Kan latskap være en dyd for investorer?

Det kan være at du synes denne artikkelen har en noe underlig overskrift, men av og til må det en liten vekker til for å få fram poenget. Vi skal se litt på hvordan din atferd som investor kan ødelegge avkastningen din, selv om det eneste du har forsøkt på er å være smart! Investeringsselskapet Fidelity gjorde en undersøkelse av sine kunder fra 2003 til 2013 for å se hvem som fikk best avkastning. Resultatene var ikke helt som de forventet – de to gruppene som kom best ut var enten døde eller inaktive. De inaktive hadde rett og slett glemt at de hadde aksjer eller fond!

Latskap er en undervurdert dyd for investorer!

Lesetid artikkel: 10 minutter

Artikkel er skrevet med ChatGPT som CoPilot, men kvalitetssikret av artikkelforfatter.

Bloggen A Wealth of Common Sense oppsummerte i 2021 resultatene til daytradere i ulike markeder. Resultatene var ganske nedslående:

• En studie av brasilianske investorer viste at 97 prosent tapte penger over en 300-dagers periode.
• I Taiwan så man på aktiviteten fra 1995 til 2006, og fant at kun 5 prosent av dem tjente penger.
• I USA fant man at 70 prosent tapte penger hvert kvartal, og at de fleste tapte 100 prosent av pengene innen 12 måneder.
• Nok en studie av eToros (internasjonal handlesplattform) daytradere viste at 80 prosent har tapt penger over en 12-måneders periode.

Peter Lynch forvaltet det legendariske fondet Magellan Fund hos den gigantiske forvalteren Fidelity i USA. Han forvaltet fondet fra 1977 til 1990 med en årlig avkastning på 29,2 %. Da burde jo bare kundene "seilet med" Lynch og fått denne fantastiske avkastningen, tenker man naturlig, men det skjedde ikke. 

I løpet av denne perioden på 13 år falt fondet:

• 10 % 15 ganger
• 15 % 6 ganger
• 20 % 4 ganger
• 35 % 1 gang

I følge Fidelity Investments tapte den gjennomsnittlige Magellan Fund-investoren penger under Lynchs tid som forvalter. Hvordan kunne dette skje? Jo, investorene solgte seg i løpet av denne perioden jevnlig ut og kjøpte seg inn igjen i fondet, og avkastningen Peter Lynch leverte til investorene disse 13 årene, ble ødelagt. Investorer kan derfor ødelegge egen avkastning gjennom sin atferd.

Jeg har flere ganger nevnt her på bloggen at jeg følger Brian Feroldi på Twitter/X. Denne uken postet han følgende tekst, som han illustrerte med bildet under:

"Den største trusselen mot vår avkastning er vår investoratferd"

Brian Feroldi på Twitter/X

Dette viser samme poenget på en annen måte: Det er vanskelig for den gjennomsnittlige investorer å oppnå indeksens avkastning, på grunn av atferden og trangen til hele tiden å gjøre noe.

Den kjente økonomen Benjamin Graham har sagt:

"The investor's chief problem — and even his worst enemy — is likely to be himself."

Morgan Housel, som er forfatter av boken "The Psychology of Money" legger også mye bra tidløs investorvisdom ut på Twitter/X. I 2017 siden la han ut denne tweeten, som jeg mener setter det hele på plass for oss som investorer:

Så rett forstått kan latskap lønne seg! Gjennom jevnlig sparing og deretter å gjøre ingenting! Dette har Charlie Munger, partneren til Warren Buffett i Berkshire Hathaway, uttrykt klokkeklart:

Så enkelt og så vanskelig på samme tid!

Samtidig skal vi ikke glemme at det å lykkes med investeringer også krever investering i kunnskap og innsikt. Det er selvsagt ikke denne type latskap vi ønsker å framelske med denne artikkelen, men kanskje å gjøre deg kjent med at den iboende trangen til å handle og gjøre noe, ikke alltid er positiv for porteføljen din. Den godeste Charlie Munger har jo også sagt og det stiller jeg meg selvsagt 100 % bak:

"Those who keep learning will keep rising in life. If you keep learning all the time you have a huge advantage. You don't have to be brilliant, only a little bit wiser than the other guys, on average, for a long, long time. People calculate too much and think too little."

Hvorfor er det så slik at vi må gjøre noe?

Det er forsket mye på dette og du kan blant annet finne mye interessant i artikkelen: "Småinvestorenes psykologi: Hvorfor blir ikke avkastning på aksjer som forventet?" (Magma). Jeg skal ta med et lite sitat fra denne artikkelen, som henviser til aktuell forskning på området:

"De Bondt (1993) undersøkte 38 000 prediksjoner av aksjekursenes utvikling blant 125 småsparere i USA i perioden 1987–1992. Han fant at småsparere typisk forventet at trender skulle fortsette, og at deres forventninger ble mest påvirket at utviklingen de 100 forutgående handelsdagene. Småsparerne var optimister når aksjekursene var stigende, og pessimister når aksjekursene falt. I tillegg undervurderte de fleste graden av prisvariasjon i markedet. De Bondt undersøkte også forventningsdannelsen til profesjonelle investorer, og fant at disse oppførte seg motsatt av småsparerne: Dersom kursene hadde gått opp, forventet de en negativ fremtidig kursutvikling. Denne forskjellen i forventningsdannelsen kan være en viktig forklaring på forskjellen i gjennomsnittlig avkastning for henholdsvis småsparere og profesjonelle meglere."

Storebrand sier i en artikkel: "Latskap er en dyd"! Og rett forstått er det presist formulert. Og Storebrand sier det slik, når vi tar med hele konteksten: "Teknologien for å utføre handler har løpt fra privatinvestorer for lenge siden. High Frequency-trading (algoritmer som kan utføre flere hundretusen handler i sekundet) ligger milevis foran enhver privatinvestor som prøver å utnytte feilprisinger i markedet. Handler kan nå utføres på ca 1/64 av en milliondels sekund (smartasset.com) – lykke til med å slå det! Den gode nyheten er at du som investor ikke trenger å jobbe hardere, være raskere eller bedre enn markedet for øvrig. Jo mer du prøver på det, jo verre vil det gå. Latskap er en dyd i denne sammenhengen."

Hva er så egentlig vårt problem?

Peter Warren, som er en kjent norsk investor, har en gang sagt i et foredrag: "10 % av avkastningen skyldes en god evne til å analysere riktige selskaper, mens hele 90 % skyldes adferden i ettertid". Kognitiv psykologi kan lære oss mye om atferden i ettertid og det er temmelig sammensatt. Vi skal ta utgangspunkt i en artikkel i bladet Magma, som er et tidsskrift for Econa, der vi får en innføring i hvilke tankefeller vi som investorer kan gå i, og som ofte fører til overilt handling.

Jeg liker denne grafen, da den viser hele registeret både proffe investorer og vi som småsparere opplever. Meget nyttig illustrasjon og greit å ha i "bånn" når vi skal se på de ulike tankefellene vi kan bli fanget av, når vi forsøker å få mest mulig ut av sparepengene våre.

The 14 Stages Of Investing Psychology

All-inn-fellen. Man er for snever i sine investeringer og gjør ikke tilstrekkelig diversifisering. Man satser alt på en aksje eller et aksjefond, og er prisgitt at det går bra med denne ene investeringen. Da tar man ofte for høy risiko.

Høy-pris-fellen. Undersøkelser viser at amerikanske privatinvestorer typisk går inn i aksjemarkedet etter store kursoppganger. Dette gjelder spesielt førstegangs kjøpere. 

Salgs-fellen. Det viser seg at småsparere ofte realiserer gevinster for fort og venter for lenge med å realisere tap. "Det er solide akademiske bevis på at investorer skader brutto- og nettoresultater ved å handle ofte, et symptom på høy selvsikkerhet når det gjelder egen evne til å velge vinneraksjer, obligasjoner eller fond – og selge dem til rett tid." (Morningstar)

Risiko-fellen. Mange nye privatinvestorer har en tendens til å spre risikoen for lite. 

"Nobelprisvinneren i økonomi, Herbert Simon (1955), påpekte at folk ikke alltid prøver å optimere, men at de satisfierer. Det vil si at en ikke alltid leter etter det beste alternativ, men velger det første man finner som er godt nok." (Magma) Dette kan eksempelvis forklare hvorfor folk ikke gidder å selge andeler i fond med dårlig avkastning, og reinvestere disse i fond med god avkastning. 

Selektiv-hukommelse-fellen. De fleste mennesker er selektive i sin informasjonsinnhenting. Med mye støy - fra alle kanter (media, eksperter mv) - kan det være vanskelig å skille det vesentlige fra det uvesentlige, og man kan risikere å overse noe viktig. Det er derfor lett for oss å bruke tommelfinger regler, for å forenkle beslutningene våre. Det kan lede til feil beslutninger. Magma nevner her et konkret eksempel: "Hvis et selskap nettopp har blitt omtalt i media, er det større sannsynlighet for at en investor husker selskapet og derfor vurderer aksjen. Dersom selskapet i tillegg har blitt omtalt som en suksess, er det også mer sannsynlig at investoren vil ha positive forventninger til aksjekursutviklingen." Dette er vel noe flere av oss kan kjenne oss igjen i!

Overmot-fellen. Vi hopper rett på konklusjoner uten å ha nok informasjon. Charlie Munger, en av verdens mest kjente investorer, har brukt svært mye tid på å snakke om de psykologiske fallgruvene for investorer. Han sier at hvis vi får for mye informasjon og graver oss ned i detaljer, kan vi risikere å miste det store bildet. Samtidig sier han at vi også har en tendens til å ta forhastede beslutninger basert på for lite informasjon, grunnet alt for stor tro på våre egne evner som investorer. I disse tilfellene blir beslutningene basert på alt for tynt faktagrunnlag. Det er svært interessant at det viser seg at jo mindre du vet, jo mer selvsikker har du en tendens til å være, og motsatt. Folk har også en tendens til å være mer selvsikre når spørsmålene blir vanskeligere. 

Ekstrapolasjons-fellen. Hva er nå dette for noe? Ekstrapolering av forventninger betyr at man forventer at utviklingen fremover vil være lik utviklingen man har observert i den nærmeste fortid – at historisk utvikling er representativ for fremtidig utvikling. Konsekvensen er at en er optimistisk i stigende markeder og pessimistisk i fallende markeder. Rent praktisk innebærer dette at en hele tiden bytter til det fondet eller den aksjen som har steget mest den siste tiden. Jo flere som følger strategien, jo bedre fungerer den. Forventingene blir som en selvoppfyllende profeti. Problemet med denne strategien er at man antakelig kjøper dyre aksjer eller fondsandeler, fordi en kjøper de som har steget mest. Kjøper en rett før forventingene til kursutviklingen snur, er risikoen stor for tap.

Bekreftelses-fellen (confirmation bias). Dette går ut på at vi har en tendens til å søke informasjon som bekrefter de antakelser vi har. Tilsvarende kan man ha en antakelse om at en ser mønstre i aksjeprisenes utvikling, selv om prisenes utvikling er tilfeldig.

Støy-fellen. Dette er et stort problem for de fleste av oss i dag, med den tilgang til sosiale medier, apper, varslinger og nyhetsoppslag, som hele tiden plinger inn på smarttelefonen. Flere mener at vi burde, ikke minst når markedet faller, holde oss litt unna nyhetsstormen som raser rundt oss. De latterlige oppslagene i tabloidavisene om store børsfall, når børsen så langt en dag har falt knappe 2 %. Dette påvirker oss. Til å ta feil og forhastede beslutninger. Finanspressen er tidvis ikke noe særlig bedre. Og heller ikke alle disse verdens ekspertene som den ene dagen sier kjøp og den neste selg.

Flytt derfor fokuset over på det du kan kontrollere!

Du kan ikke kontrollere avkastningen. Den svinger med markedet, som ikke er mulig å forutse.
Du kan kontrollere risikoen, kostnadene, spareraten, atferden og tidshorisonten som investor. 

Fokuser på det!

Kilde: Fokuser på det du kan kontrollere – ikke avkastningen

Min konklusjon på for henter jeg hos John Bogle, indeksfondets far:

"The winning formula for success in investing is owning the entire stock market through an index fund, and then doing nothing. Just stay the course."

Oppsummering

Selv om du prøver å være en smart investor, kan din egen atferd ødelegge din avkastning. Dette framkommer tydelig i flere studier og gjennom forskning:

1. Inaktive investorer og de som har glemt aksjer eller fond har ofte hatt bedre avkastning enn de som aktivt handler. Latskap er ingen dyd, men å ikke gjøre noe kan være det aller smarteste!
2. Daytradere har vist seg å ha lav suksessrate, med høy andel som taper penger over tid.
3. Selv en legendarisk fondsforvalter som Peter Lynch kunne ikke gi god avkastning til investorene på grunn av deres egen atferd med hyppige kjøp og salg.
4. Investorer har en tendens til å overreagere på markedstrender, følge media og eksperter ukritisk, og handle basert på følelser som frykt og overmot.
5. Forventningsfeil og selektiv hukommelse fører til at investorer ofte tar feil beslutninger, spesielt når de hopper inn og ut av markedet basert på kortsiktige trender.

For å unngå disse fellene, anbefales det å fokusere på det du kan kontrollere, som å diversifisere porteføljen, minimere kostnader og opprettholde en langsiktig investeringsstrategi. Å eie hele markedet gjennom et indeksfond og unngå hyppige handler, kan være en smart investeringsstrategi.

Med vennlig sparehilsen fra Svein - Consilum Futurum! (planlegg for framtiden)

Ansvarsfraskrivelse (disclaimer): På denne bloggen gir jeg ingen råd, men deler kunnskap og erfaringer. Du må gjøre dine egne valg når du skal gjøre dine investeringer. Agerer du på synspunkter eller kommentarer på bloggen, må du ta ansvar for det selv. Det kan også oppstå feil i artiklene, da detaljene til tider er mange og noe kan "glippe". Da er jeg takknemlig for tilbakemelding på det!