Denne artikkelen handler ikke egentlig om fond. Den handler om oss — om hvordan tusenvis av norske spareavtaler, i sum, oppfører seg som én stor organisme når verden blir urolig. Gjennom 2026 har vi fått servert det ene dramaet etter det andre: frykt for en KI-boble i januar og februar, uro rundt Donald Trumps tollutspill, geopolitisk spenning i Midtøsten, rekordhøye gullpriser, en europeisk opprustning uten sidestykke — og eksperter som med jevne mellomrom har fortalt oss hva vi burde gjøre med sparepengene våre. Jeg har fulgt fondsmarkedet i mange år, og har lenge hatt en mistanke om at norske fondskunder — akkurat som investorer flest — har en snev av saueflokk-mentalitet : vi kjøper gjerne det som nettopp har steget, og selger gjerne det som nettopp har falt (eller sluttet å stige like fort). I denne artikkelen har jeg forsøkt å teste akkurat den hypotesen, måned for måned gjennom 2026. 📖 Lesetid: ca. 16 minutter. Artikkelen er skrevet med støtte fra AI-verktøyet Claude , ba...
«If you fail to plan, you are planning to fail.» (Benjamin Franklin) På Fondsbloggen for folk flest har jeg skrevet mye om fond, spareavtaler, diversifisering og hvordan kunstig intelligens kan brukes gjennom spareløpet. En viktig forskjell mellom gode og dårlige sparevaner er ofte evnen til å legge en plan – og ha disiplinen til å følge den . I denne artikkelen skal jeg ikke skrive om hvilke fond du bør vurdere å eie eller hvordan du bør vekte dem. Det er noe hver enkelt må finne ut av selv, gjerne med hjelp fra en rådgiver eller – som jeg selv har skrevet mye om – med støtte fra KI-verktøy. I stedet handler denne artikkelen om noe mer grunnleggende: hvorfor selve det å ha en dokumentert plan, og disiplinen til å følge den, er kanskje det viktigste verktøyet du har som langsiktig sparer. Det er lurt å stille seg følgende spørsmål og ha en plan som svarer på dem: Hvorfor sparer jeg? Hvor lenge skal jeg spare? Hvor mye skal jeg spare? Hvor stor risiko skal jeg ta? Hva skal jeg ...