med, etter at du har spart i fond i mange år. Noen av kostnadsforskjellene her er marginale, men på enkelte plattformer er det faktisk dobbel pris for indeksfond. Det er ikke akseptabelt. Da sitter fondstilbyder igjen med mye mer av din oppsparte kapital, enn hvis prisen hadde vært langt lavere. Dette slår selvsagt enda mer ut, hvis du velger dyre aktivt forvaltede fond. 

Og kostnadene betyr noe. Hvis du starter med kr 10 000 innskudd og sparer kr 2000 pr mnd i 30 år, og vi setter avkastningen til 7 %, så blir det du står igjen med for 3 ulike eksempel:

0,20 % - 2 338 811 kr
0,50 % - 2 211 425 kr
1,00 % - 2 015 948 kr

Det er over 300 000 kr som i siste tilfellet tilfaller fondstilbyder og ikke deg!

Blant de største norske aksjefondene er det flere indeksfond som viser konkurransedyktig avkastning. KLP AksjeGlobal Indeks P og DNB Global Indeks A er eksempler på indeksfond som har oppnådd god avkastning over mange år. Sammenlignet med de aktive fondene, har indeksfondene ofte lavere kostnader, noe som kan bidra til bedre avkastning over tid.

De suverent dyreste fondene i denne oversikten er Skagen Kon-Tiki A og Alfred Berg Gambak C, med en forvaltningsavgift på hele 2 % årlig. Kanskje kan det forsvares, hvis fondet har tilsvarende meravkastning i forhold til indeks. Jeg kan allerede nå peke på at Skagen Kon-Tiki A, som er et svært dyrt fond, ligger i bunnsjiktet når det kommer til langsiktig avkastning.

De 20 største aksjefondene rangert etter annualisert avkastning etter 3 år

Det har sjelden mye for seg å se på avkastning for et aksjefond med kun 3 års horisont, men det er allikevel interessant å se hvordan dette deretter endrer seg med 5 og 10 år som horisont. Noen aksjefond opprettholder trenden med god avkastning. Andre faller langt ned på listen, hvis vi øker sparetiden. Og skal du være langsiktig, må du i alle fall tenke 5 år.

Hva er egentlig langsiktighet når vi snakker om investering i aksjefond?

Erlend Fredriksen, porteføljeforvalter i DNB, tok for seg den faktiske utviklingen på Oslo Børs fra 1983 og fram til 1. mars i 2020. Han studerte hvor sannsynlig det var med gevinst om du sparte ett tilfeldig år, to tilfeldige sammenhengende år, tre tilfeldige sammenhengende år og så videre, helt opp til tilfeldige tiårsperioder. Konklusjonen var:

Lar du sparepengene stå i åtte år, er risikoen ekstremt lav, sier han. Og går du opp til ti år, skal du vite at den årlige gjennomsnittsavkastningen har vært nesten 10 prosent i alle tiårsperiodene, med lite variasjon

(Sannsynlig avkastning for hhv. 1-, 2-, 3-, 4-, 5-, 6-, 7-, 8-, 9- og 10-års perioder på Oslo Børs. Foto: Graf utarbeidet av DNB Asset Management)

Nordea Wealth Management tok også for seg en del påstander om aksjemarkedet og gransket disse nøyere. Ved å studere verdensindeksen de seneste 50 årene, er det blant annet en spesifikk myte de har sett nærmere på om stemmer:

Myten om timing. Dette er troen på at du kan gjøre det bedre enn markedet ved å treffe med det riktige tidspunktet når du kjøper eller selger aksjer, eller aksjefond for den del. Hva fant de ikke overraskende ut? "Hvis du har en tidshorisont på ett år, har det historisk vært 77 prosent sannsynlighet for å komme ut med positiv avkastning. Øker du tidshorisonten til tre år, øker sannsynligheten til 82 prosent. Skjæringspunktet går ved tolv år. Da har selv ikke den aller mest uheldige investoren hatt negativ avkastning. De fleste periodene på 10-15 år har gitt til dels ekstrem avkastning i aksjemarkedet."

Hva er det vi legger merke med de største aksjefondenes avkastning etter 3 år:

• Skagen Vekst A har best avkastning etter 3 år, MEN etter 5 og 10 år ender aksjefondet "midt på treet" og klart bak et globalt indeksfond.
• DNB Teknologi A ligger på andre plass etter 3 år og befester sin posisjon som det suverent mest lønnsomme aksjefondet over 5 og 10 år.
• De globale indeksfondene ligger allerede etter 3 år høyt på listen blant aksjefond med best avkastning, og forblir i tetsjiktet. 
• Regionen USA (indeksfond) og sektoren Teknologi, framstår allerede etter 3 år som sterk, og forblir i toppen også etter 5 og 10 år. NB! Vi har ikke avkastningsdata for indeksfondet USA i mer enn 5 år, men USA-indeksen ligger etter 10 år over 2 % over et globalt indeksfond.
• Dataene viser også at fond som følger indeksen på Oslo Børs og fremvoksende markeder, har gjort det langt svakere enn globale fond i alle periodene.

De 20 største aksjefondene rangert etter annualisert avkastning etter 5 år

Når vi nå passerer 5 år som eier av aksjefondet, begynner et mønster å bli mer tydelig. Vi oppdager hvilke aksjefond som gir best avkastning over tid, vel og merke hvis du er en langsiktig og tålmodig investor. Det er her problemet ligger. Du og jeg får sjelden fondets virkelige avkastning, fordi vi har en tendens underveis i spareløpet, til å selge oss ut og kjøpe oss inn igjen i samme fondet. Fordi vi tror vi er smarte. Det er vi ikke!

Peter Lynch forvaltet det legendariske fondet Magellan Fund hos den gigantiske forvalteren Fidelity i USA. Han forvaltet fondet fra 1977 til 1990 med en årlig avkastning på 29,2 %. Da burde jo bare kundene "seilet med" Lynch og fått denne fantastiske avkastningen, tenker man naturlig, men det skjedde ikke. 

I løpet av denne perioden på 13 år falt fondet:

• 10 % 15 ganger
• 15 % 6 ganger
• 20 % 4 ganger
• 35 % 1 gang

I følge Fidelity Investments tapte den gjennomsnittlige Magellan Fund-investoren penger under Lynchs tid som forvalter. Hvordan kunne dette skje? Jo, investorene solgte seg i løpet av denne perioden jevnlig ut og kjøpte seg inn igjen i fondet, og avkastningen Peter Lynch leverte til investorene disse 13 årene, ble ødelagt. Investorer kan derfor ødelegge egen avkastning gjennom sin atferd.

Det er forsket mye på dette og du kan blant annet finne mye interessant i artikkelen: "Småinvestorenes psykologi: Hvorfor blir ikke avkastning på aksjer som forventet?" (Magma). Vi skal ta med et lite sitat fra denne artikkelen, som henviser til aktuell forskning på området: "De Bondt (1993) undersøkte 38 000 prediksjoner av aksjekursenes utvikling blant 125 småsparere i USA i perioden 1987–1992. Han fant at småsparere typisk forventet at trender skulle fortsette, og at deres forventninger ble mest påvirket at utviklingen de 100 forutgående handelsdagene. Småsparerne var optimister når aksjekursene var stigende, og pessimister når aksjekursene falt. I tillegg undervurderte de fleste graden av prisvariasjon i markedet. De Bondt undersøkte også forventningsdannelsen til profesjonelle investorer, og fant at disse oppførte seg motsatt av småsparerne: Dersom kursene hadde gått opp, forventet de en negativ fremtidig kursutvikling. Denne forskjellen i forventningsdannelsen kan være en viktig forklaring på forskjellen i gjennomsnittlig avkastning for henholdsvis småsparere og profesjonelle meglere."

Fondsforvalter Thomas Nielsen la 16. juni 2023 ut på Twitter en illustrasjon av fondskursen i First Veritas, som han forvalter som viser når kundene har kjøpt fondet. Fondet ble startet i 2019. Dette understreker akkurat samme poenget. Kundene kjøper når fondet går bra (og det er "dyrest") og selger når det har negativ utvikling (og det er "billigst"). Det vil over tid ødelegge avkastningen. Så langt i år har fondet steget nesten 28 % og annualisert avkastning over 3 år er på 14 %.

Lagt ut på Twitter av forvalter Thomas Nielsen, First Veritas, 16.06.23

"The investor's chief problem — and even his worst enemy — is likely to be himself."
(Benjamin Graham)

Hva er det vi legger merke med de største aksjefondenes avkastning etter 5 år:

• DNB Teknologi A etablerer seg suverent på avkastningstoppen og forblir der også etter 10 år.
• Indeksfondene KLP AksjeUsa Indeks P, KLP AksjeGlobal Indeks P og DNB Global Indeks A, kommer deretter på de "neste plassene" og forblir her også etter 10 år (årsaken til at de kommer lenger ned på listen, er at de fleste av disse indeksfondene bare har 5 års historie). 
• Legg merke til at Skagen Vekst A, som har best avkastning etter 3 år, når falt langt ned på listen og forblir der.
• Det er i flere tilfeller indeksfondenes lave kostnader, som gjør at de leverer bedre avkastning enne de aktivt forvaltet globale fondene. Flere av de aktivt forvaltede fondene leverer i praksis indeks, men kostnaden gjør at det blir mindre igjen til deg som er investert i fondene. Dette vil jeg si gjelder spesielt Odin Global C, DNB Global A og Storebrand Global Solutions A, etter 5 år.
• Det er fond som dekker Norge og Fremvoksende Markeder, som gjør det svakest etter 5 år.

Et globalt indeksfond har vært et godt valg, selv etter kun 5 år, hvis du ikke har vært forutseende nok til å investere i DNB Teknologi A. Årsaken til at jeg formulerer meg slik, er at det er enkelt i ettertid å se hva som har vært det beste fondet avkastningsmessig. Ikke så enkelt når du står overfor valget i starten av din investeringsreise. 

KLP, som er indeks-spesialisten i Norge, sier det slik: "Indeksfond vil aldri toppe den årlige rangeringen over de beste aksjefondene. Det vil alltid være noen aktive fond som har gjort det bedre. Dette er egentlig en selvfølgelighet – indeksfondene skal jo gi markedets gjennomsnittlige avkastning fratrukket en liten kostnad. Det vil naturligvis alltid være en god del aktive fond som i et enkelt år slår indeks. Problemet er at det er nesten umulig å vite på forhånd hvilke fond som kommer til å klare dette."

De 20 største aksjefondene rangert etter annualisert avkastning etter 10 år

Hva er det vi legger merke med de største aksjefondenes avkastning etter 10 år:

På toppen av avkastningslisten finner vi 3 globale fond. DNB Teknologi A leverer i særklasse. Det nærmer seg 10 % mer annualisert avkastning over 10 år, enn nærmeste konkurrent som er DNB Global Indeks A og Storebrand Global Solutions A. DNB Teknologi har vært et fantastisk fond, for de som har vært investert i fondet over tid. Blant de aksjefond personkunder flest investerer i, har fondet levert suverent over mange år.

I den andre enden på skalaen finner vi både indeksfond og aktive fond som dekker Oslo Børs og Fremvoksende markeder. Her ser vi jo blant annet at Skagen Kon-Tiki A, som er et aktivt forvaltet fond som investerer i Asia og Sør-Amerika, har nesten 1,5 % svakere annualisert avkastning enn det billige indeksfondet KLP Aksje Fremvoksende Markeder Indeks P. Det er verdt å legge merke til! Skagen Kon-Tiki A har også høyest forvaltningsavgift blant alle fondene i oversikten. Det er et veldig tydelig eksempel på at aktivt forvaltende fond ikke nødvendigvis skaper meravkastning over tid, sett i forhold til et indeksfond som dekker samme region.

Ser vi litt mer eksplisitt på regioner og sammenligner avkastningen til aksjefondene som investerer i Norge og Norden med de globale fondene, kan vi litt mer detaljert se følgende:

1. KLP AksjeNorge Indeks P: Sammenlignet med de globale fondene, har dette fondet hatt en relativt lavere avkastning i de fleste periodene.
2. ODIN Norden C: Dette fondet viser en konkurransedyktig avkastning sammenlignet med de globale fondene i de fleste periodene.
3. ODIN Norge C: Dette fondet har hatt en lavere avkastning i de fleste periodene sammenlignet med både globale og nordiske fond.

Og hva er egentlig forskjellen mellom det fondet som gir best og svakest avkastning over 10 år, hvis vi bruker den samme spareplanen som tidligere i artikkelen. Du starter med kr 10 000 i innskudd og sparer kr 2000 pr mnd i 10 år. Vi tar med de 3 beste og de 3 svakeste aksjefondene der vi har data for 10 år. Sparebeløpet er det du sitter igjen med etter 10 års sparing.

Det er litt av noen forskjeller her, der samme sparing nesten blir tredoblet i det beste fondet.

De 20 største aksjefondene rangert etter scoring hos Morningstar

Morningstar Rating baserer seg på fondenes historiske avkastnings- og risikotall fratrukket kostnader. Tildeling av stjerner, fra en til fem, skjer relativt innenfor den kategorien som fondet tilhører. "Morningstar Rating har som hovedmål å kunne raskt skille ut de forvalterne som har skapt historisk merverdi i forhold til sine konkurrenter". De 10 prosent beste fondene får fem stjerner, 22,5 prosent får fire stjerner, 35 prosent får tre stjerner, 22,5 får to stjerner de siste 10 prosent får en stjerner. Alle fond som er tilgjengelig for salg i Europa kategoriseres og vurderes opp mot hverandre. Fond som er yngre enn tre år får ikke tildelt stjerner.

Basert på Morningstar-ratingen er det spesielt 4 fond som utmerker seg og som alle er aktivt forvaltet.

• DNB Teknologi A (globalt)
• Nordea Stabile Aksjer Global Etisk (globalt)
• Odin Global C (globalt)
• Alfred Berg Gambak C (Norge)

Du gjør neppe noe feil ved å velge et av disse aktivt forvaltede fondene for din portefølje.
På de neste plassene følger de globale indeksfondene, som alle får 4 stjerner av Morningstar. 

Vær allikevel oppmerksom på følgende, som framkommer gjennom Morningstars årlige undersøkelser av prestasjonene til både aktivt forvaltede fond og indeksfond, og som her er hentet fra en fersk artikkel av Christian Lie i Formue: "Ved utgangen av 2022 viste Morningstars oversikt at globale aksjefond hadde en suksessrate over tre, fem og ti år på henholdsvis 16, 10 og 5,4 prosent. Europeiske aksjefond hadde en suksessrate på henholdsvis 24, 16 og 10 prosent, mens Emerging Markets-fond hadde henholdsvis 35, 29 og 25 prosent suksessrate. Rundt en femtedel av aktivt forvaltede fond med nordisk fokus slo indeksfondene over henholdsvis tre og tiårs-perioder. Best var resultatene for norske aktive aksjefond, med en andel på 52 prosent som ga meravkastning over treårs-perioder, 29 prosent over femårs-perioder og 42 prosent over tiårs-perioder."

John Bogle snakker om å "finne nålen i høystakken". I ettertid kan du alltid se hva som var et klokt fondsvalg blant mylderet av muligheter, men i dette store fondsutvalget, blir det som å velge nålen i høystakken. Da sier Bogle: "Kjøp heller høystakken", som er et bilde på et indeksfond, der du får markedsavkastningen.

Oppsummering

Oppsummeringen er gjort av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av artikkelforfatter:

1. Norske personkunders sparing i verdipapirfond passerte 400 milliarder kroner i april 2023.
2. De 20 største aksjefondene i Norge inkluderer både indeksfond og aktivt forvaltede fond.
3. Vær langsiktig i dine investeringer og tro mot dine valg! Da ville du via alle disse fondene, med noen få unntak, fått minst 10 % årlig avkastning de siste 10 år. Et av fondene ville gitt deg så mye som 24 % årlig avkastning over 10 år.
4. Velg globale fond, da disse over både kortere og lengre tidshorisonter, gir god spredning av din investering og har den beste avkastningen.
5. La et globalt indeksfond være fundamentet i din portefølje, da det over tid er få fond som gir bedre avkastning enn disse.  
6. Vi ser et mønster i datamaterialet, som begynner å bli tydelig etter 5 år, at å eie et aksjefond over tid er en suksessfaktor for å få del i avkastningen. Den tålmodige og langsiktige investor blir belønnet. Forskning har vist at investorer ofte ødelegger sin egen avkastning gjennom sin atferd og trangen til å gjøre noe, for eksempel ved å selge og kjøpe seg inn igjen i fondet basert på kortsiktige trender.

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir jeg ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det!