Det er lett Ä tenke at én million kroner er et uoppnÄelig sparemÄl. Men du trenger verken Ä vÊre rik eller treffe de beste aksjene for Ä komme langt. Det viktigste er Ä starte tidlig, spare regelmessig og gi pengene tid til Ä vokse.
Tenk deg at du begynner Ä spare som 25-Äring. Med en beregnet avkastning pÄ 8 % i Äret kan 793 kroner i mÄneden vokse til rundt 3 millioner kroner nÄr du fyller 67 Är. Starter du fÞrst som 40-Äring, mÄ du spare omtrent 2 762 kroner i mÄneden for Ä nÄ det samme mÄlet. Nettopp derfor betyr en tidlig start sÄ mye.
I denne artikkelen ser vi pÄ to spÞrsmÄl:
- Hvordan bygger du opp 1–5 millioner kroner i aksjefond?
- Og hvor mye ekstra pensjon kan millionene gi nÄr du begynner Ä ta ut pengene?
Beregningene er eksempler, ikke lĂžfter om framtidig avkastning.
đ Lesetid: ca. 8 minutter. Artikkelen er skrevet med stĂžtte fra AI-verktĂžyet ChatGPT. Bilder og illustrasjoner er generert av kunstig intelligens.
đ± Del 1: Sett deg et sparemĂ„l – og begynn tidlig
đŻ Hvorfor trenger du et sparemĂ„l?
Et sparemĂ„l gjĂžr det lettere Ă„ vite hvorfor du sparer, hvor mye du bĂžr sette av og hvor lenge du kan la pengene stĂ„. «Jeg vil spare mer» er en god tanke, men «jeg vil ha 2 millioner kroner i egne fond nĂ„r jeg blir 67» er en plan du kan regne pĂ„.
Kanskje mÄlet ditt er én million i tillegg til vanlig pensjon. Kanskje det er tre millioner for Ä kunne reise mer, hjelpe familien eller fÄ stÞrre Þkonomisk frihet. Velg et belÞp som passer Þkonomien din, og juster det underveis. Du trenger ikke begynne med et stort mÄnedlig belÞp. Det viktigste er Ä komme i gang.
Jeg har regnet pÄ fem mÄl: 1, 2, 3, 4 og 5 millioner kroner. Alle eksemplene starter med null kroner og bygger pÄ fast mÄnedssparing i aksjefond.
Slik leser du tabellen: Vil du ha 2 millioner kroner som 67-Ă„ring, viser modellen omtrent 529 kroner i mĂ„neden hvis du starter som 25-Ă„ring, eller 1 841 kroner hvis du starter som 40-Ă„ring. Det er stor forskjell – og den skyldes fĂžrst og fremst antall Ă„r pengene fĂ„r vokse.
đ Den fantastiske effekten av renters rente
Det hĂžres nesten for godt ut til Ă„ vĂŠre sant, men effekten er enkel: NĂ„r du investerer i aksjefond, kan verdien av pengene Ăžke. Hvis du lar avkastningen bli stĂ„ende, kan ogsĂ„ den tidligere avkastningen gi ny avkastning. Det er dette vi kaller renters rente. I aksjefond er det egentlig snakk om avkastning pĂ„ avkastning – fondet betaler ikke en fast rente slik en bankkonto kan gjĂžre.
La oss fortsette med 25-Ă„ringen som sparer rundt 793 kroner i mĂ„neden fram til 67 Ă„r. I lĂžpet av 42 Ă„r blir egne innskudd omtrent 400 000 kroner. Likevel viser modellen en sluttverdi pĂ„ 3 millioner kroner. Omtrent 2,6 millioner kroner kommer fra beregnet avkastning. Det er altsĂ„ ikke bare sparebelĂžpet som gjĂžr jobben – det er sĂŠrlig tiden.
"Du trenger ikke Ă„ bli rik i morgen. Alt du trenger Ă„ gjĂžre er Ă„ la rentes rente-effekten gjĂžre jobben for deg over en lang periode." (Howard Marks)
đ Hvorfor bruker jeg 8 % Ă„rlig avkastning?
Aksjemarkedet har historisk belĂžnnet langsiktig sparing, selv om veien har vĂŠrt full av opp- og nedturer. Rundt 10 % Ă„rlig avkastning er et mye brukt historisk rundtall for amerikanske aksjer over svĂŠrt lange perioder. Ser vi pĂ„ de 50 avsluttede kalenderĂ„rene 1976–2025, ga den amerikanske S&P 500-indeksen omtrent 11,9 % i Ă„ret, nĂ„r utbytter regnes med og reinvesteres.
Dette gjelder amerikanske aksjer mĂ„lt i dollar. Det er ikke det samme som avkastningen i et globalt aksjefond mĂ„lt i norske kroner, og tallene er fĂžr skatt, kostnader og prisstigning. I denne artikkelen bruker jeg derfor 8 % som regneforutsetning – et lavere tall enn den historiske amerikanske avkastningen. Det betyr ikke at 8 % er sikkert eller forsiktig nok for alle.
Globale indeksfond gir eierskap i mange selskaper i mange land. Derfor mener jeg de er et naturlig utgangspunkt for langsiktig sparing. Du kan ogsÄ eie norske aksjer eller andre aksjefond, men det er lurt Ä unngÄ at for mye av sparepengene avhenger av noen fÄ selskaper.
⏳ Hva om du vil slutte Ă„ jobbe som 62- eller 65-Ă„ring?
OgsÄ pensjonsalderen pÄvirker regnestykket. Her er samme mÄl pÄ 3 millioner kroner, men med sparestart ved 25, 30 eller 40 Är og pensjonering ved 62, 65 eller 67 Är.
Du trenger ikke bestemme deg allerede i dag for nÄr du skal gÄ av med pensjon. Poenget med tabellen er Ä vise hvor stor betydning tiden har for hvor mye du mÄ spare hver mÄned.
Vi har brukt 62, 65 og 67 Är som eksempler pÄ nÄr du Þnsker Ä begynne Ä bruke pengene du selv har spart opp i aksjefond. Dette er penger som kommer i tillegg til pensjonen fra NAV og arbeidsgiver, og som du i utgangspunktet selv bestemmer nÄr og hvordan du vil bruke.
Jo tidligere du begynner Ä spare, og jo lenger du lar pengene stÄ investert, desto mindre trenger du Ä sette av hver mÄned for Ä nÄ mÄlet ditt. Starter du tidlig, kan selv ganske beskjedne mÄnedlige belÞp vokse til en betydelig ekstra pensjonskapital.
Det er nettopp dette som er poenget med Ă„ bli pensjonsmillionĂŠr: Ă
bygge opp en egen formue som gir deg stĂžrre Ăžkonomisk frihet nĂ„r du blir eldre – uavhengig av nĂ„r du velger Ă„ ta ut den ordinĂŠre pensjonen.
đ” Del 2: Hva kan pensjonsmillionene gi deg hver mĂ„ned?
NÄr du nÊrmer deg pensjonsalderen, endrer spÞrsmÄlet seg. NÄ handler det ikke om hvor mye du mÄ spare, men hvor mye av sparepengene du kan bruke som ekstra pensjon hver mÄned.
I beregningene har jeg tatt utgangspunkt i at den oppsparte kapitalen i aksjer og aksjefond skal gi deg en ekstra mÄnedlig inntekt gjennom 20 Är. Dette kommer i tillegg til den ordinÊre pensjonen du fÄr fra NAV og arbeidsgiver.
Begynner du Ä bruke sparepengene som 62-Äring, beregner vi mÄnedlige uttak fram til du fyller 82 Är. Starter du som 65- eller 67-Äring, varer uttakene til henholdsvis 85 eller 87 Är.
Hvorfor akkurat 20 Är? Fordi dette gir et oversiktlig og realistisk utgangspunkt for Ä beregne hvor mye du kan ta ut hver mÄned av din egen oppsparte formue.
Det betyr ikke at du mÄ bruke opp pengene i lÞpet av disse Ärene. I den ene modellen bevarer du hele startkapitalen, mens du i den andre gradvis bruker av den, slik at det fortsatt stÄr igjen 500 000 kroner etter 20 Är.
Poenget er Ä vise hvor mye ekstra Þkonomisk frihet egne sparepenger kan gi deg som pensjonist, og hvordan ulike valg pÄvirker bÄde de mÄnedlige utbetalingene og formuen du sitter igjen med.
⚖️ To mĂ„ter Ă„ bruke pengene pĂ„
- Behold kapitalen. Du tar hver mĂ„ned ut det modellen beregner som avkastning. Etter 20 Ă„r stĂ„r det samme kronebelĂžpet igjen som da du startet – forutsatt jevn avkastning pĂ„ 8 % hele veien.
- Bruk det meste av kapitalen. Du tar ut et hÞyere mÄnedlig belÞp. Etter 20 Är er det 500 000 kroner igjen, uansett om du startet med 1 eller 5 millioner kroner.
Med
3 millioner kroner ved pensjonsstart gir modellen omtrent
19 300 kroner i mÄneden hvis du vil bevare formuen, og
23 700 kroner hvis du er villig til Ă„ bruke den ned til en halv million. Forskjellen er nesten
4 400 kroner hver mÄned.
Det er ikke opplagt hvilket alternativ som er best. Kanskje du Ăžnsker Ă„ bevare penger til senere eller til arv. Kanskje du heller vil bruke mer mens du har god helse og mange planer. Uttaksmodellen hjelper deg Ă„ se hva valget betyr i kroner og Ăžre, men er ingen plan tilpasset den enkelte.
đ Slik mĂ„ tallene leses
Dette er regneeksempler, ikke en fasit for aksjemarkedet. Jeg har lagt til grunn en helt jevn avkastning pÄ 8 % hvert eneste Är. I virkeligheten kan bÞrsen stige mye ett Är og falle kraftig det neste. SÊrlig nÄr du tar ut penger, kan bÞrsfall tidlig i perioden fÄ stor betydning. Da kan du bli nÞdt til Ä selge fondsandeler nÄr verdiene er lave.
Tallene er dessuten fÞr skatt, kostnader og inflasjon. Inflasjon betyr at prisene vanligvis stiger over tid. Derfor vil tre millioner kroner om 40 Är kjÞpe mindre enn tre millioner kroner i dag. Et fast uttak pÄ 20 000 kroner i mÄneden fÄr ogsÄ gradvis mindre kjÞpekraft.
Det er ogsÄ verdt Ä huske at en 20-Ärig plan ikke er nok for alle. Mange vil leve lenger enn til 82, 85 eller 87 Är. Det kan derfor vÊre klokt Ä ha en reserve og en plan for hva du gjÞr hvis du lever lenge eller markedet utvikler seg svakere enn forventet.
đ Oppsummering: Millionene begynner med et mĂ„l
Hovedbudskapet er enkelt: Velg et sparemÄl, begynn sÄ tidlig du kan, spar jevnlig og gi aksjefondene tid. SmÄ belÞp kan bli store over flere tiÄr nÄr avkastningen fÄr bli stÄende og arbeide videre.
John Bogle, en av pionerene bak indeksfond, sa det slik:“Time is your friend; impulse is your enemy.”, og Charlie Munger sa en gang legendarisk: "The big money is not in the buying and the selling, but in the waiting."
Du trenger verken Ă„ spĂ„ neste bĂžrsfall eller vite hvilke selskaper som blir morgendagens vinnere. Du trenger fĂžrst og fremst en spareplan du kan leve med – ogsĂ„ i dĂ„rlige bĂžrsĂ„r. Og nĂ„r pensjonisttilvĂŠrelsen nĂŠrmer seg, trenger du en plan for hvordan du gradvis vil bruke pengene.
đ Kilder og anbefalt lesing
đ Mine enkle rĂ„d for langsiktig fondssparing
- đ§ FĂžlg planen din.
- đ° Spar regelmessig og automatiser sparingen.
- đ Spre investeringene.
- ⏳ Gi investeringene tid.
- đĄ️ Bestem pĂ„ forhĂ„nd hvor mye risiko du skal ta.
- đ§ Ikke la kortsiktig markedsstĂžy styre langsiktige beslutninger.
Lykke til! đ
Med vennlig sparehilsen fra Svein – Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)
Ansvarsfraskrivelse: PĂ„ denne bloggen deler jeg kun kunnskap og erfaringer, uten Ă„ gi rĂ„d. Du mĂ„ selv ta ansvar for dine valg nĂ„r det gjelder investeringer. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Det kan forekomme feil i artiklene – jeg setter stor pris pĂ„ tilbakemeldinger dersom du oppdager noe!
Kommentarer
Legg inn en kommentar